For å lære språk må man ha tid og erfaring med å høre og bruke det. Slike erfaringer går både på hvor lenge man har hatt erfaring med språket kvaliteten av erfaringen. Det vil si
- hvor intensiv læringen har vært
- hvor aktiv barnet har vært i dialog og utforskning av språket
- hvilket innhold man har brukt språket om
Når et barn har spesialpedagogiske behov er det spesielt viktig at både foreldre og andre som er sammen med barnet, bruker et godt og rikt språk. Dette gir de beste muligheter for lærende samspill og god språkutvikling, som også styrker muligheter for å utvikle gode ferdigheter.
Pedagogisk tilrettelegging er avgjørende
Et barn som har et språklig utviklingspotensial til et gitt nivå på et språk, vil kunne utvikle begge språkene til dette nivået. Det er pedagogisk tilrettelegging og innhold som avgjør hvor godt barnet vil beherske språkene. Faktorer som er avgjørende er:
- hvor intensiv og systematisk undervisningen er
- graden av tilrettelegging for aktiv dialog og refleksjon
- bruk av førstespråksferdigheter og egne erfaringer
- innholdet i det som læres kombineres med systematisk språkinnlæring og at man i etterkant reflekterer over språkbruken
Hvordan lærer man best to språk?
Språkene som brukes i opplæringen må tilpasses elevenes språkutvikling, slik at de er i stand til å forstå opplæringen. Likevel skal språkkunnskapene utfordres for å utvikles.
Ved at det som skal læres blir gjort tilgjengelig og meningsfullt, kan barnet bli bevisst ferdighetene og kunnskapene det har, på tvers av språkene. Dette vil være en viktig del av det vi kan kalle metaspråklig og metakognitivt bevissthet.
En flerspråklig opplæringssituasjon hvor førstespråks ferdigheter brukes aktivt for å støtte læringen av andrespråket, ser ut til å være mest effektivt. Det kalles morsmålsaktiviserende læring. God tilrettelegging fra foreldre, barnehage og skole vil hjelpe barnet å
- kjenne igjen språklige elementer og kunnskaper på tvers av språkene
- se sammenhenger og utnytte sine førstespråklige ferdigheter og kunnskaper
Å snakke, lytte, lese og skrive på både første- og andrespråket hjelper til med å utvikle hele det kognitive systemet, fordi førstespråket gir støtte til å forstå andrespråket.
Språkbad
Språkbad er en opplæringsmodell hvor all opplæringen foregår på språket man ønsker å lære. Målet er at elevene skal høre og bruke språket så mye som mulig i en gitt tidsperiode. Det kan være en time, dag eller lengre.
I følge Egeberg (2016) foregår språkbadbasert opplæring på et annet språk enn det barnet har lært. Man “bader” barnet i det nye språket og regner med at det selv klarer å plukke opp og anvende det nye språket og lære gjennom det, uten at det legges opp til støtte i førstespråket. Språkbadbasert opplæring ser ut til å ha fungert bra i enkelte sammenhenger, mens det har fungert svært dårlig i andre. Trolig avhenger dette mye av førstespråkets status og barnets generelle språknivå og kunnskaper.
Elever som har et svakt utviklet andrespråk vil ofte ikke ha et fullt utbytte av språkbadbasert undervisning. Det er fordi eleven ikke får brukt sine språklige ressurser fullt ut. Morsmålsaktiviserende læring, hvor førstespråks-ferdigheter aktivt brukes for å støtte innlæringen av andrespråket er derfor å anbefale.
Gievrras oahpahusmodealla sámi mánáidgárddiin ja skuvllain
Inga Lill Sigga Mikkelsen
Sterke og svake modeller
I utredningen "Hjertespråket — Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk" skiller de på to forskjellige opplæringsmodeller, sterke og svake. En sterk språkmodell er i følge utvalget det Baker kaller «immersion» og som til norsk gjerne blir oversatt med «språkbad». I praksis vil det si at det minoritetsspråket som skal læres, må være det språket som brukes i klasserommet også i andre fag enn i språkfaget. En svak modell vil etter Bakers kriterier være der det kun er undervisning i minoritetsspråket noen timer i uka, men der all annen undervisning og kommunikasjon foregår på majoritetsspråket.
Språkreir
Språkreir er en opplæringsmodell hvor du tilpasser opplæringen til elevens forkunnskaper og forutsetninger. Det kan bety at du også får støtte av førstespråket, såkalt morsmålsaktiviserende læring