StatpedMagasinet 2–2017

Kunnskap om ASK må inn i lærer- og helsefagutdanningene

– Fagpersoner som jobber med barn, må ha kunnskap om alternativ og
supplerende kommunikasjon (ASK). Det er helt nødvendig, ellers får ikke
barn den hjelpen de har krav på, sier Tone Mjøen ergoterapispesialist ved
Habiliteringstjenesten i Vestfold. 

– Konsekvensen av lite kunnskap om ASK er at barn som helt eller delvis mangler talespråk, møter fagfolk som ikke kan hjelpe dem. Underforbruket er sannsynligvis stort, sier Tone Mjøen. Foto: Privat

Mjøen brenner for at ASK skal bli et eget fag i de utdanningene som typisk får med barn å gjøre etter endt utdanning. – Ifølge FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CDPD) har alle rett til informasjon og muligheter til å kommunisere, også dem som helt eller delvis mangler tale. Det gjelder både barn og voksne – og på alle livsarenaer. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013, så vi er absolutt ikke i mål, sier Mjøen.

Ifølge Mjøen har noen av utdanningene på bachelornivå kanskje et par forelesninger om ASK i løpet av studietiden, og ASK er ikke særlig fremtredende verken i studieplaner eller i pensumlitteratur.

I 2012 kom endringene i opplæringsloven som presiserer elevers rett til ASK. – Det forutsetter at det er fagpersoner på skolen med kompetanse i ASK. De må ha kompetanse for å følge loven. Det er leders ansvar at personalet har nødvendig kompetanse og at de sikres kompetanseutvikling, sier Mjøen.

Side 51 av 62