Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)
Barn, unge og voksne med utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD), tidligere kalt spesifikke språkvansker har til felles at de har vedvarende vansker innenfor ulike språkområder.
Dette kan være vansker med ordforrådet, grammatikk, sosial bruk av språk eller oppfattelse og uttale av språklyder.
Utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD) er en betegnelse som brukes når barn, unge eller voksne strever med sitt eget språk uten at man kjenner grunnen til dette. Barn med språkforstyrrelser strever med å forstå hva som blir sagt, og med å uttrykke sine ideer og følelser. Utviklingsmessige språkforstyrrelser ble tidligere kalt spesifikke språkvansker.
Forskere vet ikke nøyaktig hva utviklingsmessige språkforstyrrelser skyldes, men de vet at vanskene har en arvelig komponent. Det betyr at det er større sannsynlighet for at man kan ha en språkforstyrrelse dersom noen andre i nær familie har det. Språkforstyrrelser blir oftest først synlig i barndommen og de vedvarer inn i voksen alder. Måten vanskene kommer til uttrykk endrer seg gjennom barnets utvikling, men kjernen er den samme. Språkforstyrrelser skape utfordringer i kommunikasjonen på skolen, i arbeid og i det sosiale livet.
Alle barn med språkvansker er unike, og vanskene vil arte seg forskjellig hos hvert enkelt barn. Likevel er det noen fellestrekk som går igjen, og som gjør at vi kan anta at det kan dreie seg om språkvansker.
- Språket er forsinket sammenlignet med jevnaldrende
- Språkvanskene er det primære problemet
- Barnet/eleven har problemer med å forstå språk og å uttrykke seg
- Den generelle utviklingen er relativt upåvirket av språkproblemene
Begrepsavklaring
Nyere forsking og klinisk erfaring viser at dagens forståelse og definisjon av spesifikke språkvansker, har vært for snever. Dette har ført til at mange barn ikke har fått tilpasset hjelp. Spesifikke språkvansker har derfor blitt erstattet med begrepet Developmental Language Disorder (DLD).