Inkludering forutsetter oppdatert kunnskap

Det er alltid behov for mer kunnskap om hvordan vi kan skape gode og inkluderende læringsmiljøer for barn, unge og voksne. Derfor er forsknings- og utviklingsarbeid viktig i Statped.

Lise KristoffersenFoto: Morten Brun

Inkludering er det overordnede perspektivet i arbeidet vårt. Å være en del av felleskapet er avgjørende for oss alle. Sosial tilhørighet er en viktig ramme for den enkeltes personlige vekst og faglige utvikling.

Statped bidrar hver dag til at barn, unge og voksne får delta og ha tilhørighet i et faglig og sosialt fellesskap i barnehage og skole – ut fra sine forutsetninger. Det øker muligheten for at flere kan delta i arbeid og samfunnsliv.

Tett på praksisfeltet

Statped bidrar på ulike nivåer og på mange måter i hele landet, i samhandling med barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Vi er tett på praksisfeltet, og det er vårt sterkeste kort i forsknings- og utviklingsarbeidet. Statped har en unik mulighet til å identifisere områder hvor det er behov for ny kunnskap. Det gjør vi i samarbeid med ansatte i barnehager, skoler, PPT, brukerorganisasjoner, samarbeidspartnere i helsesektoren og i møte med høgskoler, universiteter og andre forskningsinstitusjoner.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan skape inkluderende læringsmiljøer. Det ser vi ikke minst i offentlige rapporter og utredninger som handler om barn og unge med særlige behov. Ansvaret vårt er å identifisere, koordinere, innhente og utvikle ny kunnskap som barnehager og skoler trenger på små og sårbare spesialpedagogiske områder. Det kan være kunnskap om hvordan det kan tilrettelegges for opplæring i punktskrift, for barn med språkvansker eller elever som skal tilbake til skolen etter sykdom eller skade.

Formidling av kunnskap

Formidling av kunnskap om god praksis står helt sentralt for kompetansebyggingen på det spesialpedagogiske området. Felles for all kunnskap som utvikles gjennom FoU-arbeidet er at den må deles og spres til praksisfeltet. Dette innebærer å tilføre ny kunnskap som styrker de involverte utdanningene og det daglige arbeidet i barnehage og skole.

Statped bidrar til at forskningsbasert kunnskap blir formidlet gjennom de tjenestene som gis på individ- og systemnivå. Ellers skjer kunnskapsformidling gjennom kurs, konferanser og seminarrekker samt gjennom publisering av artikler fysisk og på nett. FoU-enheten i Statped utvikler og gjennomfører FoU-prosjekter på oppdrag, som for eksempel evaluering av regionale kompetansehevingsprosjekter. Oppdragene utformes i samhandling mellom FoU-enheten og ansvarlige i kommunene.

Eksemplene som følger her, viser bredden i arbeidet vårt på FoU-området.

Samarbeid med utdanningsinstitusjoner

Statped bidrar inn i flere utdanninger gjennom forelesninger, veiledning, praksisplasser og gjennomføring av utdanninger. Et eksempel er samarbeidet med Universitetet i Groningen i Nederland. Her bidrar Statped inn i masterutdanningen for fagpersoner som skal arbeide med grupper av barn, unge og voksne som har kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet.

Et annet eksempel er Statpeds samarbeid med NTNU om å utvikle og gjennomføre utdanning innen fagområdene syn og hørsel.

I samarbeid med universiteter og høyskoler har Statped flere pågående prosjekter. Flere av disse prosjektene er doktorgradsprosjekter der ansatte i Statped tilegner seg forskerkompetanse. Tema for disse arbeidene er blant annet mobbing, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), stamming og psykisk helse.

Tidlig innsats

Tidlig innsats handler om å gi hjelp så tidlig som mulig i et menneskes liv, enten vanskene oppstår i førskolealder eller senere i livet. Statped støtter kommuner i dette arbeidet på ulike måter, blant annet gjennom kompetansebygging og støtte til etablering av gode samhandlingsrutiner.

Et eksempel er Felles løft for tidlig innsats i Hallingdal (2011–2017). Her har Statped hatt det faglige ansvaret, mens de seks Hallingdal-kommunene har vært prosjekteiere med ansvar for ressurstilgang og praktisk gjennomføring. Målet for det tredelte prosjektet har vært kompetanseheving i barnehage og skole i arbeidet med å avdekke behovet for tidlig innsats.

Første del av prosjektet rettet seg mot barnehagen og kompetansebygging på typisk og ikke typisk språklig og sosial utvikling hos barn. I samlingene som samlet ressursgrupper fra alle kommunene, bidro Statped med det faglige innholdet.

Ressursgruppene besto av styrer/daglig leder og pedagogisk(e) leder(e) i barnehagene samt PPT. De fikk ansvaret for implementering i egen barnehage av den teoretiske kunnskapen formidlet i samlingene. Ressursgruppene har også ledet barnehagens utviklingsarbeid. Her hadde Statped et veiledningsansvar overfor de barnehageansvarlige i kommunene, som i sin tur veiledet barnehagene sammen med PPT i de utviklingsarbeidene som ble satt i gang i den enkelte barnehage.

Evalueringen fra barnehagedelen av prosjektet viser at personalet i barnehagene melder om økt kunnskap om språklig og sosial utvikling hos barn. Dette har også gitt de barnehageansatte økt kunnskap om når de bør begynne å undre seg og hvordan følge barnets språklige og sosiale utvikling når det fraviker fra det som er forventet. De uttaler også at de tar raskere kontakt med PPT for uformell og formell veiledning. Samtidig mener de ansatte at de har fått en større forståelse for hva de kan kreve i et samarbeid med PPT, helsetjeneste og barnevernstjeneste.

Ny teknologi

Bruk av ny teknologi som vilkår for deltakelse, trivsel og læring er et uutforsket område i arbeidet med små og sårbare grupper. Statped bidrar til kunnskapsutvikling på dette området ved utvikling av digitale læremidler og utprøving av nye undervisningsformer. Dette er viktig kunnskap som formidles gjennom rådgivning og veiledning i tjenesteytingen samt i kurs og konferanser. Statped arrangerer årlig en konferanse om spesialpedagogikk og teknologi. Denne har som målsetting å inspirere, gi oversikt og øke kompetansen i bruk av ny teknologi og hvordan denne kan gi økt læringsutbytte og bedre inkludering i barnehage og skole. Dette er også en viktig arena for erfaringsdeling for alle som deltar.

For tiden planlegger Statped et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Agder, der vi ønsker å undersøke om bruk av nettbrett i undervisningen vil øke deltagelse i klassens fellesskap og derved bidra til økt læringsutbytte for elever med særlige behov.

Inkluderende læringsmiljø for flerspråklige barn

En aktuell utfordring for lærere når det gjelder flerspråklige barn, særlig de som er sent ankomne til Norge, er å vurdere om disse kan ha spesialpedagogiske behov.

Statped har nettopp avsluttet et prosjekt initiert av en kommune som ønsket støtte fra Statped til tidlig identifisering og inkludering av flerspråklige barn. Målet med prosjektet har vært å prøve ut metodikk og organisering samt å utvikle kunnskap om undervisning for nylig ankomne elever. Metodikk og organisering er prøvd ut på to ungdomsskoler, én hvor elevene er inkludert i en ordinær klasse og én hvor elevene går i egen innføringsklasse.

Prosjektet ønsket å komme fram til en organisering og metodikk som kunne tilpasses både lærernes eksisterende arbeidsmetoder og elevenes individuelle forutsetninger og behov. Videre at det måtte være gjennomførbart i en ordinær ungdomsskole. PPT, lærere, skoleledelse og tospråklige lærere deltok sammen med Statped i dette utviklingsarbeidet.

Dette utviklingsarbeidet viser at aktivisering av kunnskap og språkferdigheter gjennom førstespråket først, ser ut til å gi spesielt gode muligheter for å forstå og bygge kunnskap videre gjennom undervisning på norsk. Evalueringen tyder på at dypere forståelse av det mest sentrale innholdet i et gitt undervisningstema, gir et godt grunnlag for å forstå og lære ny kunnskap. En sentral forutsetning for å lykkes med dette, er at organisering på skolen sørger for felles planlegging og samordning av læringsinnholdet med både faglærer, tospråklige lærere og lærere eller andre som arbeider med elevene.

Les også: Opplæring av nyankomne elever i ungdomsskole

Måltidet som inkluderende arena

Å systematisere og dokumentere erfaringer, er et viktig arbeidsområde i Statped. Et eksempel her er utviklingsarbeidet som omhandler «Måltidet som en inkluderende arena». Her har Statped bidratt til systematisering og dokumentasjon av de erfaringene som er gjort. Disse erfaringene formidler kunnskap om måltid og kosthold som et viktig pedagogisk virkemiddel i arbeidet med å tilrettelegge for et inkluderende fellesskap.

Kartleggingsverktøy

Tilpasning av tester og utvikling av kartleggingsverktøy er også et viktig område i FoU-arbeidet. Overordnet er hensikten med bruk av kartleggingsverktøy å gi barn, unge og voksne tilgang til samhandling med andre, slik at de blir aktive deltagere i fellesskapene de er en del av, både i og utenfor barnehagen og skolen.

Et eksempel på dette er et verktøy for kartlegging av språkmiljøet til hørselshemmede barn, som Statped har utviklet. Resultater av en slik kartlegging sammen med kartlegging av barnets språklige utvikling vil bidra til at språkmiljøet kan tilpasses optimalt. På denne måten kan veiledningen bli mer spesifikk og hjelpe barnehagelærere og lærere til å identifisere situasjoner som kan tilrettelegges på en bedre måte.

Side 15 av 28

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!