Måltider

For urolige barn som sliter med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblematikk, blir det viktig å spørre seg hva som er målet med måltidet som aktivitet?

Er det at barnet skal bli mett, eller er det at barnet skal lære seg å smøre sin egen mat, bordskikk, turtaking og så videre? Det er hensiktsmessig at du som er barnehagelærer, reflekterer over hvilke mål du skal prioritere til enhver tid for det enkelte barnet.

Et barnehagemåltid er en kontekst med mange «høyverdige målsetninger». Måltidet kan for enkelthetens skyld deles i to.

Den første delen er vanligvis godt strukturert og rutinepreget. Alle barna har faste plasser, det synges for maten, og det er ofte gode rutiner og prosedyrer for hvordan man ber om eller blir servert mat fra de voksne. Barnet skal lære seg bordskikk, turtaking, de skal lære å «spørre pent..», de skal bli mette, de skal øve på å smøre sine egne skiver, tømme melk i glasset og så videre. For mange barn er det uproblematisk å ha alle disse målene. For barn med uro og oppmerksomhetsvansker, ser vi ofte at denne første delen av måltidet fungerer godt.

Problemene oppstår når de går over i den andre delen av måltidet, der det mer rutinepregede tar slutt, og strukturen blir friere. I denne delen av måltidet stiller barnehagen vanligvis større krav til barns sosiale ferdigheter og språk- og kommunikasjonsferdigheter. Studier viser at barn med ADHD ofte har store språkvansker. Språkvanskene hos disse barna skiller seg likevel fra barn med spesifikke vansker, da barn med ADHD først og fremst har store vansker knyttet til språkets pragmatiske side. Pragmatiske språkvansker handler i hovedsak om den sosiale bruken av språket, og i mindre grad om den tekniske delen av språket. Barnets sosiale ferdigheter vil på bakgrunn av dette bli påvirket av deres evne til å forstå språkets pragmatiske side.

Organisering

Hvis du har barn med uro og konsentrasjonsvansker i gruppen, blir det viktig å vurdere om det er behov for å gi innhold og en forutsigbar struktur til den andre delen av måltidet, slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk. Når det gjelder organisering av måltidene, er det mange spørsmål som bør overveies og drøftes i personalgruppen. Her er noen forslag til drøfting som bør være bevisste valg om hvilken organisering dere velger, og hvorfor.

• Hvis det alltid oppstår problemer under måltidet etter en gitt tid, kan det indikere at måltidet varer for lenge?
• Hvis et barn har problemer med å sitte stille etter at det er ferdig med å spise, hvor lenge skal et måltid da vare?
• Vil det stille mindre krav til «small talk» hvis den andre delen av måltidet får innhold som høytlesning, fortelling og leker som «Mitt skip er lastet med»?

Mange urolige barn med manglende impulskontroll fremstår ofte som klønete eller vimsete motorisk. De dulter lett borti ting eller andre personer, de kan ha vansker med å bruke riktig «kraft» i ulike bevegelser og handlinger, eller de kan velte ting eller søle mye. Det er derfor viktig å reflektere over barnets plassering.

• Det skaper forutsigbarhet når barna har faste plasser. Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro og oppmerksomhetsvansker, sitter ved en ende. Du bør også vurdere hvilke barn som sitter sammen og har positiv innvirkning på hverandre. Er det lurt at et urolig barn sitter ved siden av deg som er voksen, slik at du kan være i beredskap og forebygge?
• Har barnet god nok plass rundt seg? Kan du fjerne ting på bordet som barnet kan velte eller dulte borti? Går det bedre hvis barnet har kopp med drikkelokk på (vurder først om det er stigmatiserende)? Blir det lettere hvis fat og glass er av type «anti-skli»?

Voksenrollen

Dersom barnet sliter i den delen av måltidet som krever mer «small talk», kan det være viktig å reflektere over hvordan du som voksen i større grad kan involvere deg i samtalen uten å ta full styring. Drøft med kollegene dine hvordan dere kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker å holde tråden.

• Kan det kompensere for et barns vansker hvis dere forenkler og oppsummerer det de andre barna sier?
• Hvordan kan dere oppsummere og forklare ting dersom det barnet sier, er tvetydig?
• Hvordan kan du som er voksen, hjelpe til med turtaking?
• Hvordan kan du bidra til at det er en viss struktur i samtalen?
• Hvordan kan du hjelpe til med å avgrense tema i samtalen?