Hvordan tilrettelegge for et godt språkmiljø for barn med DLD? | www.statped.no

Hvordan tilrettelegge for et godt språkmiljø for barn med DLD?

Disse tiltakene er anbefalt benyttet av lærere, spesialpedagoger, foreldre og andre som omgås eller samtaler med personer med språkvansker. Tiltakene vil kunne ha effekt for barn, unge og voksne med språkvansker ved at de indirekte avhjelper språkvanskene, ved blant annet å støtte underliggende evner og ferdigheter som er språkrelevante.

Tid og tempo  

Barn med språkforstyrrelser kan ha behov for ekstra tid til å ta imot, bearbeide og gi respons ved språklig aktivitet. Det er for eksempel viktig å ha et tilpasset taletempo i samtaler med barn, unge og voksne med språkvansker, nettopp for å gi de nok tid til å prosessere språket.  

God lytting  

Gode lytteforhold uten mye bakgrunnsstøy og auditive forstyrrelser gir gode utgangspunkt for språklæring.  

Struktur   

Barn med språkvansker vil profitere på at man har en tydelig og ryddig struktur i samtaler og ved annen språklig aktivitet. Da blir det lettere å ta felles fokus og rette oppmerksomheten sin mot språket.  

Visuell støtte  

Bruk av tankekart, bilder, tegn, symboler og konkretisering støtter generelt sett den verbale funksjonen. Det er viktig å tilpasse visuell støtte etter synsmessige forutsetninger, noen har for eksempel behov for tydeligere kontraster eller økt størrelse på bildemateriell. Ved lese-skriveinnlæring skal man være forsiktig med bruk av symboler utenom selve grafemene (skrifttegnene), da elevene først og fremst skal knytte grafem til fonem (språklyd) for å bli gode fonologiske lesere (avkodere). Forskning har vist at utstrakt bruk av symboler kan forstyrre denne prosessen.   

Bruk av tankekart  

Bruk av tankekart gir visuell støtte til alt læringsarbeid, og kan hjelpe til med å sørge for at ord og begreper blir lagret presist og ryddig i leksikon i hjernen. Dette kan igjen føre til at ord og begreper blir lettere å hente frem igjen, og kan slik lette både forståelse og produksjon av språk. Vi anbefaler derfor bruk av tankekart ved verbale aktiviteter og læringsarbeid. Her er eksempel på hvordan man kan bruke analoge og digitale tankekart i arbeid med barn med språkvansker.  

Tilpasset kompleksitet i språket  

Lengre setninger og mer komplekst språk gjør det vanskeligere å prosessere språket. Vi anbefaler derfor å tilpasse språket til mottaker med tanke på lengde av setninger og kompleksitet.  

Lek og sosialt samspill med jevnaldrende  

Forskning viser at barn utvikler språk i leik og samspill med andre barn og voksne. Både frilek og mer strukturerte former som regelstyrte spill og aktiviteter kan øke språkferdigheter.

Arbeid med språk i naturlige settinger og/ eller eksplisitt undervisning  

Alle kan få hjelp til å “utvide” språket sitt ved å lytte til eller se en “god språkmodell” i sine naturlige settinger: En god språkmodell kan for eksempel være “korrekt ekko” og gjenta ytringer på en korrekt måte (uten å korrigere) eller bevisst benevne gjenstander og aktiviteter i dagliglivet og med det hjelpe til med å styre hva man retter oppmerksomheten mot og øke ordforrådet. Dialogisk høgtlesing har vist positiv effekt for barns språkutvikling. Erfaring med språk i ulike kontekster og variasjoner er generelt sett positivt for språkutviklinga. Barn, unge og voksne med språkvansker kan imidlertid i tillegg ha behov for eksplisitt undervisning løsrevet fra de naturlige settingene.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!