StatpedMagasinet 2–2017

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er hovedtema i denne utgaven av StatpedMagasinet. 

Les mer om ASK

Brage med venner rundt seg

Innhold

Leder

Stor satsing på ASK

Stor satsing på ASK

Tone Mørk, Statpeds direktør

Det er på høy tid å løfte frem alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som et eget satsingsområde. Språk er helt essensielt for oss alle, og det å bli forstått og kunne uttrykke seg er helt grunnleggende for hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan livet blir. Det er også en menneskerett, slik FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast.

I Statped er vi godt kjent med at behovet for kompetanse på ASK-området i kommunene er stort. Derfor tar vi imot oppdraget om å styrke tilbudet til barn og unge med behov for ASK med glede og iver.

Hele dette nummeret av StatpedMagasinet handler om ASK. Vi forteller om Brage og om hvordan god oppfølging og godt arbeid med ASK kan føre til inkludering og en god opplæringssituasjon både faglig og sosialt. Vi forteller om Hannah som på tross av store utfordringer får til mye av det hun drømmer om. En mor forteller om hvor tilfeldig, og mest fraværende, ASK-hjelpen har vært. En annen mor forteller om utfordringer etter at sønnen hennes endelig fant et hjelpemiddel som fungerer. Alt er historier som vi tar med oss i arbeidet. Vi vet at barn og elever som har behov for ASK, er en svært heterogen gruppe og at ASK er et sammensatt og kompetansekrevende fagområde. De fleste tiltak krever stor grad av tilpasning og tilrettelegging basert på individuelle behov.

Å utvikle vennskap blant elever som bruker ASK tar opp hvilken betydning evnen til å kommunisere har for å utvikle vennskap og hvor viktig det er å få være til stede i klassen og samhandle med medelevene sine.

Det er verdt å merke seg at ASK er et fagområde som ikke er knyttet til hjelpemidler, selv om talemaskinen er helt avgjørende for mange. Derfor forteller vi om Magnus og Mia som bruker ASK uten hjelpemidler. De formidler seg ved det vi kaller ikke-hjulpet kommunikasjon.

Les og lær om alternativ og supplerende kommunikasjon. Statpeds satsing på ASK-området skal vare ut 2020 – så dette er bare begynnelsen.

Kommentar

Stikkord tilfeldig

– For oss handler god ASK om alt som gjør det mulig for Peter å kommunisere , sier Nina Angellsen-Storvik. Her smiler Peter fornøyd ved skolestart i august.

Stikkord tilfeldig

– ASK-veien har vi gått opp selv. Løsningene har vi oftest funnet på tilfeldig vis og med stor egeninnsats, sier Nina Angellsen-Storvik.

Nina Angellsen-Storvik er mor til Peter, som bruker alternativ og supplerende
kommunikasjon. Hun sitter i styret i ISAAC Norge og i arbeidsutvalget til foreldregruppen samme sted. Foto: Privat

Ber du meg velge ett ord som beskriver våre erfaringer gjennom disse 13 årene, er det tilfeldig. Det er tilfeldig hvem som får informasjon og hva informasjonen inneholder. Det er tilfeldig hvem som får hjelp og hvor du får hjelp. Det er tilfeldig hvilken kompetanse kommunen og hjelpemiddelsentralen har. Det er tilfeldig hvilken leverandør du treffer på. Det er tilfeldig hvordan du får oversikt over maskin og programvare, løsninger og tilrettelegging av betjening. Det er tilfeldig om du møter en rådgiver i Statped eller i habiliteringstjenesten som har praktisk ASK-kompetanse. Det er tilfeldig om barnehage og skole har kjennskap til ASK-hjelpemidler.

Det er også tilfeldig hvilken dagsform en ASK-bruker har når hjelpemidlet skal utprøves. Valg av hjelpemiddel kan også være tilfeldig. En nybegynner kan fort ende opp med et hjelpemiddel som miljøet rundt brukeren kjenner best til. Dermed er det ikke ASK-brukerens behov som ligger til grunn for valget. Det er ikke greit at et område som er så viktig for så mange barn, er preget av så mange tilfeldigheter. 

En menneskerett

Mange med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon har fysiske funksjonshemninger. Da består en god ASK-løsning av tre ting: Maskin og programvare som støtter brukerens behov, egnet programvare til alle former for kommunikasjon og en betjeningsløsning som fungerer og er effektiv. Dette krever et samarbeid mellom enheter som ikke har noe etablert samarbeid. Og nettopp dette mangelfulle samarbeidet skaper uklare ansvarsforhold og hindringer for å få gode ASK-løsninger for den det gjelder.

Det er en menneskerett å bli forstått – og retten til språk og språkopplæring bør lovfestes som en generell rettighet og ikke nødvendigvis knyttes til spesialpedagogikk. 

vente og se – nei

Da sønnen vår fikk hjerneblødning tre uker gammel, var det ikke mange positive framtidsutsikter som ble kommunisert fra helsepersonell eller andre. Vi måtte ikke ha noen forventninger til verken fysisk eller kognitive evner til gutten vår – men vente og se. Vi fulgte ikke det rådet og endte opp på et senter for hjerneskadde barn i USA. Det ble helt avgjørende for Peters språkutvikling og hans gode utvikling ellers. Der lærte vi også å ha forventninger til hva Peter kunne klare og hans ressurser.

Vi har mange erfaringer fra hjelpeapparatet i Norge, som da vi tilfeldigvis fikk høre om NAV Sikte. Det var en skikkelig opptur. En spesialpedagog i barnehagen fikk veiledning av NAV Sikte sammen med oss. Det fungerte veldig bra i et halvt år, inntil Peter skulle begynne på skolen. Siden spesialpedagogen tilhørte barnehagesektoren, kunne hun ikke bidra på skolen, mente kommunen. Atter en gang måtte vi ta grep selv.

Mest hjelp har vi hele veien fått fra andre foreldre med barn som bruker ASK. 

Alt må tilrettelegges

Peter er i dag sterkt fysisk funksjonshemmet, men hodet hans er det ingenting i veien med. Han har ikke verbalt språk og er totalt avhengig av hjelpemidler for å kommunisere og for å gjennomføre skolearbeidet. Han har svært gode kognitive evner. Han har ikke sammensatte lærevansker, men alt må tilrettelegges, slik at han kan delta. Peter kunne lese da han begynte på skolen. At vi kunne vi kvitte oss med symbolboka var en stor lettelse!

Vi tror ikke at Peter er et geni eller supersmart. Clouet er at han har fått muligheten til å lære fra han var bitteliten. Vi tror at veldig mange andre barn vil kunne oppnå det samme dersom forholdene var lagt bedre til rette. Peter er fullt integrert i nærskolen på 8. trinn sammen med venner og tvillingsøster Lisa. Han følger kunnskapsløftet i alle fag med unntak av gym. Peter gikk ut av barneskolen med gode resultater i alle fag. Alt skolemateriell har vært forberedt for deltagelse, en stor andel også digitalt. Peter sliter fortsatt med effektiv selvstendig betjening, og vi jobber hele tiden med dette. For oss handler god ASK om alt som gjør det mulig for Peter å kommunisere eller uttrykke seg. Det gjelder godt planverk, gode forberedelser, masse programvare, applikasjoner, digitale lærebøker, digitale ressurser og papp. Jeg brenner for at flere barn skal få en stemme, bli hørt og få muligheten til å kommunisere og vise hva de sitter inne med. Jeg brenner for digitale læremidler og for alle barn sin rett til læring.

Nina Angellsen-Storvik er mor til Peter, som bruker alternativ og supplerende
kommunikasjon. Hun sitter i styret i ISAAC Norge og i arbeidsutvalget til foreldregruppen samme sted.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Skaper forståelse for ASK

Selvsagt er Brage en del av klassen

Skolen er den viktigste arenaen for alle barn

Nasjonalt ASK-nettverk i Statped

Å utvikle vennskap blant elever som bruker ASK

Mangfoldet er en ressurs

– Alt er mulig

Magnus og Mia bruker ASK uten hjelpemidler

Statped skal styrke tilbudet til barn og unge med behov for ASK

Etterutdanning i ASK for PP-tjenesten

Kunnskap om ASK må inn i lærer- og helsefagutdanningene

Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon?

Skaper forståelse for ASK

– ISAAC jobber for å skape en forståelse i hele verden for hvordan alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan hjelpe personer uten tale, sier Jon Eirik Næsheim, styremedlem i ISAAC Norge.

Jon Eirik Næsheim er styremedlem i ISAAC Norge og representerer organisasjonen i Faglig samarbeidsråd for sammensatte lærevansker i Statped. Foto: Privat

– Det gjør vi ved å spre informasjon og fremme innovative tilnærminger til forskning, teknologi og leseferdighet knyttet til ASK, sier Næsheim.

ISAAC Norge er en samlende organisasjon for personer som bruker alternativ kommunikasjon og for alle som er interessert i og arbeider med alternativ kommunikasjon. I Norge har ISAAC om lag 200 medlemmer, både brukere av ASK, pårørende, fagfolk og ansatte i firmaer som jobber med hjelpemidler.

Underforbruk av ASK

Behovet for en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform finnes innenfor mange diagnoser og vanskeområder. ISAAC Norge har ikke tallmateriale som forteller hvor mange brukere av ASK det er i Norge. Sammenlignet med tall fra utlandet antar Nesheim at minst 7500 barn i alderen 0–18 år har behov for en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform. I tillegg kommer alle voksne som enten på grunn av medfødte vansker eller ervervede skader/sykdommer har behov for ASK.

Nesheim tror det er et underforbruk av ASK både blant barn, unge og voksne på grunn av mangel på kunnskap om ASK ute i kommunene, i barnehage og skole. – Det er dessverre ikke noe automatikk fra habiliteringstjenesten og PP-tjenesten at behovet for ASK vurderes når barn med åpenbare behov kartlegges, sier han.

Stor variasjon i kommunene

ISAAC Norge var en aktiv pådriver for at rett til opplæring i og med ASK i skolen ble tatt inn i opplæringsloven i 2012. Det er likevel en lang vei å gå, mener Nesheim. – Enkelte kommuner avsetter midler til å utdanne ansatte i barnehager, skoler og avlastningsboliger i ASK, mens andre kommuner fortsatt ikke er kjent med rettigheten. Ellers ser vi en klar svakhet i overgangene mellom utdanningsløpene. Mottakerstedet får først informasjon om barnet/elevens behov våren før skoleåret begynner. Det er ofte altfor kort tid til å gi de ansatte tilstrekkelig kompetanseheving, slik at opplæringstilbudet blir godt. Ved avslutning av videregående opplæring opplever vi sjelden at bruker/pårørende blir informert om muligheten til voksenopplæring, forteller Nesheim.

Mange ildsjeler

– Det er dessverre slik at brukere av ASK og/eller potensielle brukere er avhengig av ildsjeler i hjemmet, barnehage eller skole, som brenner for saken. Mange foreldre nedlegger mange timers arbeid hver uke for at deres barn til enhver tid skal ha en tilfredsstillende ASK-løsning, faglig og sosialt. Vi sender inn innspill til ulike utredninger og lovendringsforslag vi blir kjent med og som berører ASK eller ASK-brukere. Det gjelder blant annet universell utvikling av læringsressurser, hvor vi viser til behovet for symbolstøtte og mulighet for bruk av ulike betjeningsløsninger digitalt.

I møte med kunnskapsministeren har vi bedt om at Statped får i oppdrag i å utarbeide et tilsvarende kurs-/opplæringsprogram for foreldre/pårørende til ASK-brukere som det foreldre/pårørende til døve har i «Se mitt språk». Statped har en viktig rolle i utviklingen av læringsressurser til ASK-brukere.

Tekst: Gerd Vidje

Fakta om ISAAC

ISAAC – er en forkortelse for International Society for Augmentative and Alternative Communication. Det er en internasjonal medlemsorganisasjon som arbeider for å bedre kommunikasjonsmulighetene for barn og voksne med omfattende kommunikasjonsvansker. ISAAC er en ikke-statlig organisasjon med status som rådgivende organ til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).

ISAAC ble grunnlagt i 1983 og har avdelinger i 15 land eller regioner. Den norske avdelingen, ISAAC Norge, ble stiftet i 1992. Blant ISAACs medlemmer finnes brukere av ASK, deres familie/ pårørende, terapeuter, lærere, studenter, leger, forskere, organisasjoner og firmaer som lager/selger kommunikasjonshjelpemidler.

ISAACs hjemmeside: www.isaac-online.org

ISAAC Norge har i overkant av 200 medlemmer og gir ut medlemsbladet Dialog to ganger i året med fagstoff fra både innland og utland. ISAAC Norge har en egen foreldrenettverkgruppe som er et samlingspunkt for foreldre og som jobber med rettigheter og muligheter for ASK-brukere og deres pårørende.

ISAAC Norge er godkjent søkerorganisasjon for Extrastiftelsen, som gjør at organisasjonen kan bidra til at prosjekter og forskning knyttet til ASK kan bli en realitet. ISAAC Norge har egen blissgruppe som gjennom sitt arbeid i Norge og deltakelse internasjonalt er med på å utvikle bruken av bliss-symboler videre.

Les mer om ISAAC Norge på www.isaac.no eller på Facebook IsaacNorge

Selvsagt er Brage en del av klassen

På Askøy har de lykkes med det som mange kommuner strever med. Brage har ikke verbalspråk og bruker øyestyrt talemaskin for å kommunisere. Noe annet enn full inkludering i ordinær klasse har aldri vært tema.

Det er skolestart på 8. trinn på Kleppestø ungdomsskole på Askøy. På dagsorden står valg av representant til elevrådet på skolen. Læreren innleder med å spørre om hvilke egenskaper en elevrådsleder bør ha. Brage (13) får litt hjelp til å rekke hånda i været for å svare på spørsmålet.

– Respekt og mot til å bry seg, kommer det fra talemaskinen til Brage. Denne er hans stemme og hans språk. Selvsagt er det noen utfordringer både faglig og organisatorisk, men det hindrer ikke Brage i å være en likeverdig elev i klassen.

Gevinst for alle

Ingrid Fauskanger (til venstre) er vernepleier ved Kleppe barneskole. Hun har jobbet tett med Brage på skolen de siste sju årene. Hege Johnstad (til høyre) fra PP-tjenesten i Askøy kommune har fulgt Brage siden han gikk i barnehagen.

– Inkluderingen vinner alle på. Brage er en naturlig del av nærmiljøet sitt. Ikke bare på skolen, men når han møter jevngamle i butikken, hjemme og alle steder i nærmiljøet, sier Hege Johnstad, PP-rådgiver på Askøy. Hun har fulgt Brage siden 1. klasse, først som spesialpedagog, senere som PP-rådgiver. Klassen har hatt et unikt utbytte av dette, mener hun.

– Klassen har lært mye om å være en god venn på alle måter. Vi har ikke organisert noe for at Brage skal bli tatt med i friminutter og på fritiden. Det er en gjeng som synes det er moro å være sammen med Brage, og det går av seg selv. De flyr rundt med rullestolen hans, spiller musikk på talemaskinen hans og tuller og har det gøy sammen, som ungdommer flest, sier Johnstad.

Ingrid Fauskanger er vernepleier ved Kleppe barneskole og har jobbet tett med Brage.

– Vennskapet er gjensidig. Det har aldri vært noe spørsmål om Brage skal være med eller ei, det har vært en selvfølge. Han stiller på lik linje med de andre, selv om vi må tilrettelegge for å få det til. Det handler om å skape en inkluderingskultur som gjør at elevene ser på Brage som en naturlig del av klassen, sier Fauskanger. Hun mener det ofte er voksnes begrensende tanker som skaper barrierer. For Brage og medelevene er alt mulig. – Det er vår kreativitet og våre holdninger som er avgjørende, sier hun.

Viktig teknologi

Bruken av teknologi, gjennom den øyestyrte talemaskinen til Brage (Tobii Dynavox), har vært en svært viktig faktor for vellykket inkludering. Den kom tidlig på plass og han fikk sin egen stemme.

– Dette var en stor forskjell framfor øyepeking i bok. Med talemaskinen ble han selvstendig og slapp å være avhengig av at andre skulle bla og peke. De andre elevene er vant med maskinen, de kan bruke den og forstår hvordan den fungerer, sier Johnstad.

Ingrid Fauskanger understreker betydningen av at voksne er i forkant og sørger for at Brage kan utnytte mulighetene teknologien gir.

– Vi har jobbet en del med at elevene gir ham tid til å svare med talemaskinen. Ønsker de kjappe svar fra Brage, får de stille ja- og nei-spørsmål, sier hun.

Vinner også faglig

Brage følger faglig forventet progresjon ut fra egen plan og følger klassens temaer i de fleste fag. Både Johnstad og Fauskanger er overbevist om at Brage også faglig sett har stort utbytte av å være en del av klassen.

– Gevinsten er ikke bare sosialt samvær. Det er like mye medlæring gjennom alle samtaler og refleksjoner som foregår i klasserommet, sier Fauskanger.

Flere suksessfaktorer

Hva er så faktorene for å få til vellykket inkludering av en elev med store tilretteleggingsbehov? Johnstad trekker fram et stabilt team som har vært med fra starten som én nøkkel. I tillegg til vernepleier og spesialpedagog har også kontaktlærere, faglærere og assistenter vært viktige bidragsytere til inkluderingen.

– Godt samarbeid og gode relasjoner til foreldre og de rundt er også avgjørende. En annen viktig faktor er at ledelsen virkelig vil og er opptatt av å legge til rette for at det skal fungere. Kompetanseheving har også stor betydning. Vi har fått god oppfølging og kursing i ASK og spesialpedagogisk tilrettelegging, blant annet av Statped, sier Johnstad.

Hun trekker også fram nettverksatsingen i kommunen. Den har et eget ASK-nettverk som har vært en svært viktig kilde til faglig dialog og utvikling.

– Vi har hele tiden vært tett på. I starten sørget vi for at Brage ble tatt med i alle sammenhenger. Etter hvert ble det en vane som gikk av seg selv. Fauskanger er enig. Godt og tett samarbeid har vært viktig for inkluderingen.

– Det har vært helt naturlig at Brage skal være med på lik linje med de andre. Vi har lagt vekt på hvordan vi tilrettelegger for å få det til, sier hun. Hun mener gevinsten for Brage er åpenbar. – Han hadde aldri hatt det sosiale nettverket som han har i dag uten en vellykket inkludering.

Ikke vær redd for å prøve

De har begge klare råd til andre kommuner som vegrer seg for å inkludere ASK-brukere eller elever med stort behov for tilrettelegging i nærskolens ordinære tilbud: Ikke vær redd for å prøve. – Det gir så store gevinster for alle parter. Vi har heller ikke opplevd at dette har vært mer ressurskrevende enn andre løsninger ville ha vært, sier Johnstad og Fauskanger.

Nå er de begge spent på overgangen til ungdomsskolen. Det de har sett så langt, er en gutt som stortrives og at stemningen i klassen er god.

Ekte vennskap

Brage stortrives på skolen. Elevene ser forbi rullestolen og talemaskinen. Brage er én av dem.

Det er klart for avstemning om hvem som skal bli elevrådsrepresentant på 8. trinn. Stemmelappene leses opp, én for én. Én stemme til Ella, én til Ina og én til Brage. Brage får flere og flere.

Resultatet er klart. Brage og Julie har fått flest stemmer, proklamerer læreren. Klassen jubler og Brage setter opp sitt bredeste smil. Han er kjent for nettopp det. Sitt gode smittende humør. Sånt blir det resultater av – i det minste en elevrådsrepresentant.

Er dette er et uttrykk for «pålagt omsorg», spør jeg. Fauskanger og Johnstad er ikke i tvil.

– Vi opplever det ikke slik. Dette er ekte vennskap. Elevene ser forbi rullestolen og talemaskinen. Brage er en av dem. Punktum.

Tekst. Sveinung Wiig Andersen

Foto: Sveinung Wiig Andersen og Jonas Boström, Montag

Innstillingen er avgjørende

Rune Nøttveit, faren til Brage, er ikke i tvil om at det er innstillingen som avgjør alt.

– De som har jobbet med Brage, hadde lyst til dette og har hatt de riktige holdningene. Det var vilje til å inkludere Brage hele veien, sier Nøttveit, som er svært fornøyd med skolens arbeid. Han peker på Brages nettverk i nærmiljøet.

– Alle vet hvem Brage er, og han hilser på venner hvor han går. Hadde han gått på en spesialskole, hadde han ikke fått det unike nettverket i lokalmiljøet, mener Nøttveit.

– Teknologien og øyestyringen har også hatt vanvittig mye å si. Brage kan sende e-post og skal snart få Snapchat koblet mot øyestyringen. Øyestyringen kan også kobles til en vanlig datamaskin og i teorien åpner det opp for uendelig mange muligheter når det gjelder veien videre og yrkesvalg.

Nå ser faren en strålende fornøyd gutt som smiler og gleder seg hver dag til å gå på skolen.

Brages innlegg til klassen: Halloen!

 

ALLE SOM HAR CP, har en eller annen skade et eller annet sted i hjernen. Siden jeg har CP, trenger jeg hjelp av dere til veldig mye. Jeg kan ikke snakke sånn som dere, men jeg snakker med øynene mine. Jeg bruker tobiien min, som er en datamaskin. Jeg må se på ordene for at jeg skal kunne si det jeg tenker på. Dette tar litt tid, så dere må chille litt. Bare gi meg litt tid. Jeg har mange ord inne på tobiien, men ikke alle. Er det noen dere mener jeg trenger, kan dere gjerne si det til de voksne jeg er sammen med. Så fikser de det, og da hjelper dere meg samtidig. Jeg digger å få inn nye ord på tobiien min. Jeg bruker også blikket mitt for å fortelle dere ting. Hvis dere vil ha svar fort, er det lurt å stille meg ja- og nei-spørsmål. Hvis jeg svarer ja, ser jeg opp. Hvis jeg sier nei, rister jeg på hodet og ser alle andre steder enn opp. Men jeg liker at dere stiller meg skikkelige spørsmål også.

JEG ØNSKER AT du og de andre i klassen snakker til meg sånn som dere snakker til de andre i klassen, for jeg er akkurat som dere. Jeg kan bare ikke styre kroppen min på samme måte. Jeg digger at dere spøker med meg også. Det er mange som snakker til meg som om jeg skulle være fire år, og det digger jeg ikke i det hele tatt.

JEG SKJØNNER ALT dere sier og synes det er like kjipt som alle andre hvis jeg får teite kommentarer. Jeg har alltid med meg noen som kan hjelpe meg, men jeg vil helst at dere snakker til meg. Jeg kan svare like godt som dem, hvis du bare chiller og gir meg litt tid.

PÅ GRUNN AV CP-en min klarer jeg ikke å spise så mye mat som jeg trenger. Jeg trenger jo en del mat nå som jeg vokser, og derfor får jeg maten min i en knapp på magen. Det gjør ikke vondt.

DET Å GÅ på fjellturer og stå på ski er heller ikke så lett for meg. Ellers er jeg som dere. Jeg ønsker å være med på mye, selv om ikke alt er like lett å få til. Men jeg setter pris på om dere spør meg om å være med på ting uansett. Jeg liker fotball, fart, spenning og humor. Spesielt humor. Jeg elsker en god spøk eller vits. Spør meg, så skal jeg fortelle deg en skikkelig dårlig vits. J Jeg har gjort alt fra å kjøre småfly, vært på tivoli til å bowle. Jeg knuser dere i bowling! Jeg har til og med holdt slanger. Så jeg er en tøffing.

IKKE MINST LIKER jeg å være med venner sånn som alle andre. Og jeg håper jeg får meg mange nye venner her på skolen. Jeg er alltid klar for å henge, så lenge jeg ikke allerede har andre ting jeg må gjøre.

HVIS DU HAR spørsmål om CP-en min, må du ikke være redd for å spørre. Jeg svarer så godt jeg kan – og vil at dere skal vite mest mulig!

Hilsen Brage

Skolen er den viktigste arenaen for alle barn

– Det er kompetansen om ASK i den enkelte region og skole som er avgjørende for den hjelpen barn som helt eller delvis mangler tale, får. Dermed blir inkluderingen av disse barna ofte vilkårlig. Ikke alle har en så god skolesituasjon som Brage, sier Anne-Merete Kleppenes, rådgiver i Statped.

Kleppenes forteller om noen studier som viser nedslående dårlig inkludering for barn som bruker ASK. Blant annet viser Jørn Østvik til at ingen av barna som deltok i hans undersøkelse, var i klassen mer enn 50 prosent av skoletiden, noe som betyr mye for både sosial og faglig inkludering.

– Jeg tror at mye handler om skoleledelse, lærere og kunnskap/kompetanse. En del lærere mener nok at elever som bruker ASK, lærer best i én til én-undervisning og reflekterer kanskje ikke så grundig over tapet av sosiale og faglige relasjoner. Andre velger den enkleste løsningen for skolen, men veldig mange er nok rådville og usikre på hvordan de best skal bistå ASK-brukeren. Jeg erfarer flere steder at skolen ikke har vurdert muligheten for å tilrettelegge undervisningen sammen med klassen. Spørsmålet om hvor mye ASK-brukeren skal delta i klassen sammen med de andre elevene, kommer ofte etter at man tenker hvor mye han eller hun skal være utenfor klassen og hvorfor de skal være det, sier hun.

Forskjell på by og bygd

Kleppenes peker på at det er forskjell på by og bygd. I byene har mange skoler spesialpedagogisk eller forsterket avdeling. På bygda finnes det ofte ikke andre muligheter enn å la alle gå sammen eller at eleven med behov for ASK blir plassert alene. Det er kompetansen i den enkelte region og skole som er avgjørende for de valgene som tas.

– Det er også en vurdering om stor vekt på sosial inkludering vil skje på bekostning av faglig utbytte. Det er viktig at det hele tiden blir gjort individuelle vurderinger rundt elevens utbytte og behov. For noen kan en fornuftig fordeling være at ASK-brukeren er 80 prosent sammen med klassen og 20 prosent med opplæring i kommunikasjonsmiddel, bruk og øving på ulike læringsressurser osv. Det kan være fint om ASK-brukeren i en del av skoletiden arbeider med det som skiller seg fra det de andre elevene holder på med. Alt selvsagt tilpasset elevens funksjonsnivå og behov, sier Kleppenes.

ASK fremmer tale

Enkelte tror at bruk av ASK hindrer talen i å komme i gang og vil se det an. Det er en misforståelse. ASK fremmer tale og er et viktig supplement på veien til å utvikle tale for dem som har mulighet til å snakke.

– Ikke sjelden opplever vi en vente-og-se-holdning i arbeidet vårt med barn som har behov for ASK. Enkelte tror at bruk av ASK hindrer talen i å komme i gang og vil se det an. Det er en misforståelse. ASK fremmer tale, ASK er et viktig supplement på veien til å utvikle tale for dem som har mulighet til å snakke, slår Kleppenes fast.

Hun understreker også betydningen av et godt språkmiljø. – Fra fødselen av snakker vi med babyene våre uten å ha forventning om at de skal kunne svare med tale før de er 12–14 måneder gamle. Alle teorier om tilegnelse av språk peker på betydningen av at andre bruker det språket som personen skal lære. Hvis en person skal lære seg andre måter å uttrykke seg på, kan dette kun erverves på samme måte som spedbarnet lærer talespråk. Personen må leve i et aktivt naturlig alternativt språkmiljø, hvor omgivelsene bruker lik uttrykksmåte når de kommuniserer. ASK-brukeren må ha tilgang på ordforråd som er tilpasset han/ henne og som gir brukeren mulighet til å utvikle begrepsapparatet sitt. Det gjelder å ha gode modeller som de kan lære av. Dette er også en av grunnene til at inkludering er spesielt viktig for ASK-brukere. Sammen med andre i klassen får de språkmodeller i sin egen aldersgruppe. For at medelever skal bli gode modeller trenger de opplæring i hvordan de skal kommunisere med ASK-brukeren.

– Det er mange statlige aktører som veileder på ASK-feltet, og vi har nok et potensial for bedre samkjøring av vår oppfølging. Det ser ut til å være tilfeldig hvordan kompetansen blir ivaretatt på det kommunale nivået. Igjen handler det om lite kompetanse som blant annet skyldes mangler i utdanningssystemet, sier hun.

Tilbake til Brage

Anne-Merete Kleppenes har fulgt Brage det siste året på barneskolen og i overgangen med tilrettelegging på ungdomsskolen. I søknaden fra Askøy kommune ble Brage beskrevet som «nysgjerrig, lærevillig og med “drive”».

– Jeg gledet meg veldig til å møte både Brage og miljøet rundt ham. Samtidig med meg kom det også en lærer fra ungdomsskolen, Cecilie, for å hilse på Brage. Brage var veldig nysgjerrig på hvordan det skulle bli på ungdomsskolen. Han ga seg ikke før han hadde fått vite noe om Cecilie og de andre lærerne, hvordan klassen skulle bli, om administrasjonen, kantinen, sløydsalen … i det hele tatt: Brage ville vite «alt».

Kommunikasjonen med Cecilie foregikk med talemaskinen, blikk, ja/nei-spørsmål/svar, og gjennom at Ingrid, læreren fra barneskolen, hjalp med noe tolking. Cecilie møtte Brage med samme nysgjerrighet. Hun viste ham tillit og gav ham tid. Hun snakket med ham og ikke til Ingrid. Hun møtte Brage som den kompetente kommunikasjonspartner han kan være når han blir møtt på denne måten. Cecilie møtte Brage slik hun sannsynligvis møter andre 7. klassinger.

Tekst: Gerd Vidje

Foto: Jonas Boström, Montag

Nasjonalt ASK-nettverk i Statped

Som eit ledd i Statped si faglege utvikling og ei målsetjing om å kunne gje likeverdig tilbod av tenester i alle regionar, er det blitt etablert eit nasjonalt ASK-nettverk. Fagnettverket skal bidra til å synleggjere og løfte fram ASK-feltet internt i Statped og eksternt.

Anne-Merete Kleppenes er koordinator for ASK-nettverket i Statped. Foto: Jonas Boström, Montag

Arbeid gjennom interne nettverk er ein mykje nytta arbeidsform i Statped, og det er lagt opp til ein del felles strukturar. Dei faglege nettverka blir leia og organisert av ein koordinator i samarbeid med fagansvarleg på Statpeds hovudkontor og med deltaking frå alle fire regionar.

Nettverket sitt arbeid har utgangspunkt i utfordringar i praksisfeltet, føringar gjeve i Statped sine styringsdokument og oppgåver gjeve oss frå Statped si faglege leiing. Vi ønskjer gjennom nettverket å medverke til kompetanseauke internt i Statped og vi arrangerte i mars 2017 ein intern ASK-konferanse, der vi fekk felles fagleg påfyll frå Gunilla Thunberg og ein presentasjon av kommunikasjonsmiddel frå ulike firma. Vi samarbeider også om «Faglege forum» på videomøter, der vi drøftar case eller har faglege innlegg.

Auke ASK-kompetansen

ASK-nettverket skal også bidra til å auke ASK-kompetansen på kommunalt og fylkeskommunalt nivå gjennom å utvikle felles rammer og malar for kurs og etterutdanningar og utarbeide felles informasjonsmateriell, filmar, artiklar og oppgåver til bruk på ulike arenaer. I tillegg er ASK-nettverket medverkande i å synleggjere og produsere fagstoff på ASK-feltet på www.statped.no/ask. Som eit eksempel på ei arbeidsoppgåve som ASK-nettverket har vore aktive i, kan nemnast utarbeiding av UDIR sin ASK-veileder og oppbygging av SEVU-PPT, etterutdanningstilbod i ASK til PP-tenesta.

Nettverket sine medlemmar uttrykker at deltaking og arbeid i ASK-nettverket har ført til at vi har fått betre kjennskap til kvarandre i Statped. Betre kjennskap til dei ulike sine arbeidsoppgåver, arbeidsformer og tilnærmingar til dei oppgåvene vi har i dei ulike regionane, har ført til at vi no har etablert ei godt etablert nettverksgruppe som samarbeider godt og konstruktivt og som bidreg til å støtte kvarandre i dei ulike fagpersonane sitt arbeid.

Tekst: Anne-Marete Kleppenes

Å utvikle vennskap blant elever som bruker ASK

Imanuel (i midten) bruker talemaskin fordi han ikke kan uttrykke seg gjennom talespråk. Her er han i ivrig samtale med Lasse og Molly. Foto: Jonas Boström, Montag

Elever som ikke kan snakke, kan ha nytte av å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ASK innebærer andre måter å uttrykke seg på enn talespråk, for eksempel gjennom kroppsspråk, ved bruk av talemaskiner eller grafiske symboler. Med god planlegging og tilrettelegging er det mulig å støtte utviklingen av vennskap.

– I min doktoravhandling om vennskap undersøker jeg vennskap blant elever som bruker ASK i 1.–4. trinn i skolen. I avhandlingen beskriver jeg en rekke innsatsområder med betydning for å etablere og opprettholde vennskap mellom elevene som bruker ASK og deres medelever, forteller Østvik. 

Om avhandlingen

Jørn Østviks doktoravhandling i helsevitenskap ved NTNU handler om vennskap blant elever i 1.–4. trinn som bruker ASK i skolen.

Les mer

Denne artikkelen retter seg mot fire innsatsområder: inkluderende opplæring, systematisk arbeid, støtte og vennestrategier. Selv om resultatene fra studien ikke kan generaliseres til andre elever eller skoler, kan implikasjonene brukes som drøftingsgrunnlag for å styrke grunnlaget for vennskap blant elever som bruker ASK.

Inkluderende opplæring

Studien viser at den ordinære klassen var den viktigste arenaen for å utvikle vennskap blant elevene som brukte ASK. Dette til tross for at elevene i studien tilbrakte mer enn halvparten av skoletiden ute av klassen. Resultatene indikerer en sammenheng mellom vennskap blant elever som bruker ASK, og tilstedeværelse, deltakelse og samhandling med elever i klassen. Fra et sosialt perspektiv vil elever som bruker ASK dra nytte av å tilbringe betydelige deler av skoletiden i den ordinære klassen.

For å forankre praksis i de nasjonale retningslinjene for inkluderende opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2006) og støtte konsensus om forståelsen av inkludering, peker studiens resultater på flere aktuelle tiltak. Skolens ledelse kan ta initiativ til å involvere ansatte i felles drøftinger om hvordan retningslinjene kan implementeres. I en slik diskusjon er det viktig å ivareta ulike aspekter ved inkludering, som fysisk inkludering (tilstedeværelse), sosial inkludering (deltakelse) og elevens opplevde inkludering. Det er samtidig viktig å sikre at alle elever har formell tilhørighet til den ordinære klassen, noe ikke alle elevene i denne studien hadde.

Deltakelse er en viktig dimensjon i inkluderende opplæring. For å styrke elevens deltakelse på skolen kan ansatte gjennomføre vurderinger av relevante aktiviteter som kan støtte elevenes deltakelse i den ordinære klassen. Slike vurderinger kan danne grunnlaget for prioriteringer og utvikling av tiltaksplaner for å styrke grunnlaget for elevens sosiale relasjoner. Selv om mange elever som bruker ASK er avhengig av støtte fra voksne, vil de kunne ha nytte av å delta i aktiviteter uten kontinuerlig og tett tilstedeværelse av voksne. Det er viktig at ansatte nøye reflekterer over hvordan deres tilstedeværelse påvirker elevens sosiale relasjoner til medelever.

Elevenes muligheter for felles erfaringer samt deltakelse og samhandling med medelever i friminutt, bør prioriteres for å styrke grunnlaget for elevenes sosiale relasjoner. Tilstedeværelsen, deltakelsen og samhandlingen med medelever kan også styrkes ved at ansatte skaper møteplasser og organiserer aktiviteter som fremmer sosial samhandling utover faglige aktiviteter i klassen. Det er viktig å utvikle stabile sosiale strukturer der elevene kan ha et gjensidig utbytte av fellesskapet. Det er spesielt viktig å legge til rette for sosiale aktiviteter som lek. I denne studien var lek den foretrukne aktiviteten på skolen blant elever med og uten ASK.

Systematisk arbeid

Det er viktig at skolen arbeider systematisk med å styrke grunnlaget for vennskap blant elever som bruker ASK. Imanuel sammen med Lasse og Molly. Foto: Jonas Boström, Montag

Studien legger til grunn en sosialkonstruktivistisk forståelse av kunnskap og anerkjenner eksistensen av flere virkelighetsforståelser om elevenes sosiale relasjoner.

Resultatene fra studien understreker betydningen av at skolen arbeider systematisk med å styrke grunnlaget for vennskap blant elever som bruker ASK. De følgende momentene var viktige for å støtte utviklingen av sosiale relasjoner blant elevene som deltok i studien:

Mål

Kartlegging av hvilke personer eleven liker å være sammen med og hvilke aktiviteter eleven liker å delta i. Dette kan gi grunnlag for identifisering, prioritering og beskrivelse av relevante mål for elevens sosiale utvikling. Målene bør vektlegge tilstedeværelse, deltakelse og samhandling med elever i klassen, i samsvar med retningslinjene for inkludering opplæring.

Planlegging og implementering

For å nå definerte mål bør implementeringen av tiltak skje gjennom koordinering av klassens og elevens individuelle aktiviteter. Dette for å unngå at viktige aktiviteter og møtepunkter med medelever ikke sammenfaller i tid og må velges vekk.

Roller

Det er viktig at klassens kontaktlærer har en tydelig og aktiv rolle i ansvaret for å implementere målene. Dette styrker mulighetene for inkluderende opplæring.

Stabilitet

Et systematisk arbeid for å styrke grunnlaget for sosiale relasjoner forutsetter stabilitet i personalgruppen rundt eleven. Stabilitet styrker personalets muligheter til å bli kjent med eleven og støtte elevens kommunikative behov og utvikling. Stabilitet gir også muligheter for strategisk utvikling av personalets kompetanse i ASK. Samarbeid: Samarbeid blant ansatte er et viktig grunnlag for å styrke elevens sosiale relasjoner. Studiens resultater peker på betydningen av regelmessig samarbeid mellom kontaktlærer, spesialpedagog og assistent om elevens faglige og sosiale utvikling. Dette bidrar også til å styrke grunnlaget for å revidere definerte mål, planer og roller blant ansatte.

Monitorering

Gjennom monitorering av positive og negative endringer i elevens sosiale relasjoner til medelever kan ansatte identifisere problemstillinger som det er viktig å ta tak i. Monitorering kan skje ved periodiske uformelle samtaler med eleven om sosiale relasjoner til medelever, forventninger om vennskap, behov for støtte til å utvikle eller opprettholde vennskap m.m. Det er imidlertid viktig å utvise forsiktighet ved gjennomføring av slike samtaler for å unngå at eleven stigmatiseres.

Evaluering

Evaluering av mål og tiltak for å styrke grunnlaget for elevens sosiale relasjoner er viktig for å vurdere deres relevans og eventuelle behov for endringer. Målene for elevens sosiale utvikling bør gis særlig oppmerksomhet.

Støtte

Studiens resultater viste at elevene som brukte ASK hadde behov for støtte på flere områder med betydning for deres sosiale relasjoner. På bakgrunn av de rapporterte behovene beskrives ulike implikasjoner for slik støtte.

Voksenstøtte

Eleven kan dra nytte av støtte til å ta kontakt, kommunisere, delta og samhandle med medelever. Foruten å være del av sosiale strukturer kan eleven ha behov for støtte fra voksne i organiseringen av felles aktiviteter slik at han kan delta aktivt i disse. Ansatte kan undersøke elevens muligheter og behov for støtte til å delta i aktiviteter som eleven har forutsetninger for å delta i, og om dette oppleves som meningsfullt for alle deltakerne, er en naturlig del av opplæringen i klassen og fremmer muligheter for lek og likeverdig deltakelse. Eleven bør også gis muligheten til å velge hvem han vil være sammen med i friminutt og i faglige aktiviteter. Resultater fra denne studien viste at elevene kunne dra nytte av å delta i gruppeaktiviteter med et begrenset antall medelever, slik at mulighetene for å delta i samtaler kunne styrkes.

Uavhengighet fra voksne

Selv om elever som bruker ASK kan ha behov for støtte, er det viktig at de får muligheten til å utvikle sosiale relasjoner til medelever som i størst mulig grad er basert på uavhengighet fra voksne. Det er viktig at voksne utvikler en refleksiv forståelse for når eleven best er tjent med nærvær og støtte fra den voksne og når den voksne kan trekke seg unna og gi rom for at elevens relasjon til medelever kan utvikle seg uten at voksne er til stede.

Medelever som hjelpere

I likhet med andre studier beskrev deltakerne i denne studien medelever som hjelpere. For å redusere ubalanse i sosial makt mellom elevene, og på denne måten styrke grunnlaget for vennskap, bør ansatte i skolen utvise forsiktighet med hvordan og i hvilken grad medelever inviteres til/gis en hjelperrolle overfor elever som bruker ASK.

Vennestrategier

Vennskap bygger på individuelle og kontekstuelle premisser. Jeg vil særlig trekke frem betydningen av at ansatte bidrar til å styrke den sosiale, så vel som den kommunikative kompetansen hos eleven som bruker ASK. Dette kan innebære å styrke elevens muligheter til å kommunisere med medelever, deltakelse i dagligdagse samtaler og i samtaler om felles interesser, gi kommentarer, vise interesse for andre ved å stille spørsmål om hvem de er og hva de liker å gjøre, dele hemmeligheter, rette forespørsler om å leke sammen eller om de skal være venner o.l. Ettersom lek har stor betydning for barn i denne alderen, kan ansatte støtte eleven ved at de identifiserer og fremmer muligheter for lek mellom eleven og medelever i friminutt og i andre sammenhenger på skolen.

Referanser

Elevar som slit med talespråk, blir marginaliserte på skulen

– Dei blir ekskluderte frå ordinær opplæring, og dei sosiale relasjonane til elevar i den ordinære klassen blir i praksis ikkje lagt vekt på. Det seier Ph.D. Jørn Østvik, som har disputert med avhandlinga «Friendships among students using AAC in Norwegian public mainstream primary schools».  

Forskning.no

Mangfoldet er en ressurs

– I arbeidet med å utvikle et inkluderende fellesskap i barnehagen og skolen må alle barn og unge få muligheten til å medvirke. Mangfold må anerkjennes som en ressurs, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

Henrik Asheim, konstituert statsråd. Foto: Høyre

Fra 1. august i år trådte en ny rammeplan for barnehagen i kraft. 1. september ble overordnet del av læreplanverket for grunnopplæringen fastsatt. Jeg kaller gjerne disse dokumentene barnehagen og skolens «grunnlover».

De utdyper verdigrunnlaget i barnehageloven og opplæringslovens formålsparagrafer og beskriver grunnsynet som skal prege den pedagogiske praksisen i hele utdanningsløpet.

Både rammeplanen og overordnet del beskriver hvor viktig det er å møte behovene til det enkelte barn og den enkelte elev innenfor rammen av et inkluderende fellesskap. I arbeidet med å utvikle et inkluderende fellesskap i barnehagen og skolen må alle barn og unge få muligheten til å medvirke. Mangfold må anerkjennes som en ressurs. Identitet, selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre, og faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring.

Barnets beste i sentrum

Ofte vil barnehagen og skolen oppleve spenninger mellom ulike formål og verdier. Noen ganger trenger de hjelp i sitt arbeid med å oppnå god tilrettelegging og bedre læring for alle barn og unge. Da er det avgjørende at instanser som PP-tjenesten og Statped oppleves som tilgjengelige, kompetente og relevante. Et felles mål må være å finne en god balanse mellom generelle og særskilte tiltak, og mellom å støtte og stille krav. Barnets beste – både på kort og lang sikt – skal alltid stå i sentrum for avgjørelsene som tas. Barn og foreldre må høres og involveres i prosessene.

Inkludering lønner seg

Dette nummeret av Statpedmagasinet har alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som tema. Dette er et område som også vi har sett et behov for å løfte. Gjennom et godt samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Statped har vi nylig utviklet flere tiltak med mål om å gi barn og unge med behov for ASK en bedre oppfølging. Det skal foregå innenfor rammen av en mer inkluderende barnehage og skole. Jeg har store forventninger til Statpeds bidrag i dette arbeidet. Jeg har også store forventninger til det generelle arbeidet Statped gjør for å bistå barnehager og skoler til å hjelpe barn og unge som har ulike forutsetninger og tilretteleggingsbehov. Arbeidet må bygges på barnehagen og skolens verdigrunnlag, som også reflekteres i Statpeds målbilde: Inkludering lønner seg!

Henrik Asheim har vært stortingsrepresentant for Høyre siden 2013. Fra 15. september og i ti uker fremover er Asheim kunnskapsminister for Torbjørn Røe Isaksen, som har pappapermisjon.

– Alt er mulig

For Hannah Viktoria Leirfall er talemaskinen et uunnværlig verktøy som gjør det mulig for henne å sitte i førersetet og ta kontrollen over sitt eget liv. Hannah har cerebral parese (CP)og er billedkunstner.

26 år gamle Hannah Viktoria Leirfall har cerebral parese (CP) og kommuniserer via talemaskinen Tobii. Hannah var 15 år da hun fikk sin første talemaskin. Før det brukte hun det grafiske tegnsystemet Bliss, der ord er representert av tegn. Hannah hadde derfor ikke et skriftspråk da hun ble introdusert for Tobii, men etter bare ett år var det på plass. Men, som Hannah selv uttrykker det, er ikke bruk av talemaskinen bare en dans på roser.

– Folk må være tålmodige når de snakker med folk som bruker talemaskin og ikke forvente svar på sekundet. Øyestyring er krevende å bruke, spesielt når man har stadige spasmer som jeg. Men Tobii er til stor hjelp.

Tidkrevende

Hannah velger bokstaver på en skjerm ved hjelp av øynene når hun skriver, og et kamera registrerer valget hennes. Ordforslag på ofte brukte ord med valgte bokstav kommer da opp, eller Hannah kan fortsette å velge neste bokstav i ordet hun ønsker å uttrykke. Når Hannah er ferdig, kan Tobii lese opp teksten hennes høyt for dem hun samtaler med. Hele ordforrådet i Tobii er tilpasset Hannahs hverdag, interesser og vokabular. Men det hele tar lang tid. Derfor har Hannah fått en del av spørsmålene til intervjuet i forkant for å forberede seg. I tillegg kommuniserer Hannah med øynene. «Ja» ved å se på meg, og «nei» ved å vende øynene bort fra meg.

Talemaskin gir selvstendighet

Selvstendighet er viktig for Hannah, og det har hun fått med talemaskinen. – Uten selvstendigheten min kan folk ta over livet mitt, sier Hannah og understreker at også hun har behov for alenetid noen ganger uten konstant å ha assistenter rundt seg. Talemaskinen gjør også at hun kan mestre mange oppgaver selv, som for eksempel det å skrive og ta imot tekstmeldinger, styre lys, dører, TV og annet i leiligheten.

– Jeg bruker Bliss bare når Tobii er tom for strøm. Det har hendt at vi har hatt talemaskinen på reparasjon, og da har det tatt måneder å få den tilbake, sukker Hannah. Talemaskinen kan også knyttes til en iPad, men Hannah synes batterikapasiteten er dårlig, så hun foretrekker å bruke Tobii-skjermen.

CP gir frihet

Hannah tar valg under maleprosessen ved hjelp av ei foliert arbeidsbok, godt hjulpet
av assistent Kari N. Sørmo, og utnytter kraften i spasmene når hun maler.

Hannah fikk CP som følge av en sykehustabbe under fødselen, men sitter ikke og depper over sin egen skjebne. – Sykdommen min gir meg også frihet. Forstår du det, spør Hannah, og jeg må ærlig innrømme at nei, det forstår jeg ikke. – Det er et stort press på unge damer i dag, som jeg slipper å forholde meg til. Jeg kan observere det fra sidelinja uten å måtte forholde meg til det, forklarer Hannah engasjert.

Hannah har gått i ordinære skoleklasser hele veien, men har hatt en del av undervisningen i enerom. – Jeg hadde ikke mange venner, kan Hannah fortelle. – Men det var ei jente, Marte, som ble min beste venn, og det er hun fortsatt. Da Marte giftet seg, var jeg forlover, og jeg holdt tale til henne ved bruk av talemaskinen min, forteller Hannah stolt. Ryktene forteller at ikke et øye var tørt.

Sterke meninger

Ting forandret seg da Hannah startet på videregående. – Jeg likte meg godt der og følte at jeg var en ressurs. Hannah gikk design- og håndverklinja og ble for alvor interessert i billedkunst. Hun oppdaget raskt at hun var flink med farger og strukturer.

– Maleriene er også en måte å kommunisere på, og jeg bruker selvskrevne tekster til, forteller Hannah. Jeg forteller henne at jeg dagen i forveien leste opp et par av hennes bibelkritiske tekster for noen jeg kjenner fra kirkekontoret, og da får vi oss en god latter begge to. – Noen ganger ønsker jeg å gi folk en god latter, sier Hannah, som flere ganger under intervjuet avslører at hun er ei dame med mye humor. – Men andre ganger ønsker jeg at folk skal tenke seg litt om, sier hun, som gjennom tekstene sine viser et stort samfunnsengasjement og ikke er redd for å slå fra seg både til høyre og venstre. Forfatterdrømmen hennes er gammel. Allerede i et intervju fra 2001, da Hannah var ti år gammel, fortalte hun at hun skulle skrive bok når hun ble stor. Så langt er det blitt fire utgivelser.

– Jeg er ikke ei jente som er sur, men jeg blir det når du påstår at du vet best av oss to om hvordan jeg har det, skriver Hannah i en av bøkene sine.

Bruker spasmene i malingen

Hannah er i dag ansatt hos Fiedes, en arbeidsplass som ønsker å være en døråpner til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp til å få og beholde jobb. Der har Hannah sitt eget atelier hvor hun jobber tre dager i uka. Her står det bilder overalt; fargesterke malerier fulle av energi. – Jeg liker å jobbe med store lerret. Da kan jeg bruke fingrene når jeg maler og utnytter spasmene mine. Farger og musikk gir meg energi, og etterpå blir jeg fysisk sliten, forteller Hannah. Malingsflekker både på gulv og vegger vitner om at det går hett for seg noen ganger, og Hannah kaller det for et kick når hun jobber slik. – Det er godt å få lov til å bevise for andre at jeg har en ordentlig jobb og gjør noe nyttig, slår Hannah fast.

Det er ikke så praktisk med en talemaskin under malingsseansene, men Hannah og assistentene har laget en liten arbeidsbok med folierte bilder. Ved hjelp av den kan Hannah velge størrelsen på lerret, farger og hvilke materialer hun ønsker å bruke. Hannah eksperimenterer med ulike uttrykk som for eksempel silkepapir og trykk med bobleplast.

Nye drømmer

I tillegg til fire bokutgivelser har Hannah hatt flere utstillinger i hjembyen Stjørdal inkludert i hovedgalleriet på det nye kulturhuset Kimen. Hun reiser også rundt og holder foredrag for skoleklasser og fagfolk hvor hun ønsker å inspirere og være et forbilde. Det neste målet er allerede klart: – Jeg har lyst til å stille ut bildene mine i Trondheim, forteller Hannah. Med Hannahs pågangsmot føler vi oss ganske sikre på at det blir en utstilling der også om ikke lenge. For det er ett av Hannahs viktigste motto: Alt er mulig!

Tekst: Lene Fjellstad

Foto: Lena Knutli

Magnus og Mia bruker ASK uten hjelpemidler

Magnus og Mia er to barn som begge bruker alternativ og supplerende kommunikasjon uten hjelpemidler. De er like forskjellige som barn flest, og har helt ulik utvikling. Her kan du lese hvordan hjelpeapparatet rundt barna har arbeidet og bidratt i utviklingen deres.

Magnus var forsinket i sin språklige utvikling og da han var blitt tre år hadde han fortsatt få ord. De ordene han hadde var vanskelige å forstå. De ansatte i barnehagen måtte derfor legge spesiell vekt på å fortolke kroppsspråk og gester for å forstå hva han mente.

Sammen med foreldrene kom de ansatte fram til at Magnus kunne tenkes å ha utbytte av tegn-til-tale som støtte for kommunikasjon og talespråkutvikling. De ønsket å supplere talespråket med utvalgte håndtegn når de snakket med ham, og de ønsket å lære ham å bruke håndtegn han hadde bruk for. Personalet var innstilt på å lære tegnbruk gjennom å gå på kurs og de ville at de andre barna også kunne forstå og bruke noen tegn.

Innsatsen gav resultater, og Magnus kunne etter hvert ta mer del i lek og aktiviteter, nesten på lik linje med de andre barna. Da han nærmet seg skolealder, var talespråket blitt mye tydeligere og mer variert, og behovet for håndtegn var mindre. Barn som Magnus, som ikke fullt ut kan gjøre seg nytte av tale eller tegnspråk, trenger å kunne dele tanker, behov, følelser og ideer og å kunne stille spørsmål på andre måter. Noen har god nytte av kommunikasjonshjelpemidler, mens andre kommuniserer best uten at hjelpemidler er involvert. Uansett hvilken kommunikasjonsform som er aktuell, vil kommunikasjonsutviklingen ha sin basis i det tidlige samspillet som alle barn involveres i allerede fra fødselen av.

Den tidlige partnerfortolkende kommunikasjonen

Kommunikasjon kan forstås som utveksling av informasjon og meningsskaping. Når vi snakker sammen ansikt til ansikt, utvikles felles forståelse og nye tanker ved at vi registrerer, fortolker og besvarer språklige og kroppslige uttrykk hos den andre. Vi er involvert i en kommunikasjonsprosess der språklige og kroppslige innspill og svar er tett sammenvevd. Kroppslig kommunikasjon danner grunnlaget for symbolforståelse og språkutvikling hos barn de to første leveårene. Foreldre fortolker hvilke følelser, opplevelser og ønsker som ligger bak barnets handlinger og væremåter og gir barnet gjensvar ut fra det. Vi kaller dette «partnerfortolket kommunikasjon».

Selv om det barnet uttrykker i utgangspunktet ikke er knyttet til et bevisst ønske om å påvirke foreldrene, gjør regelmessigheten i foreldrenes reaksjoner at barnet raskt ser sammenhenger mellom egne handlinger og hvordan de virker på andre. Når barnet greier å uttrykke seg på enkle tilsiktede måter, for eksempel ved å påkalle oppmerksomhet med lyder eller peke mot noe det vil ha, er grunnlaget lagt for symbolforståelse og språkutvikling. Utviklingen leder fram mot en kommunikasjonskompetanse der barnet på ulike måter kan formidle seg ved bruk av gester og symboler.

Noen barn følger ikke et vanlig utviklingsløp og kan trenge ASK-tiltak som retter seg inn mot den kroppsbaserte, partnerfortolkede kommunikasjonen. Hensikten med tiltaket er å fremme læring og å skape bedre livskvalitet. Læringsperspektivet er sentralt når målet er å utvikle forståelser og praksiser rundt barnet som stimulerer til videre kommunikasjonsutvikling. Livskvalitetsperspektivet står sentralt når hensikten med tiltakene er at barnet i størst mulig grad kan forstå og bli forstått. For noen barn vil den partnerfortolkede kommunikasjonen være den eneste de har livet ut. Nærpersonenes evne til å avlese kroppsspråk og å være gode kommunikasjonspartnere avgjør hvor rikt livet kan bli.

Beskrivelser av god praksis

I arbeid med personer som først og fremst uttrykker seg kroppslig, må det legges stor innsats i å hjelpe nærpersoner til utøvelse av god praksis. Arbeid med kommunikasjon må være en prioritert del av det pedagogiske teamets arbeid. Av og til vil det være nyttig å sette i gang en prosess som tar sikte på å skriftliggjøre viktig kunnskap om personen.

En slik prosess handler om observasjoner som er gjort, erfaringer som deles og diskusjoner som gjennomføres i personalgruppa. Diskusjonene leder fram mot en felles forståelse av personens uttrykksmåter og hva det vil si å være en god kommunikasjonspartner. Dette dokumenteres i et beskrivende hefte som består av tekst og bilder. Innholdet i heftet tjener som en kunnskapsmessig plattform for at nærpersonene skal kunne utvikle og holde fast på god kommunikasjonspraksis i sitt samvær med personen.

Et eksempel på en slik type hefte er såkalte «Kommunikasjons- og aktivitetspass». Her legges det opp til en struktur hvor hovedpersonens personlighet, interesser og familie først omtales, før det gis en detaljert beskrivelse av hvordan han eller hun uttrykker seg. Deretter fortelles det hvordan nærpersoner best kan opptre. Siste del omhandler favorittaktiviteter og forteller hvordan de kan gjennomføres.

Kommunikasjon med tegnstøtte

Den partnerfortolkede kommunikasjonen går altså forut for og danner grunnlag for forståelse og bruk av talespråk. Talespråket er symbolbasert, det vil si at språklydene og ordene symboliserer ordenes mening. Håndtegn, som Magnus brukte, er også symbolbasert. Når han gjorde «leketegnet» med å føre begge hendene i en sirkelbevegelse, er det kun forståelig for dem som har lært at dette tegnet betyr å leke. Vanligvis skjer utviklingen mot en symbolbasert kommunikasjon gradvis og uten noen form for tilrettelegging. For barn som mangler eller utvikler tale langsomt, er det viktig å komme raskt i gang med å bruke andre symbolbaserte uttrykksformer. For noen kan det mest hensiktsmessige alternativet være å lære å forstå og å bruke tegn i kombinasjon med tale.

Når barnet begynner å forstå og bruke ord eller tegn, er disse kanskje mer et signal enn et symbol. De er uttrykk uten begrepsmessig innhold, men er ofte knyttet til at man oppnår noe ved å bruke det. For noen vil denne enkle tegnbruken også være deres fremtidige bruk av tegn. For andre kan det være starten på en mer omfattende tegnbruk, som også understøtter deres språkutvikling.

Mias historie

Mias kommunikasjon var de første syv årene i stor grad basert på at de som kjente henne fortolket væremåter, handlinger og følelsesmessige uttrykk. Hun hadde mange ønsker og behov, men ble ofte misforstått. Da kunne hun bli frustrert og skade seg selv. Et ønske kunne hun likevel uttrykke ved bruk av et enkelt indikasjonstegn – hun kunne trekke med seg personalet mot noe hun var interessert i. Mia tilhørte en spesialavdeling på skolen og spesialpedagogen hennes ønsket å prøve ut om hun kunne lære å gi uttrykk for noen ønsker ved å peke på grafiske piktogram symboler. Utprøving ble gjennomført, men pedagogen måtte konkludere med at det var vanskelig for Mia å skjønne at hun kunne peke på symboler for å velge.

En alternativ måte å velge på, ved hjelp av håndtegn, ble derfor prøvd ut. Siden hun mestret noen enkle imitasjonsoppgaver på skolen, ble det brukt en imitasjonsstrategi. Det første tegnet man ønsket å lære henne, var et personlig tegn for drikke. Det var et tegn hun ville ha god bruk for, siden hun ofte var tørst. Pedagogen tok utgangspunkt i en bevegelse hun klarte å imitere: å slå høyre hånd mot brystkassen. Hun inviterte regelmessig Mia med på små hyggesituasjoner der saft inngikk og la opp til en sammenheng mellom «brystkasse-tegnet», samtidig som Mia ble servert drikke. Etter noen ukers repetisjoner var bevegelsen etablert som et signal som Mia kunne bruke når hun var tørst. Hun brukte tegnet både under måltider og ellers. Etter hvert lærte Mia flere personlige tegn og med det fikk hun større medbestemmelse i sitt eget liv.

Tegn med ulik funksjon

Felles for Magnus og Mia er at de ikke har bruk for hjelpemidler for å få uttrykt seg. De er ASK-brukere som formidler seg ved ikke-hjulpet kommunikasjon.

Mias tegn var ikke tegn i tegnspråklig forstand, fordi de var personlige. Det er liten tvil om at disse tegnene var nyttige og gav henne nye muligheter. For at de skulle være til hjelp, var hun avhengig av kompetente kommunikasjonspartnere som forsto tegnene hennes og som i tillegg kunne forstå hva hun formidlet gjennom mimikk, lyder og gester.

For Magnus hadde tegnene en annen funksjon. Han forsto mer tale enn han selv kunne uttrykke og for ham ble tegnene først og fremst en supplerende uttrykksmåte. Antakelig var det lettere for ham å gjøre tegnene enn å uttrykke språklydene. Foreldrene og personalet i barnehagen hadde gått på kurs og var blitt flinke til å tegnsette viktige ord. Kan hende ga tegnene også en visuell støtte for forståelsen. For Magnus var tegnene en viktig støtte for språkutviklingen og ble overflødige etter hvert som talespråket ble funksjonelt for ham. For andre vil tegnene være viktige i et livsløpsperspektiv.

Innsats fra nærpersoner

I arbeidet med barn som først og fremst uttrykker seg kroppslig, må det legges stor innsats for å hjelpe nærpersoner til å utøve god praksis.

Det finnes mange barn, unge og voksne som har lært et tegn-repertoar på 50–200 tegn og som har stor glede av det. For at tegnene skal læres og bli funksjonelle, kreves det innsats fra nærpersoner, både i å bygge opp et repertoar og for å etablere et «språkmiljø» hvor tegnene inngår som en naturlig del av kommunikasjonen.

Ansvar for opplæringen

Tegn-til-tale (Norsk Med Tegnstøtte) kan være nyttig for personer med ulike forutsetninger og behov. Felles for alle er at funksjonell bruk av tegn hviler på at barnehage eller skole tar ansvar for å gi nødvendig opplæring, både til den det gjelder og til nærpersonene. Det må skapes et kommunikasjonsmiljø som fremmer personens forståelse for bruk av tegn. Kommunikasjonsmiljøet er like viktig for personer som i all hovedsak er avhengig av å bli forstått på grunnlag av kroppslige uttrykk, partnerfortolket kommunikasjon. Nærpersonene må være sensitive for hvordan følelser, tanker og ønsker kommer til utrykk hos den enkelte og de må ha evnen til å skape og å ta del i meningsfulle samspill.

Tekst: Svein Lillestølen og Knut Slåtta. Foto: Morten Brun

 

Svein Lillestølen er seniorrådgiver i avdeling for sammensatte lærevansker i Statped. Han arbeider i hovedsak innen fagfeltet alternativ og supplerende kommunikasjon og er særlig opptatt av tilrettelegging for språk- og begrepsutvikling for personer uten ekspressivt talespråk.

Knut Slåtta er psykologspesialist i avdeling for sammensatte lærevansker i Statped. Han arbeider i hovedsak innen fagfeltene alternativ og supplerende kommunikasjon og multifunksjonshemning.

Iréne Johansson

Svensk språkforsker som  har utviklet kursmoduler og metodehefter for å bygge opp tegnkompetansen rundt personer som kan ha nytte av tegn i kombinasjon med tale. I Statpeds kursrekke «Ett skritt foran» gis slike kurs med utgangspunkt i enkeltbarn.

www.minetegn.no, som er bygget opp og driftes av Statped, kan du søke opp enkelttegn og se hvert tegn visualisert med en videosnutt. Det er også mulig å bygge opp individuelle samlinger med tegn som alle nærpersoner kan få tilgang til. Dette gjør at alle kan lære seg de aktuelle tegnene. Ledelsen i en barnehage kan stille krav til at de som skal jobbe med barnet, lærer seg tegnene.

Mange kan også ha nytte av appen Milla Says, som er basert på at det bygges virtuelle nettverk rundt tegnbrukeren, med en oppdatert samling av aktuelt tegnrepertoar. Disse kan visualiseres med videosnutter for eksempel fra «Mine Tegn» eller av brukeren som gjør tegnene selv. Medlemmene i nettverket har alle tegnene på sin telefon og de er alltid tilgjengelige. Det sendes også automatisk ut en melding når det legges inn et nytt tegn.

Statped skal styrke tilbudet til barn og unge med behov for ASK

Statped skal forsterke ASK som satsingsområde. Det kommer frem i et oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet som Statped mottok i september. – Det tar vi imot med glede og iver, sier Tone Mørk, direktør i Statped.

– Det er stor vilje til å løfte ASK-området, i Statped, blant de folkevalgte og blant de andre etatene som har ansvar på området. Vi ser frem til å gjennomføre oppdraget, sier Tone Mørk, direktør i Statped.

Bakgrunnen for oppdraget er at barn og elever med behov for ASK er en svært heterogen gruppe og at ASK er et sammensatt og kompetansekrevende fagområde. De fleste tiltak på ASK-feltet krever stor grad av særlig tilpasning og tilrettelegging basert på individuelle behov. Utdanningsdirektoratet trekker også frem utfordringen som ligger i at mange ASK-brukere har behov for tverrsektoriell oppfølging, noe som er et krevende landskap for barn og foreldre å navigere i. Det er også en utfordring at tilbud om kompetanseheving i ASK har vært begrenset og at veilednings- og informasjonsmateriell ikke har vært tilstrekkelig utviklet og tilgjengelig. Det er stor økning i etterspørsel når det gjelder støtte og kompetanseheving på feltet. Det er derfor behov for å forsterke ASK som satsingsområde.

På høy tid å løfte frem ASK

– I Statped tar vi mot dette oppdraget med stor iver og glede. Det er på høy tid å løfte frem ASK som et eget innsatsområde som står på egne bein og som ikke gjemmes inn i andre fagområder. Språk er helt essensielt for oss alle, og det å bli forstått og kunne uttrykke seg er helt grunnleggende for hvordan livet blir, sier Mørk.

Hun peker også på FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som sier at alle har rett til informasjon og muligheter til å kommunisere.

Ifølge Mørk er det godt kjent i Statped at behovet for kompetanse på ASK-området i kommunene er stort. Derfor er det allerede satt i gang etterutdanning i ASK for rådgivere i PP-tjenesten. – Når ASK nå blir et eget innsatsområde, er det lettere å kartlegge kompetansebehovet i kommunene, sette i gang tiltak og følge opp med planmessig veiledning. Til arbeidet med satsingen blir det fire nye stillinger, én i hver av regionene våre og to nye stillinger sentralt for å utvikle og koordinere satsingen. Vi tar av midler fra eget budsjett, men det kommer også ekstra midler til satsingen.

ASK-oppdraget fra Utdanningsdirektoratet

Vi ber Statped om:

  • å etablere et tverrfaglig ressursteam med ASK som område. Målet er å sikre fagkompetanse i ASK og gjøre fagområdet tydelig og synlig. Oppstart er høst 2017, med mål om langsiktig drift utover perioden hvor det tilføres midler.
  • å etablere e-lærings og opplæringspakker. Målgruppen for oppdraget er ASK-brukere/foreldre og ansatte i PP- tjenesten/grunnopplæring/ barnehage. Frist for ferdigstillelse er 15.08.19.
  • å utarbeide den faglige delen av tekst til ASK-veileder for barn under opplæringspliktig alder. Oppdraget skal utføres i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Frist for ferdigstillelse er 31.05.18.
  • å vurdere behov for informasjon om ASK-brukeres rett til og bruk av hjelpemidler og støtteordninger i utdanningen, og utvikle en veileder eller ressurs på bakgrunn av vurderingen. Vurderinger om målgrupper for informasjonen, innhold og hvilket format som er best egnet inngår i vurderingen. Siste del av arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med NAV. Frist for ferdigstillelse er 31.05.19.
  • å vurdere muligheten for et «tidlig innsats-tilbud» for gruppen barn med omfattende motoriske vansker og med kognitiv kapasitet som gjør at de vil ha behov for ASK livet ut. Statped skal innhente kunnskapsgrunnlag om utfordringsbildet knyttet til dette temaet. På grunnlag av dette ber vi Statped utvikle et tidlig innsats-tilbud for denne gruppen ASK-brukere. Frist for ferdigstillelse er 31.12.20.
  • å vurdere muligheten for å utvikle verktøy til underveisvurderinger av elever med behov for ASK og vurdere tilpasninger av obligatoriske prøver og eksamen for denne elevgruppen. Statped bes innhente kunnskap om og redegjøre for utfordringer og problemområder knyttet til prøve- og vurderingstilpasning for denne elevgruppen. Frist for ferdigstillelse av kunnskapsgrunnlaget er 31.12.18.

Tekst: Gerd Vidje

Foto: Morten Brun

Kunnskap om ASK må inn i lærer- og helsefagutdanningene

– Fagpersoner som jobber med barn, må ha kunnskap om alternativ og
supplerende kommunikasjon (ASK). Det er helt nødvendig, ellers får ikke
barn den hjelpen de har krav på, sier Tone Mjøen ergoterapispesialist ved
Habiliteringstjenesten i Vestfold. 

– Konsekvensen av lite kunnskap om ASK er at barn som helt eller delvis mangler talespråk, møter fagfolk som ikke kan hjelpe dem. Underforbruket er sannsynligvis stort, sier Tone Mjøen. Foto: Privat

Mjøen brenner for at ASK skal bli et eget fag i de utdanningene som typisk får med barn å gjøre etter endt utdanning. – Ifølge FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CDPD) har alle rett til informasjon og muligheter til å kommunisere, også dem som helt eller delvis mangler tale. Det gjelder både barn og voksne – og på alle livsarenaer. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013, så vi er absolutt ikke i mål, sier Mjøen.

Ifølge Mjøen har noen av utdanningene på bachelornivå kanskje et par forelesninger om ASK i løpet av studietiden, og ASK er ikke særlig fremtredende verken i studieplaner eller i pensumlitteratur.

I 2012 kom endringene i opplæringsloven som presiserer elevers rett til ASK. – Det forutsetter at det er fagpersoner på skolen med kompetanse i ASK. De må ha kompetanse for å følge loven. Det er leders ansvar at personalet har nødvendig kompetanse og at de sikres kompetanseutvikling, sier Mjøen.

Videreutdanning i ASK

Videreutdanning i ASK har siden 2003 vært mulig ved Høgskolen i Vestfold (nå Høgskolen i Sør-Norge). Det er et deltidsstudium som gir en innføring i alternative måter å kommunisere på for mennesker som helt eller delvis mangler tale. Studentene er pedagoger i skole og barnehage, logopeder, ergoterapeuter, psykologer og foreldre til ASK brukere. Ingeniører fra hjelpemiddelfirmaer deltar også. I dag er studiet fulltegnet med mange på venteliste.

– Dette er et betalingsstudium. Det synes jeg harmonerer dårlig med FNs konvensjon om like muligheter for alle. Det er mange fagfolk som ser at de trenger formell kompetanse innen ASK, men når det koster rundt 30 000 kroner, er det en barriere for mange, sier Mjøen.

Hun mener at en formell ASK-utdanning burde være gratis på linje med andre videreutdanninger som for eksempel i spesialpedagogikk eller master i habilitering.

Store konsekvenser

Konsekvensen av lite kunnskap om ASK er at barn som helt eller delvis mangler talespråk møter fagpersoner som ikke kan hjelpe dem. Mjøen mener at underforbruket av ASK sannsynligvis er stort.

– Det er aldri kartlagt hvor mange som bruker ASK i Norge. Tall fra CP-registeret i Norge (CPRN) kan gi oss en pekepinn. Her kommer det frem at halvparten av barn med utydelig eller manglende tale bruker en eller flere former for ASK. Vi vet ikke noe om kvaliteten på bruken, bare at nesten halvparten av barn med CP som trenger ASK, ikke får det. Det er tall med alvorlige implikasjoner. Det er et stort behov for å se nærmere på hvem som trenger ASK og om de får dette i dag, sier hun.

Og hun legger til: – Barn, unge og voksne med kommunikasjonsvansker har større risiko for å få atferdsvansker og utfordringer med psykisk helse enn andre. Deres mulighet til deltakelse og livskvalitet avhenger av mulighetene for å bli hørt.

Master i ASK fra 2019?

Mjøen forteller at ISAAC lenge har jobbet for å få en master i ASK. Nå er det satt ned en ekspertgruppe som jobber med å etablere et nordisk samarbeid om en master i kompleks kommunikasjon. I gruppen sitter det folk fra Høgskolen i Sør-Norge (HSN), Statped, representanter fra Linkøping Universitet , København universitet, Nordens Välfärdscenter, Stephen von Tetzchner fra Universitet i Oslo og Tone Mjøen fra ISAAC.

– Vi jobber med en felles plattform og tenkning rundt hva innholdet skal være. Planen er å søke om midler i mars 2018 til å starte opp en nordisk master som kanskje er på plass i 2019. Parallelt jobber HSN med å utarbeide en full studieplan for en 15 studiepoengs modul i ASK. Tidsperspektivet på dette er uklart, men vi håper å få det på plass til høsten 2018 eller nyttår 2019, sier Mjøen.

 Tekst: Gerd Vidje

ASK-studier

Høgskolen i Sør-Norge, Vestfold

Studiet gir en innføring i alternative måter å kommunisere på for mennesker som helt eller delvis mangler tale. Studiested er Campus Vestfold, og det er mulig å ta deler av studiet ved å delta på videooverførte forelesninger.

ASK modul 1 gir 30 studiepoeng og har plass til 50 studenter hvert år.

ASK modul 2 tilbys ikke hvert år, men når studentgrunnlaget er minimum 25.

VID vitenskapelige høgskole, Sandnes

I januar 2018 starter et helt nytt studie ved VID vitenskapelige høgskole, en privat, ideell høyskole med studiesteder flere steder i Norge. Samspill og kommunikasjon med personer som har omfattende funksjonsnedsettelser er et deltidsstudium som består av 30 studiepoeng og har studiested i Sandnes. Videreutdanningen er aktuell for personer med helse- og sosialfaglig utdanning som har erfaring fra arbeid med personer som har omfattende funksjonsnedsettelser, slik som barn, unge og voksne med multifunksjonshemming, alvorlig utviklingshemning og store kommunikasjonsutfordringer. 

Andre studier

Det blir også undervist om ASK ved andre studiesteder, for eksempel har Statpeds rådgivere forelesning om ASK flere steder. Andre fagfolk med ASK-kompetanse underviser i bachelor-utdanninger for ergoterapi, vernepleie, logopedi med mer.

Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon?

Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som erstatter talen fullstendig. Dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre trenger kommunikasjonsformer som støtter utydelig, forsinket eller svak tale. Dette kalles supplerende kommunikasjon. Selv om eleven mangler funksjonell tale, betyr det ikke at språkforståelsen er rammet.

ASK er et fagfelt som rommer kunnskap om hva som skal til for at personer med behov for ASK kan kommunisere best mulig. Fagfeltet er sammensatt og tverrfaglig. Som eksempel på kunnskaps-, kompetanse- og ferdighetsområder innenfor ASK-feltet kan man si at fagpersonene bør kunne tilrettelegge et godt språkmiljø, ha kunnskap om kartlegging og hvordan gi opplæring i ASK og med ASK.

Store variasjoner

Personer med behov for ASK er en sammensatt gruppe som har det til felles at de har lite eller ingen ekspressiv tale. Det er store variasjoner med hensyn til mental og språklig utvikling. Fra personer som har liten eller ingen forståelse for talespråk til de som har en språklig kompetanse på linje med jevnaldrende. Dette betyr at de alternative uttrykksformene vil ha ulik funksjon for den enkelte. Noen er avhengig av ASK både for å forstå og for å kunne uttrykke seg, mens for andre vil ASK primært ha betydning som en alternativ uttrykksform. Det vil også være store variasjoner når det gjelder forutsetninger for læring.

Kommunikativ autonomi betyr å bestemme hva man selv vil si. Kommunikativ autonomi er ikke det samme som å være selvstendig. Noen trenger hjelp av en annen person for å få uttrykt sine meninger og tanker. Ved hjelp og støtte av personer som har kompetanse på å tolke tegn og bruke kommunikasjonsløsninger for å snakke sammen, kan også elever som ikke er selvhjulpne likevel få uttrykke egne tanker og meninger. De kan ta del i samtaler som er verdifulle for dem og andre.

Mer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Til refleksjon

Hører du meg?

– Hør hva jeg mener, sier Imanuel til Molly og Lasse.

Hører du meg?

Imanuel fyller 12 år i oktober – han er en strålende og positiv gutt. Han forstår mye, men kan ikke formidle seg gjennom talespråk som de fleste andre. Jeg, som mor, forstår ham best av alle, og enkelte ganger kan jeg ikke selv forstå «hvordan jeg kan forstå».

Lena Andresen er musiker/musikkpedagog, lærer med hovedansvarsområde spesialpedagogikk og mor til på 12 år. Imanuel bruker ASK til å formidle seg.

Det er en intuisjon, et morsinstinkt eller noe uforklarlig som skjer når han står der foran meg og uttaler en lyd. Jeg gjetter på hva han vil si – tenker meg om – og plutselig vet jeg hva han vil si! Han lyser opp av lettelse: Hun forstår meg! Forstår omverden Imanuel? Hvordan kan de? Han har sitt eget kroppsspråk, sine egne karakteristiske lyder og følelsesuttrykk. Det krever evne til å lytte og til å ta seg tid. Av og til er det kanskje enklere for omgivelsene å bare se en annen vei?

Prøvde flere hjelpemidler

Imanuel startet med tegn-til-tale i barnehagen. Han kunne over 100 tegn da han begynte på skolen. Han likte ikke å gjøre tegn i klassen. Da klassen skulle øve på tegn, protesterte han med hele sitt kroppsspråk. Var han flau over dette språket som bare han hadde? Grid2 på Ipad ble neste kommunikasjonshjelpemiddel. Skulle han nå få formidlet tankene sine? Jeg var så spent! Imanuel likte først hjelpemiddelet sitt, men jeg tror aldri han identifiserte seg med den mekaniske stemmen. Grid2 var fin til de nære stundene, der Imanuel kunne sitte med morfar og fortelle hva han hadde gjort i helger og ferier. Han fikk muligheten til å fortelle, selv om det var «mine ord», siden det var jeg som hadde redigert inn både tale og bilder. I samlingsstunden på skolen fungerte dette også bra … til Imanuel plutselig vegret seg. Grid2 ble nå liggende hjemme, han nektet å ta den med ut av huset. Det er vanskelig å forstå hvorfor han ikke ville mer. Var det for mange forventninger fra omgivelsene? Tok de ikke seg god nok tid – eller var det fordi ordene ikke ble hans egne?

Elsker MinSpeak

I januar 2017 ble Imanuel vurdert til å kunne bruke det nye hjelpemiddelet MinSpeak. Jeg var forventningsfull, men også noe avventende. Ville han like det nye hjelpemiddelet? Det har vist seg at han elsker det! Det er blitt «hans» stemme, den er mer kraftfull og den har et noe varierende tonefall, som gjør den mer levende.

En lang sommerferie er over, og jeg sitter igjen med mange tanker rundt kommunikasjon og lyd. Vi er omgitt av lyder og beskjeder gjennom tv, mobil, reklamer, musikk fra butikker, trafikk og annet. Jeg tror vi automatisk setter opp et filter for å beskytte oss mot alle lydinntrykkene fra omgivelsene. Imanuels stemme er digital – den blir fort ett av disse lydinntrykkene som vi filtrerer bort. Hvordan skal han klare å konkurrere med dette lydteppet?

Usikkerhet og forventninger

Jeg må hjelpe gutten min! Jeg har alltid vært hans stemme. Nå er han endelig på vei til å finne sin egen, men han trenger hjelp til å bli hørt. Jeg må veilede omgivelsene: – Det er ikke bare bakgrunnsstøy fra en Ipad du hører – det er en som ber deg om noe. Det er stemmen til et menneske du hører! Det var mange gylne øyeblikk i sommer. Det var rørende å oppleve at han for første gang kunne uttrykke seg i en samtale rundt bordet.

Noen trenger lengre tid

For noen blir det intuitivt å kommunisere med MinSpeak, selv om det er en digital stemme, mens andre trenger lengre tid. Jeg merker ofte en usikkerhet og utrygghet hos omgivelsene. Det å få en telefon fra meg i forkant med noen tips om spørsmål de kan stille, hjelper ofte på usikkerheten. I sommer opplevde jeg dette da jeg ikke hadde forberedt personen i forkant. Hva kan jeg egentlig spørre ham om? Hva skjer dersom han ikke kan svare? Jeg fortalte litt og gav noen enkle tips om hva vedkommende kunne spørre om, men selv etter tre dager våget ikke denne å snakke med Imanuel. Som mor sitter jeg da med en litt vond følelse i magen, for jeg vil så gjerne at barnet mitt skal bli sett og hørt.

Forventninger?

I forrige uke var Imanuel på sykehuset. Legens iver over utviklingen av kommunikasjon smittet over på Imanuel. De pratet om kjøretøy, skole og favorittmat. Han forstår vår iver og humor over hans glede. Legen var helt overbegeistret – det at Imanuel nå uttrykker seg og viser en sånn forståelse … hadde man forventet det? Forventet man at han kunne og visste så mye, og ikke minst at han ville være så interessert? spurte legen. Nei, svarte jeg … ingen gjorde det … bortsett fra meg!

Tekst: Lena Andresen

Foto: Jonas Boström, Montag

Side 1 av 1

ASK-veilederen

ASK-veilederen er en veileder for opplæring av elever og voksne deltakere med behov for ASK i grunnopplæringen. Veilederen er en nettressurs på udir.no, utviklet i samarbeid med Statped.

Gå til nettressurs

EHS-veileder

Veileder om ervervet hjerneslade (EHS) for pedagoger. 

Etterutdanning i flerspråklighet for PPT

Høsten 2017 starter vi nettbasert etterutdanning i flerspråklighet for ledere og rådgivere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). 

Les mer om etterutdanning i flerspråklighet

Skolelydbøker

Nå er det enklere å finne og låne skolelydbøker gratis for elever fra 1. til 13. trinn.