10 ting du bør vite om språkforstyrrelser og lesing | www.statped.no

10 ting du bør vite om språkforstyrrelser og lesing

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) er en betegnelse som brukes når barn, unge eller voksne strever med språk uten at man kjenner grunnen til dette. Barn med språkforstyrrelser strever med å forstå hva som blir sagt, og med å uttrykke sine ideer og følelser. Utviklingsmessige språkforstyrrelser ble tidligere kalt spesifikke språkvansker. DLD er en usynlig vanske som kan forveksles med oppmerksomhetsvansker eller atferdsvansker. Elever med DLD vil ofte streve med skolefaglige prestasjoner og sosialt samspill. Tilpassede tiltak og støtte vil kunne hjelpe personer med DLD å mestre skolehverdagen, sosiale settinger og et fremtidig yrkesliv.

Du kan lese mer om hva utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) er her.

  1. For mange elever med språkforstyrrelser vil vanskene kunne komme til syne gjennom leseferdighetene. Barn og unge med språkforstyrrelser har problemer med å forstå språk og med å utrykke tanker og ideer – både i muntlig og i skriftlig språk. Les mer om det her.

  2. Det er tett forbindelse mellom dysleksi og språkvansker. Elever som har språkforstyrrelser, vil også ofte oppfylle kriteriene for dysleksi. Les mer om det her.

  3. Å lese handler enkelt sett om to ting: Å kunne avkode (den tekniske siden ved lesing) og samtidig forstå det man leser. Å avkode krever blant annet fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap. Å forstå hva man leser krever forståelse for muntlig språk. Her er ordkunnskap og grammatisk forståelse særlig viktig. Elever med språkforstyrrelser kan ha vansker med både avkoding og språkforståelse. Les mer om lesevansker her.

  4. Selv om en elev leser høyt uten feil, er det ikke sikkert at hen får med seg innholdet i teksten. Elever med språkforstyrrelser kan mestre den tekniske siden ved lesingen og lese med god flyt, selv om de ikke forstår det de leser.

  5. Elever som har vansker med å forstå hva andre sier til dem vil også ha vansker med å forstå hva de leser. Elever med språkforstyrrelser kan ha et mer begrenset eller et mindre nyansert ordforråd og en svakere forståelse for ord. De kan også ha vansker med grammatikken i språket, det vil si hvordan vi hvordan vi setter sammen og bøyer ord (morfologi) og hvordan vi setter ord sammen til setninger (syntaks). Et svakt ordforråd og en svak grammatikkforståelse vil gjøre det vanskelig å forstå innholdet i en tekst.

  6. Når man skal lese sammenhengende tekst må man i tillegg til å forstå ord og setningers betydning, kunne trekke slutninger om sammenhengen mellom setningene. Dette kan elever med språkforstyrrelser ha vansker med, og det kan gjøre det utfordrende å forstå innholdet i en tekst selv om eleven forstår mange av enkeltordene isolert sett.

  7. Hos yngre elever som er tidlig i leseutviklingen viser språkforstyrrelser seg gjerne ved at de strever med å «knekke lesekoden»: Blant annet det å tilegne seg bokstaver og å huske hvilken språklyd som hører til hvilken bokstav.

  8. Hos eldre elever er det vansker med å forstå innholdet som i særlig grad kan påvirke lesingen. Kravene til tekstforståelse øker med alder, og det blir mer synlig at eleven har et mindre, eller mindre presist, ordforråd og svakere grammatikkunnskap enn jevnaldrende. Dette kan påvirke leseflyt, men vil i særdeleshet gjøre at elevene sliter med å forstå det de leser.

  9. Vær oppmerksom på elever som skårer lavt på leseprøver: det kan være en språkforstyrrelse som ligger bak. Det er heller ikke uvanlig at en elev har utfordringer med både avkoding og forståelse i leseprosessen. Dermed er det som oftest behov for en bredere språkutredning av elever somt strever med lesing.

  10. Språkforstyrrelser kan lett misforstås som, eller føre til, andre vansker. Riktig støtte kan minske risikoen for at det fører til alvorlige lese- og skrivevansker eller fagvansker, samt sosiale-, emosjonelle og atferdsmessige vansker.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!