StatpedMagasinet 3-2019

Løfter i flokk

Et utviklingsprosjekt ved barnehagene i Nordkapp kommune gjorde at antall barn som ble henvist til PP-tjenesten gikk fra ti barn i året til null. Å endre måten barnehagene møtte barna med atferdsvansker på, endret også barnas atferd.

Tekst: Ante Siri. Foto: Tor-Even Mathisen

I Nordkapp kommune er det tre barnehager med til sammen drøyt hundre barn. For et par år siden kunne opp til ti barn fra disse barnehagene bli henvist til PP-kontoret, de fleste på grunn av atferdsvansker.

Henvisningene var et resultat av at det pedagogiske arbeidet var usystematisk og uoversiktlig. De ansatte mestret ikke utfordringene med barna. De strevde også med å skrive gode individuelle opplæringsplaner (IOP). IOP-ene kom ofte i retur fra PP-tjenesten som etterlyste hvilke tiltak som var blitt prøvd og observasjonsskjemaer. Samtidig var den spesialpedagogiske håndboken i kommunen utdatert og ufullstendig.

PP-tjenesten i kommunen måtte ta grep. Sammen med kommuneledelsen, oppvekstsjefen og Statped satte de i gang et utviklingsprosjekt for å forbedre situasjonen.

– Det var nødvending å forankre prosjektet i hele kommunen, spesielt i kommuneledelsen. Å ha en oppvekstsjef med i prosjektet var alfa og omega. Han sørget blant annet for en felles møteplass for de tre barnehagene, forteller Terje Malin, rådgiver i Statped og en av lederne i prosjektet.

Portrett av Terje Malin
Terje Malin er rådgiver i Statped og en av lederne i prosjektet.

Fokus på kompetanse

Prosjektgruppen bestemte at de ville systematisere og tydeliggjøre saksgangen i det spesialpedagogiske arbeidet ved å revidere håndboken og fylle den med verktøy. De ville klargjøre ansvarsfordelingen gjennom å opprette ressursteam i barnehagene.

Videre ville de heve kompetansen hos de ansatte gjennom forelesninger og dialogseminarer. Det handlet både om kompetanseheving og diskusjoner om konkrete situasjoner som de ansatte valgte å løfte frem.

For å sikre god kommunikasjon i prosjektet og mellom barnehagene, ble det kjøpt inn digitalt utstyr.

Avklare roller og ansvar

Å etablerere ressursteam i barnehagene var et viktig grep. Det var uklare roller og flytende ansvar i barnehagene mellom ledere, barnehagelærere og assistenter.

Gjennom ressursteamene ble det tydelig avklart hvem som skulle følge opp assistenter og fagarbeidere og hvem som skulle kalle inn til møter. De ansatte fikk en formell arena hvor de kunne ta opp bekymringer.

– Ressursteamene gjorde at barnehagene fikk bedre delingskultur og mulighet til å utvikle lik praksis i barne-hagen, sier Malin.

Siv Jane Andersen, styrer i Nordkapp barnehage, mener at hele personalet
ble mer ansvarliggjort gjennom ressursteamene.

– Før fokuserte vi nesten utelukkende på hva pedagogene tenkte. Vi anerkjente i liten grad assistenter og fagarbeidere. Nå har vi faste møter, der alle må forberede caser og begrunne valgene sine, forteller Andersen.

Portrett av Siv Jane Andersen
Siv Jane Andersen er styrer i Nordkappbarnehage.

Beskrive med ord

Dialogseminarene ble også brukt som læringsarena for å øve på å ordlegge seg og beskrive atferd og situasjoner. Dette var ikke lett i starten, særlig slet assistenter og fagarbeidere med å sette ord på egne observasjoner.

I forkant av dialogseminarene beskrev de ansatte situasjoner som de opplevde var utfordrende, hvordan de forsto situasjonen og hva de mente kunne være gode tiltak. De lærte å reflektere over egen praksis og ordlegge seg om egne observasjoner.

Dialogseminarene hadde en teoridel og en diskusjonsdel, og med utgangspunkt i reelle situasjoner ble teori og praksis koblet sammen. I diskusjonen måtte alle deltakerne gi to kommentarer og to spørsmål til den som la frem. Slik ble de nødt til å reflektere over fremlegget.

– Til teoridelen brukte vi så mye som mulig av lokal kompetanse. Noen var for eksempel spesielt gode innen kartlegging, og da delte de kunnskapen sin med andre. På den måten fikk de ansatte verdsatt kom-petansen sin i kommunen og det oppfordret til en bedre delingskultur, forteller Malin.

Å drøfte i fellesskap

Dialogseminarene er videreført internt i barnehagene. Når et barn skal drøftes, er alle de ansatte pålagt å fylle ut et observasjonsskjema. Observasjonsskjemaet gjør at hele personalet drøfter det de ser og utformer IOP-er i fellesskap.

Å inkludere hele personalet og foreldrene er et stort fremskritt.

– IOP-en er et viktig verktøy som vi i dag bruker i avdelingsmøtene. Vi har også laget en tilleggsside med konkrete tiltak som kan endres etter hvert. Den henger på innsiden av kjøkkenskapene, et enkelt og nyttig verktøy, forteller Maria Johansen, pedagogisk leder i Nordvågen barnehage.

 

Portrett av Maria Johansen
Maria Johansen er pedagogisk leder i Nordvågen barnehage.

Snakkende praksis

– Å endre egen praksis har vært en smertefull prosess, sier Johansen.

I Nordvågen barnehage har de jobbet mye med miljøet og begynt med det Johansen kaller en snakkende praksis.

– Det kan være en kaotisk situasjon med konflikter mellom barna. Der og da tar vi tak i situasjonen, stopper opp og diskuterer hva vi skal gjøre. Det er akkurat da vi lærer. Vi kan ikke vente til neste avdelingsmøte for å ta opp ting. Vi har en levende og snakkende praksis. Da oppnår vi felles forståelse, og det må til, mener hun.

Når de ansatte veileder hverandre, er de ifølge Johansen bevisste på hvilket språk de bruker.

– Det hender jo at ansatte er uenige, men uenighet skaper engasjement og diskusjoner. Det må være høyt under taket, det gir trygghet mellom de ansatte, sier hun.

Tryggere voksne

– Gjennom prosjektet har assistenter og fagarbeidere blitt faglig tryggere. Samspillet med barna har endret seg. De ansatte har flyttet fokuset fra at barnet er problemet til at barnet har et problem, mener Andersen, og legger til:

– Personalet har blitt tryggere på egen kompetanse. De tør å feile og vet at de har kollegene i ryggen. Gjennom å fokusere på voksen-barn-relasjonen påvirker det hvilket blikk du på har på barna, og det ser og opplever barna. En positiv spiral.

Ryddet i saksgangen for spesialpedagogiske saker

Alle barnehagene har revidert den spesial- pedagogiske håndboken. Statped har veiledet en del av arbeidet og sett på eksempler fra andre kommuner.

Den spesialpedagogiske håndboken beskriver ressursteamene, fordeler ansvar og roller, viser saksgang og hvilke vedlegg som skal følge henvisninger og hva som skal ligge i vedtak fra kommunen.

I tillegg er det lagt inn kartleggingsverktøy, observasjonsskjema, maler for pedagogisk rapport, henvisningsskjema og enkeltvedtak.

– Gjennom revideringen er hele saksgangen fra bekymring, vedtak om spesialpedagogisk hjelp og IOP blitt tydelig. Nå beskrives også verktøy i håndboken. Håndboken revideres én gang i året og skal være et levende dokument, sier rådgiver Terje Malin i Statped.

Tre små gutter som leker med å perle.
Gjennom å fokusere på voksen-barn-relasjonen påvirker det hvilket blikk du har på barna, og det ser barna. Vi opplever at vi har barn som er mer glad når vi har faglig gode voksne med hjertet på plass.

Side 12 av 14