StatpedMagasinet 1–2014

Stolt mor og erfaren spesialpedagog

– Dan var flink til å utfordre seg selv, langt utover komfortsonen. Han visste hva han måtte gjøre 
for å utvikle seg. Nå er han trygg 
i faget sitt og trygg på jobben. Det er det viktigste nå, sier Siv Einarsen Wollstad. Som spesialpedagog legger hun til: Spesifikke språkvansker er en «skjult» vanske og 
er ikke lett å oppdage som lærer.

– Jeg innrømmer gjerne at det har vært noen tøffe år. Vi har hele tiden måttet ligge 
i forkant for at Dan skulle få den hjelpen han har hatt behov for og krav på. Hvert år har det vært en utfordring å få tildelt støttetimer, og nesten hvert år har vi anket med brev til fylkesmann. Vi har også ved en anledning brukt advokatbistand for at kommunen skulle gi Dan den hjelpen han trengte 
– og det hjalp.

Dan ble oppfattet som flink, og det var kanskje derfor han ikke fikk timene sine uten kamp. Han oppnådde gode resultater, og skolen ville prioritere andre elever med store behov. – Men Dan var flink nettopp fordi han hadde fått hjelp – og diagnosen opphørte jo ikke. Hvordan situasjonen hadde vært uten hjelp, vet ingen. Både Dan og vi som foreldre har gjennom alle år hatt et fantastisk samarbeid med barne- og ungdomsskolen og PP-tjenesten. Vi er blitt hørt og tatt på alvor.

Fikk hjelp tidlig

– Å komme så tidlig til utredning på Bredtvet kompetansesenter var en stor fordel både for Dan og oss som foreldre. Det å få reise til Bredtvet, være der i over en uke, treffe andre som var i samme situasjon og ikke minst ha tilgang til alle de kunnskapsrike fagfolkene var helt avgjørende for oss. Fagfolk som tok seg god tid til å svare på spørsmål fra en mamma som ønsket svar på alt med en gang. «Bare ring om dere lurer på noe», 
var det siste vi hørte da vi reiste hjem første gangen. At hjelpen bare var en telefonsamtale unna, gjorde oss trygge på at dette skulle vi klare. I dag forstår jeg hvor heldige vi har vært.

Foreldre må på banen

Siv var med på å starte foreldreforening på nasjonalt nivå og lokallag i Ålesund senere. – Det å engasjere seg i problematikken 
gjør på en måte problemene mindre. Kunnskap om språkvanskene gjør dessuten problemene mer håndterbare. Det gjør foreldrene mer rustet til å diskutere vanskene med barnet sitt, hva det er vanlig å slite med, hva man kan gjøre som foreldre og så videre. Foreldre må bidra selv, det er vi som har det overordnede ansvaret for barna våre. Vi må stille opp som best vi kan.

Mor og pedagog

– Det kan være utfordrende å jobbe som pedagog for barn med språkvansker samtidig som jeg har lang erfaring med denne problematikken som mor. Jeg må være bevisst på hvilken rolle jeg har. Som mor 
har jeg sterke meninger – og ikke minst følelser – som ikke alltid passer i rollen 
som profesjonell pedagog. Skjønt det er 
en styrke også; spesielt i møte med foreldre som er i samme situasjon som vi selv var i for noen år siden. Jeg forstår lettere deres situasjon når de tar opp bekymringer og problemer om språkvansker.

Barna er flinke til å skjule vanskene sine helt opp til fjerde–femte klasse. Da blir fagene flere, kravene til kunnskap blir større, 
og språkvanskene kommer for en dag. Det er ikke uvanlig at språkproblemene skjuler seg bak uro, og at man fokuserer på den utagerende siden. Eller at barnet trekker 
seg tilbake, blir stille – og lett kan «forsvinne» i en hektisk hverdag.

Mitt råd til lærere er: er du i tvil, så test barnet med de testene som skolen har innenfor språk-, lese- og skrivevansker. Vurder helheten i det barnet gjør, sosialt og faglig, og ta raskt kontakt med PP-tjenesten.

 Når språkvansken er et faktum, må det tilrettelegges på skolen med spesialpedagogisk støtte. Skal barnet klare seg gjennom skolen, er god dialog mellom hjemmet og lærerne helt avgjørende. I dag er skoleklassene store, ofte altfor store, og med knappe økonomiske ressurser makter ikke skolen dette alene.

Tekst: Gerd Vidje

Side 16 av 58