StatpedMagasinet 1–2017

Rektor på skolebenken

– Du ser jeg er en voksen mann, sier Oddvar Øen, rektor ved Nes barneskole i Hallingdal. – I to år har jeg jevnlig sittet på skolebenken med Vigdis Refsahl i Statped som lærer. Det har gjort noe med meg, sier han, og peker på hodet sitt.

Tekst: Gerd Vidje

Oddvar Øen, rektor ved Nes barneskole, Nes kommune. Foto: Morten Brun

Øen er en av rektorene som har deltatt i «steg 3» i prosjektet «Felles løft i Hallingdal». Vigdis Refsahl fra Statped har forelest, inspirert og motivert skolefolk og PP-tjeneste til å bruke arbeidsmåter som styrker lesing og skriving i skolen. Fokuset har vært på den nære sammenhengen mellom elevens helse, trivsel og læringsutbytte på den ene siden og sosiale og språklige ferdigheter på den andre. To år med samlinger for skoleledere og ressurslærere er tilbakelagt.

– Vi har fått kunnskap og har utviklet rutiner og metoder for å fange opp barn som ikke har en forventet språk- eller sosial utvikling. Prosjektet har vært et kjempeløft – hvor alle ansatte i alle skolene i en hel region har deltatt, sier Øen.

Stor entusiasme i kollegiet

– Skoleutviklingsmessig har prosjektet hatt en dyptgående effekt. Det har skjedd noe med oss, for dette har ikke vært noe venstrehåndsarbeid. Krav om innlevering av oppgaver mellom hver samling, frem- legging i plenum, diskusjon og refleksjon. Med egen kompetanseheving i forkant har ressurslærerne formidlet det vi har lært videre til personalet, med støtte fra rektor og PP-tjenesten. I stort handler det om å skape refleksjon rundt teori og praksis for så å endre praksis, utvikle nye metoder eller utvikle metoder som allerede er etablert. Det har skapt stor entusiasme i kollegiet, sier rektoren.

Konkrete resultater

Øen forteller at elevene kartlegges på andre måter enn før.

– Det gjør at vi kan oppdage vanskene tidlig og kan sette inn tiltak som for eksempel lesekurs. Lesekurs er del av den faglige organiseringen som alle lærere har kunnskap om. Lesekursene er intensive og varer i fire uker. Hele klassen kan delta eller bare en gruppe. Resultatet er at ingen føler seg stigmatiserte eller at de ikke er gode nok, forklarer Øen.

Han peker også på at skolene har innført ordmestringsmetoden, en liste med 30 ord som det øves på. Hvilke ord og når de skal øves på, er fastsatt på timeplanen. Barna utfordres til å bruke ordene ellers også.

– Vi er mer bevisst på å ha nok personell fra første til fjerde klasse. Det er helt vesentlig med så tidlig innsats som mulig, og da må vi ha lærere til stede for å oppdage, observere, kartlegge osv. Noen kan ha en forsinket utvikling i lese- og språkferdigheter som kan ha kjente årsaker og som er rimelig lett å oppdage. Andre har spesifikke språkvansker.

Side 12 av 28