StatpedMagasinet 1–2014

Fra barnehage til arbeid: Utviklingen gjenspeiler opplæringens kvalitet

Å bidra til likeverdige tilbud uavhengig av bosted, forebygging og tidlig innsats er stikkordene for arbeidet med språk og tale 
i Statped. Andre stikkord er er flerfaglig innsats og spredning 
av kunnskap til kommuner og fylkeskommuner. – Utfordringer som barn, og hjelpen som gis, speiler seg ofte i livet som voksen, sier Mari Vatne, fagansvarlig på området språk og tale i Statped.

Tidlig innsats handler om å legge til rette for gode utviklings- og læringsmuligheter og samtidig forebygge unødvendig, uheldig sosial utvikling. Innsats i barnehage og skole henger sammen med hvordan livet blir som voksen. Det er sammenheng mellom spesialpedagogisk innsats og frafall i videregående opplæring og 
vanskeligheter med å komme ut i arbeidslivet. Tidlig innsats kan innebære at barnet får hjelp tidlig i livet. Det kan også bety raske tiltak når vansker oppdages eller opptrer senere. På flere områder innenfor språk- og talevansker er det mange 
voksne med særskilte behov. Mennesker som kan ha behov for hjelp og tilrettelegging for å delta i samfunns- og arbeidsliv. – Opplæringsloven gjelder for voksne også, presiserer Mari.

– På områder der barnehageloven og opplæringsloven gjelder, har kommuner og fylkeskommuner det primære ansvaret. Vi skal hjelpe dem til å bli rustet til å ta det ansvaret.

Alle saker som henvises til Statped, skal gå via pedagogiskpsykologisk tjeneste (PP-tjenesten) lokalt. I tillegg har Statped avtaler med spesialisthelsetjenesten om samarbeid. Statpeds bistand gis med intensjoner om generell kompetanseheving av fagpersoner som har et lovpålagt ansvar for å hjelpe mennesker 
med særskilte opplæringsbehov. For voksne med språk- og talevansker kan 
det være vanskelig å få relevant hjelp fra en PP-tjeneste.

Styrke det lokale hjelpeapparatet

– Som fagansvarlig for språk og tale, håper jeg at Statped kan bidra til at det 
i hele landet bygges opp et lokalt hjelpeapparat for å ivareta voksne med disse vanskene. De har lett for å «falle mellom to stoler», for eksempel afasirammede og voksne med taleflytvansker eller stemmevansker.

PP-tjenesten i Norge er veldig uensartet, både når det gjelder antall ansatte og kompetanse. Derfor er det stor variasjon i hvilke tjenester de har behov for fra Statped, sier Mari.

Rapporten «Kompetanse i PP-tjenesten – til de nye forventningene?» fra Nordlandsforskning, som kom i fjor, viser at PP-rådgivere har stort behov for Statpeds kompetanse på områdene språk- og talevansker.

Utviklingen av kunnskap og tjenester

I intervjuene med Lasse og Dan (side 8 og 28) leser du om det å stamme og om å ha spesifikke språkvansker (SSV). Statped har spisskompetanse på begge disse områdene i alle regioner, og kompetansemiljøene samarbeider om utvikling av hverandres fagkompetanse og tjenesteytelser, blant annet gjennom å delta I nasjonale nettverk. I mange tilfeller samarbeider Statped også med andre fagmiljøer. – Slik deler vi hverandres kunnskap og erfaringer. Vi samarbeider også med internasjonale fagmiljøer. Det 
er viktig for fagutviklingen vår. I tillegg er det helt nødvendig for at vi skal kunne videreutvikle tjenestetilbudet vårt, sier hun.

Tjenester – individbaserte og systembaserte

Statped gir tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Tjenestene skal bidra 
til at de skal kunne tilrettelegge for barn, unge og voksne som har behov for ekstra tilrettelegging for å være aktive deltakere 
i opplæring, arbeid og samfunnsliv. Noen ganger gir Statped tjenester knyttet til enkeltpersoner, altså individbaserte 
tjenester. De kan bestå av en konsultasjon, hvor lokale fagpersoner får veiledning knyttet til tiltak i barnehage, skole eller voksenopplæring. – Ofte bistår 
vi kommuner med utredning av personer som er henvist til oss. Vi tilbyr veiledning om tiltak og tilrettelegging. I tillegg tilbyr 
vi kurs og workshops som er relevante ut fra problemstillingen det er snakk om, presiserer hun.

Av og til gir Statped gruppetilbud til 
brukere. Dette er en arena hvor brukere har anledning til å møte andre med liknende utfordringer. Oppholdet varer over flere dager, og det prøves ut tiltak. Ofte er familiene også med på gruppeoppholdene og får dermed muligheter 
til å dele erfaringer. Mange opplever dette som veldig meningsfullt og godt. Statped arbeider for å bidra til kunnskaps- og kompetanseheving av systemer innenfor opplæringssektoren, for eksempel blant lærerstaben ved en skole eller i en hel kommune. Disse er ikke alltid knyttet til navngitte personer, men til et fagområde eller flere fagområder. Dette kalles for systembaserte tjenester.

Noen av vanskeområdene innen språk og tale er så hyppig forekommende at 
det kan være nødvendig at et helt system gjennomgår kompetanseheving. Andre vanskeområder kan forekomme så sjelden at det ikke kan forventes at kommunen har kompetanse på området til enhver tid. Da er det ofte fagpersoner og systemer rundt en person som trenger veiledning fra oss 
i Statped. Både i individ- og systemsaker er det viktig at ledelse på det aktuelle stedet er involvert, og at de er med på 
å gjøre det mulig å sette i gang tiltak.

Mer flerfaglighet

– I tillegg til at avdelingen vår har spisskompetanse innenfor språk- og tale-vansker, arbeider vi flerfaglig i samarbeid med fagpersoner fra andre områder i Statped der vi ser at dette er nødvendig. Dette er fordi personer som har behov for tjenester fra Statped, også kan ha sammensatte utfordringer og dermed behov for koordinerte tjenester fra oss. I tillegg trenger vi som fagpersoner å se andre utfordringer som er en del av hverdagen for den det gjelder. Et eksempel på prioritert flerfaglig samarbeid er områdene flerkulturalitet og spesialpedagogikk, og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Disse temaene er aktuelle innen alle fagområder i Statped.

I begrepet flerfaglighet, slik vi definerer det i Statped, inngår blant annet tverrfaglig arbeid og kunnskap om systemene rundt mennesker som trenger hjelp fra oss. For å kunne hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å nå målene for opplæring i barnehage, skole og voksenopplæring er det viktig at vi i Statped kjenner godt til systemene som finnes lokalt. Gjennom kunnskap er det lettere 
å gi veiledning om tiltak som er forenlige med og gjennomførbare i hverdagen 
der brukeren er.

God dialog med nærpersoner

– God dialog med foreldre/foresatte og nærpersoner er ofte avgjørende for en god utvikling. For å bedre hverdagen 
og å stimulere til læring og utvikling er det mye som kan gjøres hos de som 
er nærmest, enten du er mor, bror, ektefelle eller venn. Det er ofte i de nære omgivelsene vi mennesker kjenner oss trygge. Både Dan og Lasse forteller i intervjuene at de opplevde vanskene sine som mindre fremtredende og belastende når de var hjemme, sammenlignet med omgivelser hvor mestringsopplevelser måtte vike for opplevelse av nederlagsfølelse. Med et godt støtteapparat og trygt miljø rundt oss har vi gode lærings- og utviklingsmuligheter. Dette gjelder alle mennesker, og særlig de som har ekstra utfordringer, for eksempel i form av språk- og talevansker.

Tekst: Mari Vatne / Gerd Vidje

Mari Vatne er fagansvarlig for området språk og tale i Statped. Hun er utdannet allmennlærer og logoped. Mari har jobbet som kontaktlærer og spesialpedagog på barne- og ungdomstrinnet og med afasirammede på Sunnaas sykehus. Ved tidligere Bredtvet kompetansesenter arbeidet hun som rådgiver i team for spesifikke språkvansker.

Fakta: Språk og tale rommer disse vanskeområdene

  • Afasi: språk-talevanske etter ervervet hjerneskade, sykdom eler traumatisk hodeskade.
  • Dysleksi: spesifikke lese- og skrivevansker i kombinasjon med andre 
språkvansker.
  • Flerspråklighet/minoritetsspråklighet 
og språkvansker
  • Leppe-, kjeve- og ganespalte
  • Stemmevansker, inkludert laryngektomerte og munnhuleopererte
  • Spesifikke språkvansker: problemer med språkforståelse og/eller språkproduksjon. Vansken er medfødt. Den kalles spesifikk ettersom den ikke kan relateres til andre faktorer, for eksempel Downs syndrom.
  • Taleflytvansker: løpsk tale og eller stamming

Side 13 av 58