Samisk forståelse av funksjonsnedsettelser

I møte og kommunikasjon med hjelpeapparatet står samer med funksjonsnedsettelser overfor de samme utfordringene som majoritetsbefolkningen, men også noen særskilte utfordringer knyttet til samiske kultur, språk og levesett. 

Hjelpeapparatet kan ha mangelfull kunnskap om og forståelse for hvordan samer tradisjonelt

  • forstår og kommuniserer om sykdom, funksjonsnedsettelse og behandling
  • kommuniserer
  • er opptatt av å klare seg selv og ikke belaste andre

Kulturforskjeller og tilpasningsbehov

Tradisjonelt har mange samer sett på funksjonsnedsettelser som en del av den naturlige variasjonen blant mennesker. Derfor har de ofte hatt en holdning om at funksjonsnedsettelser eller andre vansker ikke nødvendigvis er noe vi må dokumentere eller rette opp i. En person med lese- og skrivevansker kunne tradisjonelt bli oppmuntret til mer praktisk relatert arbeid i stedet for å øve opp ferdigheter i lesing og skriving.

Hjelpeapparatet har ofte tilbudt standardiserte tjenester tilpasset majoritetssamfunnets behov med sterkt fokus på diagnoser og funksjonsnedsettelser. Slike tjenester er ikke tilstrekkelig tilpasset samisk tenkesett, verdier og holdninger.

Det er viktig med forståelse for at det kan finnes kulturforskjeller i hvordan ulike typer utfordringer blir definert og omtalt, og for hvilke løsninger som har vært vanlig i kulturen for å møte dette.

Kommunikasjonsform og forutsetninger for dialog

Hjelpeapparatet har ofte en direkte kommunikasjonsform med oppriktig, klar og tydelig fremstilling. Samisk kommunikasjonsform kan være mer indirekte. Det betyr at hjelpeapparatet må forstå den underliggende meningen både i det som sies og ikke sies. Dersom personen for eksempel velger å svare med en tydelig taushet, kan det bety at han eller hun er sterk uenig i det som blir drøftet.

Noen samer kan oppleve den direkte kommunikasjonsformen med hjelpeapparatet som vanskelig. Det kan skyldes at hovedfokuset ligger på barnets vanske og lite på samiske forståelsesmåter. I tillegg snakker ofte hjelpeapparatet og brukere svært forskjellige språk. Det innebærer at partene i enda større grad kan forstå begreper og uttrykk forskjellig. Noen samiske familier kan også ha en høy terskel for å ta kontakt med hjelpeapparatet. 

Samer kan være mer tilbakeholdne med å utlevere seg og snakke direkte om sykdom, særlig i fellesskap. Mange henvender seg først og fremst til nærmeste familie, som ofte bidrar mest når de har behov for hjelp. Det er samisk tradisjon og en sentral verdi å ta vare på hverandre og klare seg selv. Situasjoner rundt samer med funksjonsnedsettelser avhenger av mange faktorer, for eksempel:

  • språk
  • oppvekstsvilkår
  • tilknytning til egen samisk bakgrunn
  • kjønn
  • type funksjonsnedsettelse
  • alder
  • bosted

For å få til et godt samarbeid med familien bør fagpersoner ha kunnskap om samisk språk, kultur og identitet for å i større grad å tilpasse «standardiserte tjenester» til samisk bakgrunn. Det bør være et spesielt fokus på gode relasjoner, trygghet og tillit. Løsningene bør også ta hensyn til samisk språk og kultur og tilpasses lokale behov og forhold.

Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) kan bistå kommuner og fylkeskommuner med å gi likeverdige og tilpassede tjenester til samiskspråklige barn og unge med særskilte behov. Det blir gjort i et tett samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.