Mer kunnskap med lærende nettverk

I kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa er det flere elever med nedsatt hørsel som trenger tilrettelegging. Et lærende nettverk for å løfte kompetansen og skape endring i skolehverdagen for disse elevene, er prøvd ut med stort hell.

Tekst og foto: Ánte Siri

 

Som gruppe kommer elever med nedsatt hørsel ofte svakere ut på nasjonale kart- leggingsprøver og eksamener enn elever som hører normalt. Dette til tross for at forutsetningene for læring er lik. Elever med nedsatt hørsel krever økt oppmerksomhet og tilrettelegging for å få utbytte av opplæringen og et godt og inkluderende skolemiljø. Tilpasset undervisning for disse elevene kan være utfordrende når fagmiljøene er små og det er langt mellom skolene.

Lena Halvorsen


– Skolen har generelt utfordringer med tilrettelegging for elever med nedsatt hørsel og spesielt når det gjelder faglig deltakelse og inkludering. Kunnskap er nøkkelen. Derfor har vi i skoleåret 2016‒2017 prøvd ut en nettverksmodell, sier Lena Halvorsen, rådgiver i Statped. Hun er prosjektleder for Hørselsfaglige styrkings- tiltak i Nord-Norge, som benytter forskjellige modeller for løfte den hørselsfaglige kunnskapen i Nord-Norge.

Nettverksmodellen ble valgt for å møte behovet for hørselsfaglig kompetanse i flere kommuner samtidig. Modellen er utviklet av Torbjørn Lund ved Universitetet i Tromsø. Statped har tilpasset den i samarbeid med oppvekstansvarlige og PP-rådgivere fra de tre kommunene.

Ser positive effekter

Dette skoleåret er det arrangert en kursdag ved skolestart og tre nettverkssamlinger med 20 deltakere: Lærere, pedagoger og assistenter fra seks skoler og en barnehage. I tillegg har rådgivere fra PP-tjenesten koordinert samlingene og deltatt på kompetansehevingen. På siste samling har også kommunalsjefene, skole- og barnehageledere og PP-tjenestene hatt kursdager. Foreldre til elever og barnehagebarn har fått tilbud om foreldremøter i forbindelse med nettverkssamlingene.

På samlingene bidrar Statped med faglige innlegg og deretter møtes lærerne i refleksjonsgrupper for å diskutere hvordan de kan jobbe videre på egen skole. Videre er det dialogmøter hvor lærerne legger frem det de har jobbet med siden sist.

– Vekslingen mellom faglige bidrag og muligheten til å drøfte problemstillinger og dele erfaringer blir satt stor pris på. Vi ser allerede nå flere positive effekter ved denne typen læringsnettverk.

Nettverksarbeidet er et pedagogisk utviklingsarbeid som kommer hele skolen til nytte. Lærere får et faglig fellesskap og drøftingspartnere som gir tid og rom for didaktisk refleksjon. De kan dele tips og erfaringer og får en metodebank om tilpasset opplæring.

– Vi tror nettverksarbeidet gir en mer varig kompetanse i hørselsproblematikk og tilrettelegging i skolen nettopp fordi lærerne får prøve ut kunnskapen i praksis og reflektere sammen med andre underveis. Det har resultert i at mange gjør endringer i egen praksis, mener hun.

Konkrete tiltak

Merete Opsanger jobber på Bardu ungdomsskole og er kontaktlærer for en elev med hørselstap. Hun har hatt stor nytte av å delta i det lærende nettverket og forteller om en positiv effekt både for sin egen praksis og for skolen.

– Vi er blitt mer bevisste på hvordan vi skal tilrettelegge i klassen. Tennisballer er satt på bord- og stolbein for å eliminere støy. Alle elever har fått sin egen mikrofon med navn på og dermed er de flinkere til å bruke utstyret og ta ansvar for det. Vi forsøker også å synliggjøre og tydeliggjøre beskjeder. Alle tiltakene er en fordel for resten av klassen. Elevene lærer å ta hensyn til hverandre, og vi får mer ro i klasserommet. Det er også godt for dem som har andre utfordringer eller er flerspråklige, sier Opsanger.

Side 25 av 28

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!