Tolkning

Når et barn oppnår mindre enn 15 poeng, betyr dette at barnehagelærer rapporterer om få eller ingen vansker. Poengskåre under 15 poeng har vi derfor kalt for normal variasjonsgruppe.

Med «normal variasjonsgruppen» mener vi barn som ser ut til å fungere uten å ha store vansker med konsentrasjon, oppmerksomhet og kontroll og regulering.

Kartlegg ved uttalt bekymring

Når et barn har gjennomført denne kartleggingen, er det som regel på bakgrunn av at det foreligger en bekymring for barnet. Kartleggingsverktøyet kan du som er barnehagelærer, benytte overfor barn du har en uttalt bekymring for. Når barnet har gjennomført kartleggingen, er det med andre ord en grunn til dette.

Gjør deg kjent med tiltak

Dersom du har gjennomført kartlegging av et barn og fått et resultat i «normal variasjonsgruppe», kan dette være en tilbakemelding om at vanskene ikke ser ut til å være så store som du kanskje har vært redd for. Dette kan være en viktig tilbakemelding, og det kan gi deg trygghet i arbeidet med barnet. Vi oppfordrer deg likevel til å se på tiltakene som følger denne nettressursen. Kontinuerlig arbeid med dette vil kunne bidra til å økte kvaliteten i barnehagen din.

Lytt til magefølelsen ‒ ha god dialog med foresatte

Samtidig er det viktig å understreke at dette også kan gi en falsk trygghet. Dersom du etter gjennomføringen likevel har en magefølelse som tilsier at barnet ikke har det bra i barnehagen, og at barnet strever i læring og lek med andre, oppfordrer vi til å ta bekymringen på alvor. Først og fremst oppfordrer vi til å få på plass en god dialog med foresatte. Alle kartleggingsverktøy har sine begrensninger, og det er mulig at barnet har utfordringer som dette kartleggingsverktøyet ikke fanger opp.

Når et barn oppnår 15 poeng eller mer (92. persentil), innebærer det at du som er barnehagelærer, rapporterer om at barnet er blant de ca. 8 % av barna med mest vansker. Poengskåren 15‒34 poeng kalles for risikogruppen.

Med dette menes barn som har såpass uttalte vansker at det er grunn til følge barnets utvikling tett. En del av barna i denne kategorien vil modnes og «vokse av seg» en del av det de strever med som et ledd i den naturlige utviklingen. Likevel vet vi at en del av barna i denne gruppen står i fare for en videre negativ utvikling dersom de ikke blir møtt med tilrettelegging og oppfølging. De vil også stå i fare for å utvikle tilleggsvansker.

Vansker på spesifikke områder?

Skåren 15 og skåren 34 er begge i kategorien «risikogruppen». Det er derfor forholdsvis stor forskjell på å være i nedre del av området og i øvre del av området. Når du som er barnehagelærer skal tolke resultatene, er det også viktig å se igjennom spørsmålene i etterkant for å vurdere om barnet ser ut til å ha vansker på spesifikke områder. En del spørsmål har eksempelvis mest fokus på sosial fungering, mens andre har mest fokus på motoriske eller språklige sider ved barnets fungering. Vi gjør oppmerksom på at enkelte barn vil kunne komme innenfor denne kategorien som et resultat av eksempelvis store språklige vansker. Store språklige vansker vil naturligvis også kunne føre til at barnet strever sosialt. Det blir derfor avgjørende å vurdere hvert enkelt spørsmål i forbindelse med tolkning for å få et bilde av om vanskene er spesifikke eller av mer generell karakter.

Kjenner foresatte seg igjen?

Når du som barnehagelærer har vurdert at barnet faller inn under «risikogruppen», har du på sett og vis fått bekreftet en form for bekymring. Det å kartlegge innebærer også en etisk forpliktelse til å ta i bruk den informasjonen du får. Først og fremst vil det være helt naturlig å invitere barnets foresatte til en samtale der dere går gjennom resultatene sammen. Det vil være naturlig å undersøke om de kjenner igjen denne beskrivelsen av barnets atferd fra hjemmesituasjonen. Det er viktig å understreke at dette kartleggingsverktøyet ikke er normert for foresatte. Det innebærer at foresatte ikke kan fylle ut skjemaet for eventuelt å sammenligne resultater. Det vil også være naturlig å undersøke med foresatte hvilke strategier og rutiner de tar i bruk for at barnet skal mestre.

Tiltak med en gang

Det vil være viktig for barnets videre utvikling å sette i gang tiltak i de ulike aktivitetene barnet deltar i. Det ingen grunn til å vente med å sette i gang tiltak i håp om at vanskene skal gå over av seg selv. Pedagogisk tilrettelegging som beskrevet i denne nettressursen bør karakteriseres som bra for alle, og som nødvendig for barn som strever med konsentrasjon/oppmerksomhet og vansker med kontroll og regulering.

Vurder å kontakte PPT i dialog med foresatte

Dersom dere som arbeider i barnehagen, opplever at dere i liten grad har tilstrekkelig og nødvendig kompetanse, bør dere vurdere å gå i dialog med foresatte for å ta kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Når et barn oppnår 35 poeng eller mer (97. persentil), innebærer det at barnehagelæreren rapporterer om at barnet er blant de ca. 3 prosent av barna med mest vansker når det gjelder oppmerksomhet, konsentrasjon, aktivitetsnivå og impulskontroll. Poengskåre på 35 poeng eller mer kalles for fokusgruppen.

Dersom barn kommer i denne gruppen, er det ut fra barnehagens vurdering rimelig å anta at barnet har betydelige vansker på flere områder. For disse barna er det avgjørende å få hjelp og støtte for å mestre hverdagen i barnehagen.

Vanskelig, men viktig samtale med foresatte

Når du som barnehagelærer har vurdert at barnet faller inn under «fokusgruppen», blir det viktig å samtale med foresatte om dine vurderinger. Dette kan være en vanskelig samtale, da barnehagen i sin vurdering påpeker store og omfattende vansker knyttet til barnets fungering i barnehagen. Dersom du føler deg utrygg når du skal gjennomføre denne samtalen, bør du ta med deg en leder eller en annen kollega som kan støtte deg, slik at denne samtalen blir gjennomført på en god måte både for foresatte og for barnehagen.

I denne samtalen vil det være naturlig å undersøke om foresatte kjenner igjen denne beskrivelsen at barnets atferd fra hjemmesituasjonen og i fritiden. Det er viktig å understreke at dette kartleggingsverktøyet ikke er normert for foresatte. Det innebærer at foresatte ikke kan fylle ut skjemaet for eventuelt å sammenligne resultater. Det vil også være naturlig å undersøke med foresatte hvilke strategier og rutiner de tar i bruk for at barnet skal mestre.

Gå i dialog med foresatte om å kontakte PPT, og hvorfor

Når barnet vurderes å ha så store vansker (97. persentil), bør du også gå i dialog med foresatte om å kontakte PPT. Årsaken til at barnet strever i så stor grad, kan ikke kartleggingen som er gjort, si noe om. Barnet kan streve som et resultat av både nevrobiologiske forhold, relasjonelle eller traumatiske forhold, men det kan også være en indikator på og et uttrykk for at læringsmiljøet i barnehagen eller på avdelingen, er uheldig. I samtale med foresatte kan det derfor være lurt å påpeke at en kontakt med PPT først og fremst handler om at barnehagen ønsker hjelp til å legge bedre til rette for barnet i barnehagen. Et annet viktig argument for at det kan være klokt å kontakte PPT, er at barnets overgang til skole vil kunne forberedes og tilrettelegges på en bedre måte. Dette vil være avgjørende for å få til størst mulig grad av mestring på skolen fra første dag.

Iverksett tiltak

Det viktigste og mest avgjørende for barnets videre utvikling blir å sette i gang tiltak i de ulike aktivitetene barnet deltar i. Når det kommer til pedagogisk tilrettelegging, er det ingen grunn til å vente i håp om at vanskene skal gå over av seg selv. Det er heller ingen grunn til å vente til PPT eller andre skal uttale seg eller vurdere situasjonen. For barn med så store vansker (97. persentil), handler det om å komme i gang med tiltak «i morgen». Pedagogisk tilrettelegging som beskrevet på denne læringsressursen, bør karakteriseres som bra for alle og nødvendig for barn som strever med konsentrasjon/oppmerksomhet og vansker med kontroll og styring.

Opplegg er individuelle

Det er viktig å påpeke at det ikke finnes «one size fits all»-tiltak overfor barn med denne problematikken. Det er derfor snakk om å «skreddersy» individuelle opplegg til det enkelte barnet. Arbeidet med tiltak og tilrettelegging bør derfor gjøres på en strukturert og utprøvende måte i tett samarbeid med foresatte og eventuelt PPT.