Utvikling av samiske lærings- og kartleggingsressurser

De utvikler og tilrettelegger samiske lærings- og kartlegginsressurser for samiske barn med særskilte behov. Selv om det er få det gjelder, må de dekke et bredt område.

Tor Persen og Kirsten Wirkola har i over 25 år jobbet innen det spesialpedagogiske feltet, og da spesielt med å tilrettelegge og lage samiske læringsressurser og kartleggingsmateriale. Sammen har de stått for mesteparten av spesialpedagogiske lærings- og kartleggingsressurser vi finner i dag. Gjennom årene har det blitt til mer enn 100 ressurser.

Tor og Kirsten med et utvalg av læringsressurser de har utviklet

– Da vi begynte, fantes det bare noen få bøker beregnet for barn med spesielle behov, som f.eks. tre bøker på samisk som Inger Seierstad hadde skrevet for spesialundervisning, forteller Wirkola.

Utvikler for de minste gruppene

I dag er det omtrent 2250 elever som har samisk som fag i skolen. Av disse har omtrent 90 elever sørsamisk og 96 elever lulesamisk, resten har nordsamisk. Under halvparten av alle elevene som har samisk i skolen har det som førstespråk, men de resterende har det som andrespråk.

– Utfordringen er at vi jobber med elever som tilhører lavfrekvente grupper, og at vi har elever med veldig forskjellige behov. De representerer alle fagavdelingene i Statped samtidig som det spesielt på lule- og sørsamisk ikke er så mange samisktalende barn med spesielle behov. Noen ganger kan det være snakk om bare en person, og det er utfordrende å forklare hvorfor vi trenger læringsressurser. Derfor må vi tenke veldig bredt når vi utvikler læringsressurser slik at de kan brukes for flere brukere og tilpasses blinde samtidig som de også kan brukes f.eks. i begrepsopplæringa for andre barn, sier Persen.

Utvikler det sammen

Persen og Wirkola er begge spesialpedagoger. Persen har bakgrunn som lærer med tilleggsutdanning i IKT og samisk, og Wirkola har IKT, matematikk og samisk i tillegg. Men de er avhengige av ressurs- og fagpersoner for å kunne utvikle materiell til et så bredt område som de gjør. – Det er veldig lite forskning på samisk spesialpedagogikk, derfor jobber vi sammen med språkforskere som Ole Henrik Magga og Nils Øyvind Helander, for å nevne noen. Ellers samarbeider vi også med forskjellige kompetansesentre og har et veldig godt samarbeid med Samisk lesesenter og Opplæringsavdelingen på Sametinget.

Ark fra aktivitetspermen for matematikk i barnehagenAv og til skjer utviklingen også i et samarbeid med dem som skal bruke læremiddelet. Etter en forelesning om matematikk i barnehagen kom det fram at det var et behov for mer fokus på faget. Wirkola og Persen samarbeidet med de ansatte og kjøpte dem fri for en periode for å jobbe sammen i et prosjekt.

– Det endte opp med en ressursperm for barnehager som er basert på barnehagens årshjul. Det er utviklet spesielt for den barnehagen, men kan overføres til andre også. Vi har allerede fått forespørsler om det er mulig å oversette den til norsk, forteller Wirkola.

Ikke bare å oversette til samisk språk

Det finnes mange gode lærings- og kartlegginsressurser, men de må tilrettelegges og standardiseres for kunne bli brukt for samiske elever. Tilretteleggingen handler ikke kun om å oversette språklig, men også om å tilrettelegge kulturelt.

I kartleggingsverktøyet for språkforståelse, SIM, brukes det to bilder med forskjellige motiver. Det leses en påstand for barnet og man skal observere hvilket bilde barnet velger til å passe med påstanden. I arbeidet med å tilrettelegge dette verktøyet måtte Persen og Wirkola få tegnet helt nye bilder som var kjent for samiske barn. I tillegg skulle de standardisere verktøyet, slik at man var sikker på at det målte det som var hensikten. Da måtte de ut til alle samiske barnehager i Norge.

– Når vi tilrettelegger læringsressurser og kartleggingsmateriell, bruker vi ofte bare grunnideen og bygger ut ifra den. Det som er morsomt, er at det er et utviklingsarbeid. Man må ofte bruke sin egen kunnskap og finne ut hvordan man skal løse det. Det er ikke bare å oversette kartleggingsmateriellet, for samisk tilhører en helt annen språkgruppe enn norsk. I Norge har vi som kjent tre ulike samiske språk som er så ulike at vi også må utvikle læringsressursene på tre språk; nord-, lule- og sørsamisk, forteller Wirkola.

Tre forskjellige språk, og mange dialekter

SEAD utvikler nå en applikasjon som skal brukes for lyttetrening etter at elever har fått cochleaimplantat. Applikasjonen leser opp ord med forskjellige lengder og stavelser, men de skal ligne på hverandre. Dette skapte utfordringer for Persen og Wirkola, fordi enkelte ord i de nordsamiske dialektene er såpass forskjellig at de ikke kunne bruke bare en dialekt.

Et eksempel er ordene “Sáibma” (fiskenett) og “siibma” (fiskeline). De stammer fra dialekter øst for Kautokeino, mens i Kautokeino sier man “fierbmi” (fiskenett) og “gárdni” (fiskeline).

– Man må virkelig ha kunnskap om språket for å kunne lage slike apper. Dette passet ikke inn i måten systemet til lyttetreningen var lagt opp til, så vi måtte løse det ved å ha to forskjellige dialekter i applikasjonen, sier Wirkola.

Ny teknologi, nye muligheter

Skjermdump fra aábc sánit applikasjonenTeknologiutviklingen åpner nye muligheter for utviklingen av læringsressurser, spesielt digitale ressurser. Tidligere var det vanskelig å lage samisk innhold fordi de samiske bokstavene som š, ŧ, ŋ ikke kunne brukes.

– Det som er bra med applikasjoner er at de kan oppdateres kontinuerlig, slik at innholdet holdes oppdatert. Når vi nå jobber med applikasjoner, sikrer vi alltid support for fem år framover for å kunne oppdatere, forteller Persen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!