StatpedMagasinet 1–2017

Med mer innsikt jobber vi smartere

Mer innsikt vil gi et bedre grunnlag for å jobbe smartere. Også på det digitale området.

Arne Krokan, professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Foto: Caroline Roca

Vi lever i et digitalt nettsamfunn! End of discussion. Her kunne jeg ha stoppet, jeg velger å legge inn et par alternative fakta for dem som ikke er like digitale som meg.

Ifølge en Italiensk språkprofessor er vi bare tre år unna at oversettelser mellom ulike språk gjort av kunstig intelligens, gjør at vi ikke vil trenge profesjonelle translatører. En novelle skrevet av en algoritme kom til finalen i en litteraturkonkurranse i Japan. Roboter erstattet 60 000 kinesere i en fabrikk sist høst og 40 ansatte i en bank i Norge for noen måneder siden. Du ordner banktjenester på nett, booker hotell og betaler reiser, mens 60 prosent av syvendeklassingene i Norge bruker «data» på skolen én time eller mindre per uke! Dette ifølge siste undersøkelse fra Senter for IKT i utdanningen.

Noen skoler, slik som Jong skole i Bærum, gir iPad til alle som begynner i første klasse. På Jong skole lærer elevene én bokstav per dag, mot én per uke før de begynte å arbeide heldigitalt. Dette har ifølge rektor resultert i at førsteklassingene leser like godt som tredjeklassinger gjorde tidligere, og at gutter leser like godt som jenter!

Foreldre og lærere med barn som bruker Gyldendals Multi Smart Øving, sier at barna synes det er så morsomt at mange har sett seg nødt til å sette begrensninger for hvor mye de får lov til å bruke systemet. For tenk om en fjerdeklassing skulle komme til å bli ferdig med pensum for hele grunnskolen før han kom til tiendeklasse – hva skulle vi gjøre da?

Digital kompetanse i førersetet

Ved NTNU har vi lagd kurset «Smart læring» bygd på min bok med samme tittel. Dette er et kompetanseutviklingsprogram som setter digital kompetanse i førersetet. Gjennom åtte uker må deltakerne lese om hvordan sosiale medier kan bidra til å forme vår sosiale kapital. De må lese om hvordan digitale tjenester påvirker hjernen, om hvordan man har forholdt seg til IKT i skolen som «verktøy og redskaper» og ikke forstått den fundamentale forskjellen mellom et slikt syn og å betrakte IKT som infrastruktur for læring, kunnskapsutvikling, kommunikasjon og samhandling samt mye mer.

Mer enn å bytte ut blyanten

Data i skolen handler om mer enn å bytte ut blyant og papir med digitale flater. Det handler om å skape nye arbeids- og læreprosesser og nye arenaer for sosial samhandling og læring.

Spør en niendeklassing i dag om hvordan de lærer seg å spille en ny sang på gitar eller piano. De fleste vil bare si «Youtube». Og om du lurer på hvordan de gjør det, kan du bare søke på «tutorial» på den sangen du vil lære, så forstår du hva de mener.

Når Jong skole går «all in» for iPad, er ikke dette som noe tillegg til tradisjonelle læreverk, men som en helt ny strategi for læringsdesign, der det digitale blir hovedarbeidsflaten. Dette er mer krevende for lærerne, i alle fall i starten, enn det er å forholde seg til de tradisjonelle måtene å designe læreprosesser på, som de er vel kjent med.

Finne gode kilder og vurdere troverdighet

Den mest tradisjonelle måten, som også dominerer norsk skole, er at læreren går igjennom nytt stoff på tavle eller kanskje på et smartboard. Så må elevene lese litt hjemme og gjøre oppgaver for å øve seg i å mestre det læreren har gått igjennom.

Med digitale tjenester kan vi jobbe annerledes. Vi kan droppe å gå igjennom mye av det nye stoffet på tavla og i stedet bruke gode instruksjonsvideoer. Vi kan la elevene drive research og selv finne og vurdere aktuelle kilder til ny kunnskap.

Gjennom å gjøre det, trener de også to av de viktigste digitale kompetansene; evnen til faktisk å finne frem til gode kilder, og evnen til å vurdere deres troverdighet og kvalitet, det Howard Rheingold kaller «crap detection».

Digitalisering omfatter alle arbeids- og læreprosesser som kan gi grunnlag for bedre læring. De omfatter bruk av spill, simuleringer, ulike typer visualiseringer og en lang rekke andre praktiske tjenester. Disse gir oss muligheter for å redesigne læreprosesser i det digitale nettsamfunnets ånd og til å møte hver enkelt elev på det nivået han eller hun faktisk er. Så hvorfor er det da så mange i skolen som er så skeptiske til dette? Hvorfor er ikke kunnskapsministeren en pådriver for økt digitalisering i skolen og for forskning på effektene av dette? Jeg velger å tro at det skyldes manglende kompetanse. Mer innsikt vil gi et bedre grunnlag for å jobbe smartere. Også på det digitale området.

Side 5 av 28