StatpedMagasinet 3–2017

Lærer samarbeid ved å kode

Koding og programmering er på full fart inn i skolen. I Drammen lærer elevar med utviklingshemming å kode. Slik øver dei på å samarbeide, løyse problem og forstå ulike omgrep.

Tekst: Ragnhild Thomsen Thornam

Abdulla (14), Herman (11), Dani (15) og Marita (12) sit med rette ryggar, spente blikk og lyttande øyre. Dei er klare for høgdepunktet i veka: kodetimen. Lærar Martina Rozinek smiler til gruppa og opnar ballet.

Marita Rozinek er lærar ved Frydenhaug skole- og ressurssenter. Foto: Bjørn Harry Schønhaug

– No er det ny kodetime, og vi har gjester på besøk. Kva synest de vi skal vise at vi kan? spør ho.

– Koding. Vi lagar bane, svarar Abdulla og får støtte frå dei andre.

Programmering handlar om å fortelje ein datamaskin kva han skal gjere. Ved å kode lærer vi korleis vi kan bruke og kontrollere datateknologi. Koding på lågt nivå handlar om å lage enkle kommandoar som får noko til å skje – gjerne utan ein datamaskin.

– Koding er før-matematisk kunnskap. Vi jobbar med å forstå omgrep og løyse problem. Dette er dugleikar som er nyttige i mange fag, seier Rozinek.

Frydenhaug skole- og ressurssenter er ein spesialpedagogisk skole for elevar med utviklingshemming. Dei 84 elevane har ulike diagnosar og gradar av funksjonshemming. Skolen er interkommunal og held til i Drammen. Elevane er delte inn i klassar etter kven som passar saman, slik at det er enklast mogleg å tilpasse undervisninga. I klasse F går ti elevar frå 11 til 16 år. Fire av dei har koda i snart eit år.

Kodar med Bee-bot

Abdulla får gjennomslag for forslaget om å lage bane. To og to skal bygge bane til ei lita robot-bie med namn Bee-bot. Bia kan programmerast på ein enkel måte slik at ho flytter seg fram, til sida eller bak. Elevane nyttar eit rutenett med ruter på 15 gangar 15 centimeter. Kvar rute er eitt bieskritt. Saman plasserer dei duploklossar som vegger langs banen. Dei samarbeider om å definere start, trasé og mål. To vaksne rettleiar.

– Klarer bia å gå på denne smale stien her? Er ho så slank? Kanskje de må flytte klossane, slik at bia får plass når ho går. Prøv også å legge inn nokre svingar, seier Martina Rozinek.

Når banen er klar, må elevane samarbeide om å programmere bia. Men først må dei forstå kva for nokre skritt bia skal ta for å komme frå start til mål utan å kollidere i veggane. Til det bruker dei gule post-it-lappar som dei teiknar pilar på. Lappane legg dei i firkantane på rutenettet.

– I denne firkanten må bia gjere to ting. Ho må gå rett fram og ho må snu. Kva for ein pil må det stå på lappen då, spør barne- og ungdomsarbeidar Sissel Ruud.

Sissel Ruud er barne- og ungdomsarbeider ved Frydenhaug skole- og ressurssenter. Foto: Bjørn Harry Schønhaug

Programmerer bia

Nokre gonger nyttar elevane kroppen sin for å føle på retninga. Teikn-til-tale blir også brukt. Når kvar firkant har fått ein lapp, programmerer elevane bia ved å trykke på pilar på ryggen. Ein elev trykker medan den andre seier kommandoane. For kvart trykk beveger bia seg 15 centimeter i ønska retning. Når bia er programmert, trykker dei på start og bia begynner å gå.

– Når eg trykker på knappar, så går bia, forklarar Marita.

– Nokre gonger går ho feil, medgir Abdulla.

– Elevane må samarbeide for å få dette til. Dei lærer seg høgre og venstre og har det veldig moro, seier Ruud.

Abdulla og Herman følger spent med når bia går. Etter første sving krasjar ho i duploklossane og skapar kaos på banen. Dei vaksne spør kva som gjekk galt, og gutane tenker høgt. Det viser seg at dei har lagt for mange post-it-lappar på rutenettet og programmert bia til å ta for mange skritt. Dei retter feilen og bia går som ho skal. Det gjer også bia til Dani og Marita. Dei jublar, gjer ein high five og lar bia gå to gongar til gjennom den same banen.

– Dette er fantastisk, skryt Ruud.

– Dei klarte det heilt på eigen hand. Dei er blitt gode, altså, rosar Rozinek.

Lærer mykje av å kode

Kodetimar er ofte eit resultat av ivrige eldsjeler som ser verdien av å kode. Lærar Martina Rozinek høyrte om rørsla Lær kidsa koding. Ho blei nyfiken på koding, tok nokre kurs og såg at koding kunne vere verdifullt for elevane ved Frydenhaug. I mars starta halve F-klassen med kodetimar. I haust har resten av klassen også kome i gang.

Lærarane erfarte raskt at elevane lærer mykje av å kode. Dei øver på å samarbeide og løyse problem saman. Dei hjelper og støtter kvarandre og opplever både samhald og å meistre. Dei må også ta val og evaluere eigne feil.

– Elevane samarbeider godt. Dei er flinke til få med seg sidemannen og å løfte kvarandre. Dette får vi betre til i kodetimane enn i andre samanhengar, seier Ruud.

– Etter kvart er elevane blitt meir tolerante og aksepterer når nokon gjer ein feil. Dei har også blitt tryggare på kvarandre. Kodetimane sveiser gruppa veldig tett saman. Elevane er stolte og forstår at dei får gjere noko nytt som ikkje så mange andre driv med, seier Rozinek.

Koding er no blitt ein ekstra innfallsvinkel til å nå pedagogiske og sosiale mål.

– Elevane våre lærer sakte. Dei treng mange repetisjonar og metodar. Koding gir oss ein ekstra innfallsvinkel og er dessutan motiverande og morosamt for elevane, seier Bente Søfting, avdelingsleiar ved Frydenhaug skole- og ressurssenter.

Bente Søfting er avdelingsleiar ved Frydenhaug skole- og ressurssenter, ein spesialpedagogisk skole for elevar med utviklingshemming. Foto: Bjørn Harry Schønhaug

La elevane få kode

Personalet ved Frydenhaug er nøgd med å vere i forkant av ein prosess der koding og programmering er på full fart inn i skulen. «Programmering blir en stadig viktigare ferdighet», sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen då han hausten 2016 lanserte koding som eit valfag på nær 150 ungdomsskular landet over. I haust blei tilbodet utvida. Vidaregåande skular testar samstundes ut programmering som programfag.

Regjeringa vil no ha koding og programmering inn i læreplanane allereie frå barneskulen. Parallelt blir det etablert kodeklubbar over heile landet i regi av den frivillige rørsla Lær kidsa koding.

– Drammen kommune prioriterer koding i skolen, og Frydehaug vil ikkje stå tilbake for det ordinære opplæringstilbodet. Med koding får elevane våre gjere ein aldersadekvat aktivitet. Mange elevar i norsk skole har begynt å kode. Vi vil ikkje halde elevane våre utanfor denne aktiviteten berre fordi dei har spesielle behov, seier Bente Søfting.

Elevar med autisme

Skolen har også har prøvd ut kodetimar for høgtfungerande elevar med autisme. Dette er ei gruppe som kan ha utfordringar med å ta instruksjonar og å godta å gjere feil. Koding har vist seg å vere ein god innfallsvinkel til å akseptere nettopp feil.

– Når elevane kodar, opplever dei å gjere feil på ein ufarleg måte. Då erfarer dei at verda ikkje går under sjølv om dei gjer noko som ikkje er rett, forklarar Søfting. Ho oppmodar til å la elevar med særlege behov få kode.

– Det er lett å tenke at koding ikkje er noko for elevar med omfattande hjelpebehov. Men vi ser at vi får jobba med samarbeid, problemløysing og andre mål vi har, seier Søfting.

Kodebrikkar og iPad

Biene har fått nok for i dag. No skal Abdulla, Herman, Dani og Marita kode med iPad og kodebrikkar. Dei nyttar Osmo koding, eit spel der dei hjelper ein figur med å samle jordbær og trestubbar langs ein veg. Då må dei fortelje figuren kor han skal gå.

– Hugsar de kva vi gjer i Osmo? Vi må tenke gjennom stega og ikkje berre trykke vilt, seier Ruud.

Kodebrikkane angir rørsler, kor mange gonger rørsla skal skje og i kva for ein retning. Elevane gir figuren kommandoar ved å setje saman kodebrikkane på rett måte. Ein kommando kan vere å hoppe fire steg til høgre og deretter gå eitt skritt rett fram. Kameraet i iPaden filmar kodebrikkane ved hjelp av ein reflektor. Appen les av kommandoane, og figuren rører seg. Det gjeld å ikkje kollidere i veggen, men sanke så mange bær og pinnar som mogleg.

– Sjå no her. Det er dumt å berre ta eitt skritt om gongen. No skal figuren ta tre steg fram og så tre til høgre. Kva kan de då gjere med kodebrikkene? spør Martina Rozinek.

Vurderer kodeklubb

Kodetimen går mot slutten, men klassen rekk ei siste oppgåve. I denne økta jobbar dei med appar på iPad etter tur. Appane heiter Code-a-pillar og Lightbot Hour. Dei andre ser det som skjer på ein smartboard.

Også denne gongen skal elevane gi kommandoar om retning og rørsle for å få noko til å skje. Ein larve kjem trygt i mål, og stjerner dansar på skjermen. Ein figur skal klatre på eit tårn av klossaar og må gå og hoppe i ulike retningar for å nå toppen.

Elevane oppmuntrar og rosar kvarandre. Gruppa i F-klassen er blitt ein liten klubb.

– Vi bør kanskje etablere ein kodeklubb ved skolen, smiler Rozinek.

Side 14 av 27