StatpedMagasinet 1–2014

Stebarn i dagens skole

Barn og unge med spesifikke språkvansker er stebarn i dagens skole. Fordi kunnskap om språkvansken er mangelvare blant pedagoger er vansken ikke lett å oppdage. Den skjuler seg ofte bak noe annet, og det fører til feil tilrettelegging og barn som havner utenfor, både faglig og sosialt.

Spesifikke språkvansker er et stort fagfelt som angår mellom tre og syv prosent av befolkningen. Rundt 250 000 mennesker er mange. Ingen er like, alle har forskjellige utfordringer, og behovet for tilrette legging varierer. Kartlegging av hver enkelt må til for å skreddersy individuelle tiltak.

Noen trenger mer tid

Den største utfordringen er likevel at kunnskapen om spesifikke språkvansker både er mangelfull og varierende fra kommune til kommune, fra PP-tjeneste til PP-tjeneste og fra skole til skole. Elever med spesifikke språkvansker trenger lærere og spesialpedagoger med kunnskap, spisskompetanse og forståelse som kan skape gode relasjoner til eleven og møte ham/henne med respekt og tro på at alle kan lære, det tar bare litt mer tid for noen. Pedagoger med kunnskap er nødvendig om vi skal lykkes med å gi alle mulighet til å nå sine mål ut fra sine forutsetninger og ha et verdig liv. Med et verdig liv mener jeg et voksenliv med jobb, venner og familie, noe de fleste av oss tar som en selvfølge.

Kognitivt på høyden med store utfordringer

Manglende kunnskap fører ofte til dårlig eller feil tilrettelegging, som igjen resulterer i at de fleste elever med spesifikke språkvansker, etter hvert får vansker i alle fag. På tross av at de kognitivt fungerer helt på høyden ut fra alderen sin, sakker de stadig akterut sammenliknet med sine medelever.

Mange sliter sosialt og er fortvilet over at de ikke har venner, at de ikke lærer så raskt som andre, og at de er bekymret med tanke på framtiden. Språket blir stadig viktigere i lek og samhandling med andre, og om ikke før, blir mange fra 10–12 års alder utestengt av venner. Historier om mobbing er heller ikke ukjent, og ekstra ille er det at noen ekskluderes med lærerens velsignelse.

At mange med spesifikke språkvansker dropper ut av skolen, burde ikke forbause noen. Det er ikke særlig motiverende å innse at man kommer til å ende opp uten bestått etter 13–15 års skolegang. Mens andre får vitnemål/studiekompetanse eller fagbrev/kompetansebevis, får flere av våre ungdommer beskjed fra NAV om å søke uføretrygd etter avsluttet skolegang.

Profesjonell språktolk

De fleste foreldre til barn og unge med spesifikke språkvansker gjør en kjempejobb, men kan ikke lykkes alene. Våre barn strever med kommunikasjonen. Ikke fordi de ikke klarer å artikulere ordene (skjønt noen strever med dette også), men fordi de ikke klarer å finne de rette ordene eller forstår dem hurtig nok. Dette fører til problemer med å få vist kunnskaper og hva de kan og har lært, men også å henge med sosialt.

Mange mødre, fedre og søsken er nok ufrivillig blitt «språktolk» i skolearbeid og i sosiale settinger. Kanskje tiden nå er moden for å ta diskusjonen om barn og unge med sammensatte språkvansker kan ha nytte av en profesjonell språktolk, slik at de kan bli mer deltagende og etter hvert selvstendige både på skolen og i fritiden.

Språkpakke som verktøy

Foreldreforeningen for barn med språkvansker har flere ganger tatt til orde for å utarbeide en språkpakke som skal sendes til alle barnehager og skoler. Pakken skal si noe om hva sammensatte språkvansker er, og hva som trengs av tiltak og tilrette legging. Det må gå tydelig frem hvor barnehagen og skolen kan søke hjelp og støtte ved behov. Alle voksne i barnehagen og på skolen må forplikte seg til å vite om pakken og kjenne til innholdet. Kanskje noe liknende piloten «Vi sprenger grenser», som Statped nå er i gang med.

Mens vi venter, går stadig nye, flotte ungdommer ut av skolen uten å ha fått tilrettelegging og opplæring som gir grunnlag for jobb. Tallet på unge som tilbys uføretrygd i stedet for tilrettelagt arbeid, har aldri vært høyere (kilde: Stavanger Aftenblad 8. mai 2014).

Statped MÅ fokusere på dette! Sett av ressurser, og arranger kurs for pedagoger om temaet. Vi har ikke råd til å utdanne flere til uføretrygd eller psykisk kollaps.

Guro Bergseth er pedagog og mor til et barn med spesifikke språkvansker. Hun har vært leder av Foreldreforeningen for barn med språkvansker (nå en del av Dysleksi Norge) og driver i dag GKB-foreldrehjelpen.

Side 5 av 58