StatpedMagasinet 3-2019

Tror på taktile tankekart

Kan taktile tankekart være en nyttig læringsressurs for blinde elever med tilleggsvansker? Det forsøker tre rådgivere i Statped å finne et forsknings-basert svar på.

Tekst: Eva Hongshagen. 

Barn og unge med blindhet i kombinasjon med autismespekterforstyrrelser (ASF) har behov for tilrettelagt opplæring. Det er store individuelle forskjeller blant elevene, derfor er det også behov for ulike læringsverktøy med forskjellige tilpasninger.

– Erfaringer fra praksis tilsa at taktile tankekart kan fungere godt i læring for denne gruppen. Derfor ville vi se mer på om dette er noe vi kan anbefale som en ressurs for flere, sier Gro Aasen, seniorrådgiver i Statped.

Sammen med kollegene Irene Traverso og Jorunn Ytrehorn Wiik startet hun et forskningsprosjekt for å finne ut av dette.

Bilde av Gro Aasen, Irene Traverso og Jorunn Ytrehorn Wiik
Fra venstre: Gro Aasen, Irene Traverso og Jorunn Ytrehorn Wiik er alle seniorrådgivere i Statped.

Begrepslæring og forståelse

Til forskjell fra taktile bilder som illustrerer for eksempel eksisterende bilder, er taktile tankekart noe elevene lager selv. De finner egne ord, og ordene skrives i punktskrift slik at elevene kan lese og systematisere dem.

– De fleste har en idé om hvordan et tankekart ser ut. En måte å lage tankekart på, er å plassere et ord i midten som du lager linjer ut ifra. Linjene går til andre ord du assosierer med det første, sier Ytrehorn Wiik. 

For elever med blindhet skjer læring gjennom andre sanser enn synet. Taktile tankekart kan derfor være et nyttig samtaleverktøy til å lære og forstå begreper samt å sette dem i sammenheng.

– Det er lite forskning og litteratur på taktile tankekart, så vi stod litt på bar bakke, men hadde troen på at dette kunne være til hjelp for å sette begreper i system. Målet med arbeidet er også at det skal føre til endringer i elevenes hverdag, sier Aasen.

Kartleggingsverktøy

I tillegg til begrepslæring og økt forståelse tror de tre seniorrådgiverne at taktile tankekart kan være til hjelp når det settes mål for læringsutviklingen til den enkelte elev.

– Dette er ofte vanskelig. Noen ganger har vi for lave forventninger, fordi elever med vansker gjerne trenger litt lengre tid enn andre. Samtidig vet vi at mange får et godt språk som kan føre til at vi overvurderer ferdighetene og setter for høye krav, sier Aasen.

Selv om elevene utvikler et stort begrepsrepertoar, er ikke det ensbetydende med at eleven forstår innholdet i alle ordene.

– Taktile tankekart kan være et verktøy for å oppdage slike feiloppfatninger, sier Traverso.

Begrepseksempler

De tre rådgiverne trekker frem flere eksempler som illustrerer slike feiloppfatninger.

– Et eksempel er «armhevinger». En elev som skulle forklare ordet, viste det ved å strekke armene over hodet. Det er en bokstavelig forståelse av begrepet. Uten visuell informasjon visste ikke eleven hvordan armhevinger normalt utføres, sier Aasen.

– Et annet eksempel er begrepet «skog». En elev var på tur i skogen og ble opp- fordret til å kjenne på et tre. Eleven syntes treet var veldig flott og spurte: «Er det flere trær i denne skogen?» Som seende er det en selvfølge at en skog består av mange trær, men denne eleven hadde sannsyn-ligvis ikke oppfattet at begrepet skog er avhengig av mer enn ett tre for å kalles skog. For eleven bestod skogen mest trolig av inntrykk fra andre sanser i form av lyder, lukter og følelsen av stien under beina, sier Ytrehorn Wiik.

Selvvalgt tema

Taktile tankekart er så langt testet ut av tre elever i tilknytning til Statped. De har benyttet tankekartene over en periode på 25 uker. Det er lærerne som til daglig følger elevene som har prøvd metoden etter veiledning fra Statped.

– Lærerne har skrevet detaljerte notater over hele perioden. De beskriver hvordan tankekartene er jobbet med, elevenes utvikling og hva som er oppnådd i arbeidet med tankekart, forteller Ytrehorn Wiik, og fortsetter:

– I den første utprøvingsfasen hadde elevene selvvalgte tema som for eksempel å flytte hjemmefra, menn eller følelser. Med dette som kartlegging ble det i neste fase valgt temaer knyttet til utfordringer som den enkelte eleven hadde.

Individuell tilpasning

I utgangspunktet hadde seniorrådgiverne en idé om at taktile tankekart kunne ha lignende layout som tradisjonelle tankekart, med en ordboble i midten der for eksempel hyssing erstattet linjene som går ut til de assosierte ordene.

– Erfaringen så langt er imidlertid at det er behov for en annen layout på de taktile tankekartene for å lage et håndterlig system. Noen har sortert i bokser, andre har utformet tankekartet mer som en tabell. Hovedpoenget er at det må gjøres individuelle tilpasninger av utformingen, selv om det er ideen om tankekart som ligger bak, sier Traverso.

Veileder

Forskningsprosjektet skjer i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo universitetssykehus. Derfra deltar forsker og psykolog Terje Nærland. Prosjektet er høsten 2019 i sluttfasen. Analyse og formidling er det som gjenstår.

– I dag er det litt for tidlig å gå ut med resultatene, men målet er at funnene skal resultere i en vitenskapsartikkel i et tidsskrift samt en veileder på Statpeds nettsider. Den vil gi lærere og andre nærpersoner til denne elevgruppen et nytt verktøy for læring og kartlegging, sier Aasen.

Veilederen forventes å bli publisert på statped.no våren 2020.

Side 14 av 14