StatpedMagasinet 3–2017

Sørg for å ha pedagogikken i fokus

Forsker Karen Guldberg har erfart at robotbruk kan være nyttig for barn med autismespekterforstyrrelser når de skal lære kommunikasjon og sosial interaksjon. – Det må være pedagogikken og ikke teknologien som skal være i fokus, sier hun.

Guldberg er forsker ved Autism Centre for Education and Research (ACER) ved Universitetet I Birmingham og har solid erfaring med bruk av robot. – En robot filtrerer bort det komplekse som foregår i mellommenneskelig kommunikasjon. Dermed blir roboten enklere å forholde seg til, sier Guldberg.

Motiverer til kommunikasjon og samhandling

Guldberg har mest erfaring med bruk av robot i grupper som arbeider med kommunikasjon og samhandling. Hun har erfart at robotbruk er en unik motivasjonsfaktor som åpner for spennende og kvalitative samtaler og trening i sosial interaksjon. Hun samler nå data fra flere prosjekter, men synes det er for tidlig å konkludere når det gjelder effekt.

– Vi har likevel forskningsmessig belegg for å si at robotbruk kan være en viktig motivasjonsfaktor for elever med autismespekterforstyrrelser. Robot kan brukes til å motivere dem til å ta i bruk ressursene sine og det potensialet de har. Vi har også svært mye erfaringsbasert kunnskap som underbygger dette. Men verktøyet er ikke bedre enn det læreren er i stand til å utnytte, mener Guldberg, som er opptatt av at det er læreren og pedagogikken som er avgjørende for utbyttet til eleven.

Ufarlige og uforutsigbare

Guldberg har jobbet mye med barn som er lite sosiale og trives dårlig i grupper.

– Det er oppsiktsvekkende å se hva som skjer når vi tar i bruk robot i en gruppe blant disse barna. NAO-roboten har menneskelige trekk og oppleves som ufarlig, lite truende og forutsigbar. Dette skaper trygghet og et godt klima for kommunikasjon og samhandling. Det blir noen spennende samtaler som vi ikke hadde fått til uten roboten, sier Guldberg.

– Det har kanskje vært et litt for ensidig fokus på robot brukt terapeutisk én til én overfor barn med autismespekterforstyrrelser. Slik imitasjonstrening kan lett få preg av å være monotont repeterende med lite fokus på kommunikasjon. Jeg er litt skeptisk til en sånn ensidig tilnærming.

Hun forteller om en nederlandsk studie som handler om implementering av roboter i undervisningen av barn med autismespekterforstyrrelser.

How to Implement Robots in Interventions for Children with Autism? A Co-creation Study Involving People with Autism, Parents and Professionals, Claire A. G. J. Huijnen, Monique A. S. Lexis, Rianne Jansens, Luc P. de Witte.

Studien peker på en rekke faktorer som er avgjørende for nytteverdien: Robotens utseende, lyd og muligheter, at den personifiseres, tilpasses det enkelte barn og ikke minst lærerens kompetanse og innsikt.

I Storbritannia er det utplassert over 450 roboter som skal prøves ut i klasserommene.

Fokuserer på ressurser – ikke vansker

Mikala Hansbøl, Ph.D.-dosent ved Institut for Skole og Læring ved Professionshøjskolen Metropol i Danmark, mener at vi må ha en bred og åpen tilnærming til bruk av teknologi overfor barn og unge med autismespekterforstyrrelser.

– Disse barna har mange ressurser som kan stimuleres med bruk av robotteknologi. Jeg har eksempler på at de kan være svært kreative og har både drømmer og muligheter til å nå mye lengre enn vi tradisjonelt tenker om dem, sier Hansbøl.

Hun er opptatt av at vi ikke må begrense bruken av teknologi til kun å dreie seg om å trene på feilfunksjoner og til å korrigere svakheter, men heller lete etter disse elevenes styrke og bruke teknologien til å stimulere ressursene deres.

– En slik ressurstilnærming har vi ellers når vi tar i bruk teknologi i skolen. Hvorfor skal vi ikke kunne anvende denne pedagogiske tilnærmingen også når det gjelder barn og unge med autismespekterfortyrrelser? spør Hansbøl. Hun er, i likhet med Guldberg, kritisk til ensidig bruk av robot til repetitiv trening på sosiale ferdigheter.

Danmark har også kommet langt i systematisk utprøving av robot i klasserommene.

Side 12 av 27