StatpedMagasinet 2–2017

Magnus og Mia bruker ASK uten hjelpemidler

Magnus og Mia er to barn som begge bruker alternativ og supplerende kommunikasjon uten hjelpemidler. De er like forskjellige som barn flest, og har helt ulik utvikling. Her kan du lese hvordan hjelpeapparatet rundt barna har arbeidet og bidratt i utviklingen deres.

Magnus var forsinket i sin språklige utvikling og da han var blitt tre år hadde han fortsatt få ord. De ordene han hadde var vanskelige å forstå. De ansatte i barnehagen måtte derfor legge spesiell vekt på å fortolke kroppsspråk og gester for å forstå hva han mente.

Sammen med foreldrene kom de ansatte fram til at Magnus kunne tenkes å ha utbytte av tegn-til-tale som støtte for kommunikasjon og talespråkutvikling. De ønsket å supplere talespråket med utvalgte håndtegn når de snakket med ham, og de ønsket å lære ham å bruke håndtegn han hadde bruk for. Personalet var innstilt på å lære tegnbruk gjennom å gå på kurs og de ville at de andre barna også kunne forstå og bruke noen tegn.

Innsatsen gav resultater, og Magnus kunne etter hvert ta mer del i lek og aktiviteter, nesten på lik linje med de andre barna. Da han nærmet seg skolealder, var talespråket blitt mye tydeligere og mer variert, og behovet for håndtegn var mindre. Barn som Magnus, som ikke fullt ut kan gjøre seg nytte av tale eller tegnspråk, trenger å kunne dele tanker, behov, følelser og ideer og å kunne stille spørsmål på andre måter. Noen har god nytte av kommunikasjonshjelpemidler, mens andre kommuniserer best uten at hjelpemidler er involvert. Uansett hvilken kommunikasjonsform som er aktuell, vil kommunikasjonsutviklingen ha sin basis i det tidlige samspillet som alle barn involveres i allerede fra fødselen av.

Side 41 av 62