StatpedMagasinet 3-2019

En skole for alle?

Portrett av Hanne Inger Bjurstrøm. Foto: Kimm Saatvedt.

Både lovverket i Norge og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) skal sikre at alle barn i Norge får en lik og fullverdig utdanning. Her har vi dessverre fortsatt en lang vei å gå.

Tekst: Hanne Inger Bjurstrøm

Slik det er i dag, kan ikke alle barn gå på sin nærskole, rett og slett fordi skolen ikke kan gi tilpasset pedagogisk opplæring til funksjonshemmede. Dette er uakseptabelt. Jeg etterlyser derfor en ansvarliggjøring på alle nivåer fra politisk ledelse til nærskolen.

Fylkesmannen som klageinstans må i større grad benytte sine sanksjonsmuligheter der kommunene ikke følger lovpålagte plikter. Det er store variasjoner mellom kommunene i Norge, men stadig oftere sluses funksjonshemmede ut av det ordinære skolesystemet, stikk i strid med offisielle målsettinger og idealer de siste 25 årene. Dette har skjedd med eksplosiv fart, uten at knapt noen har reagert.

Det får enorme konsekvenser for funksjonshemmedes deltagelse i samfunnet. I barnehagen er ni av ti barn med funksjonsnedsettelser i vanlige avdelinger. Men når barnet begynner på skolen, er andelen sunket til syv av ti. På ungdomsskolen er andelen bare halvparten. På videregående er det bare tre av ti som går i såkalte vanlige klasser. Da er over 70 prosent i segregerte alternativer.[1]

Kritikk fra FN

Det er selvsagt forskjellige utfordringer og barrierer for barn med ulike funksjonsnedsettelser, og bildet er sammensatt; Segregeringen har gått hardest utover utviklingshemmede, men også bevegelseshemmede, syns- og hørselshemmede, mennesker med Tourette, autisme, ADHD og andre faller utenfor.

At utviklingshemmede og andre ikke får en tilstrekkelig utdanningsstandard og har lavere læringsutbytte, skyldes ofte at de får undervisning utenfor den ordinære klassen. En stor del av denne spesialundervisningen gis av ufaglærte assistenter og lærere uten riktig opplæring.

Dette var også noe FN-komiteen som ivaretar funksjonshemmedes rettigheter kritiserte Norge for i våres. Artikkel 24 i CRPD-konvensjonen sier at retten til utdanning skal virkeliggjøres uten diskriminering og på like vilkår.

Styrke opplæringsloven

For å virkeliggjøre plikten til inkluderende undervisning i mest mulig grad må skolene utvide de pedagogiske rammene i det ordinære skoletilbudet. Påfyll av pedagogisk assistanse kan bidra til at spesialundervisning kan avvikles for noen som har dette i dag.

Ombudet får henvendelser fra frustrerte foreldre som forteller om kos og vaffelspising i timer som er tiltenkt spesialundervisning. Det er bekymringsfullt og vil kunne være brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, opplæringsloven og CRPD. Det er derfor viktig å øke kompetansen til undervisningsansvarlige slik at retten til – og ikke minst innholdet i spesialundervisningen – styrkes der det er nødvendig.

Dette forutsetter nasjonale føringer gjennom en styrking av opplæringsloven paragraf 10-11 slik at også utviklingshemmede undervises av lærere med undervisningskompetanse.

Det haster med å ta grep

Kommuner og enkeltskoler har i dag en viss selvråderett over styringen av skolen. Dette medfører at elevers opplæring er avhengig av den standarden hver enkelt skole og kommune kan tilby. Ombudet får ofte henvendelser fra foreldre som sier at deres barn nektes støtte og individuell tilrettelegging som de har krav på etter norsk lov og CRPD, uavhengig av om de er inkludert i ordinære klasser eller ikke. Mangel på tilgjengelige klageordninger for funksjonshemmede barn – i tillegg til få sanksjoner for manglende overholdelse av funksjonshemmedes rettigheter – er også ting FN har kritisert Norge for.

For at vi skal få en mer inkluderende spesialpedagogikk og en bedre tilpasset spesialundervisning i hele landet, mener jeg at Kunnskapsdepartementet som sitter på det nasjonale ansvaret må gjøre noen vesentlige grep.

Regjeringen har sagt at den har en visjon om en skole for alle. I høst kommer stortingsmeldingen Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole. Den ser jeg forhåpningsfullt frem til.

Les mer om FN-konvensjonen på regjeringen.no

[1] Christian Wendelborg og Jan Tøssebro: Oppvekst med funksjonshemming – Familie, livsløp og overganger, Gyldendal, 2014.

Side 7 av 14