StatpedMagasinet 3–2017

Digitaliseringen skal inkludere alle

Verden endrer seg, og digitaliseringen skyter fart. Bruken av nye, digitale løsninger endrer måten vi lærer på, måten vi jobber på og måten vi kommuniserer med hverandre på. Hvordan kan alle få ta en likeverdig del i denne utviklingen?

HENRIK ASHEIM, STORTINGSREPRESENTANT (H). FOTO: STORTINGET 

Henrik Asheim fungerte som kunnskapsminister en periode høsten 2017. 

Barn og unge som har behov for særskilt tilrettelegging kan få aller størst utbytte av de mulighetene teknologien gir. Slik kan det spesielle føles litt mindre spesielt, og fellesskapet med de andre elevene bygges sterkere.

Framtid, fornyelse og digitalisering

I august la Regjeringen fram Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021. I kjernen av strategien står elevenes læring. Læring som skal gi dem redskaper til å mestre livene sine nå – men også i fremtiden. Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene som er avgjørende for å lykkes i et moderne kunnskapssamfunn. Vi vil ikke ha IKT i skolen for IKTs skyld. Vi vil ha IKT i skolen for at elevene skal lære mer. Målet er at elevene skal lære mer i fagene, få bedre digitale ferdigheter og bedre tilpasset opplæring i en inkluderende skole.

De fleste norske elever har god digital kompetanse. Likevel trenger dagens barn og unge mer kunnskap om utfordringer som følge av et digitalt storforbruk. Digitalt kompetente blir de først når de kan gjøre bevisste valg rundt egen læring og fritid, når de har en bevissthet rundt hva det vil si å ferdes i en digital verden – og når de vet hvordan de kan bruke digitale verktøy til egen nytte.

Mer læring for alle

Det er ingen overraskelse for leserne av StatpedMagasinet at digitale verktøy kan være forløsende for elever med særskilte behov. Noen av de første digitale læringsprogrammene som kom på markedet, var utviklet for spesialundervisning. Det er heller ingen overraskelse at helt vanlige programmer og helt vanlig utstyr kan være ekstra nyttig for elever med særskilte behov. Noen elever hadde stor nytte av strukturen og forutsigbarheten i matematikkspill. Autokorrektur ga elever med lese- og skrivevansker muligheten til å formidle sine tanker og kunnskaper uten at de druknet i strekene fra lærerens rødblyant.

Digitale læremidler førte kanskje til at elevene lærte mer og fikk vist bedre hva de kunne, men førte det til bedre inkludering?

For noen elever ble funksjonsnedsettelsen eller vansken enda mer synlig enn før. Som eneste elev fikk de PC i klasserommet. Noen måtte også tas ut av klassen, fordi PC-en sto i et eget rom.

IKT kan normalisere ulike behov

Elever er ulike og har ulike behov. Å satse på IKT gir bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til elevene og kan bidra til bedre inkludering og økt læringsutbytte, motivasjon og mestring. En satsing på IKT i skolen må ta høyde for dette i planlegging og gjennomføring.

Et godt digitalt læringsmiljø med både tilgang til nødvendige hjelpemidler og kunnskap om hvordan ordinært utstyr kan utnyttes til det beste for eleven, vil være viktig for elever med særskilte behov. Hvis ingen tenker inkludering samtidig som man tenker læring, kaster vi noe ut med badevannet. Derfor er inkludering et sentralt element i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen.

Nå er autokorrektur, talesyntese og diktering standard programvare på de fleste nettbrett og datamaskiner. De fleste klasser har tilgang til nettbrett eller datamaskiner på skolen, og stadig flere skoler har innført et nettbrett eller en datamaskin til hver elev. Når IKT er dagligdags synes det ikke lenger at Daniel har spesiell programvare på sin PC eller at Sofia har en annen lekse enn de andre.

Krav til universell utforming

Teknologiutviklingen gir fantastiske muligheter. Digitale læringsressurser utvider mulighetene for ulike metoder og innfallsvinkler og for tilpasning av undervisningen både for høyt presterende elever, elever som strever i fag og elever med særskilte opplæringsbehov. Teknologirike læringsmiljøer åpner også for nye måter å lære på og gir læreren et større repertoar av undervisningsmetoder.

Regjeringen mener at alle bør få like muligheter til å ta del i dette. Vårt viktigste bidrag er at alle nettsider, digitale læringsplattformer og digitale læremidler innen 2021 skal være universelt utformet.

Det betyr at det blir enklere for elever med ulike tilretteleggingsbehov å ta i bruk de samme digitale læremidlene som de andre elevene. Det betyr også at det blir enklere for foreldre med for eksempel synshemning å følge med og bidra i sine barns opplæring.

Må tenke bredt

Et sentralt poeng i digitaliseringsstrategien er at det ikke hjelper med utstyr og programvare alene. Infrastruktur, læreplan, læremidler og kompetanse må bygges opp parallelt.

Digitaliseringen i skolen krever lærere med god kompetanse. Det krever gode digitale læremidler, og vi må ha den infrastrukturen og det utstyret som trengs ute på skolene. Alle områdene er nødvendige forutsetninger for elevenes læring om IKT.

Kompetanse er spesielt viktig når vi snakker om elever med særskilte behov. Faglærere, spesialpedagoger, ansatte i PP-tjenesten og i Statped må ha kompetanse til både å finne og ta i bruk de spesielle læremidlene som akkurat denne eleven trenger. Ikke minst må de ha kompetanse til å skru på og ta i bruk de mulighetene som nå ligger inne i standard programvare og som snart skal ligge inne i alle læremidler. Læremidler og utstyr må tilpasses, slik at de gir rom for mestring og læring.

I Norge er vi stolt av å ha en fellesskole som er åpen for alle og som skal gi tilpasset undervisning til alle. Dersom vi bruker den nye teknologien og mulighetene den medfører på riktig måte, vil vi kunne si at den norske skolen har blitt enda mer inkluderende.

Side 8 av 27