StatpedMagasinet 1–2014

En av flokken?

Alle har rett til tilpasset opplæring. Lykkes vi i å tilpasse opplæringen på en måte som fremmer inkludering? Nei, sier denne studien, inkluderingen går feil vei. Studien etterlyser kunnskap, nytenkning og ny praksis.

At tendensen er økt bruk av segregerte undervisningsopplegg, blir bekreftet i denne studien. Drøyt 25 prosent av ungdom som har syns- og hørselshemming får hele eller deler av skoletilbudet sitt utenfor det ordinære klasserommet. Det 
er flere elever med segregerte løsninger i videregående skole enn i ungdomsskolen.

Studien viser at det er en klar sammenheng mellom skolens organisering av undervisningen til elever med sansetap 
og deres tilhørighet med jevnaldrende.

Inkludering som retningen for pedagogisk virksomhet i skolen, har bred støtte. Det er stor variasjon i graden av inkludering fra skole til skole. Retten til tilpasset opplæring – og dermed retten til ikke å
bli utelukket fra naturlige fellesskap – praktiseres svært ulikt.

Tre problemområder er identifisert i denne studien: tilstrekkelig kunnskap/kompetanse, innarbeidede spesialpedagogiske praksiser og behovet for nytenkning omkring inkludering.

Stigmatisering som bieffekt

Historisk har syns- og hørselspedagogikken handlet om rehabilitering. Innsatsen har vært rettet mot å lære barnet 
å kompensere/mestre/overvinne funksjonsnedsettelsen for å kunne gli inn 
i det ordinære klassefellesskapet mest mulig på linje med andre. Denne tradisjonen legitimerer fortsatt praksiser der eleven tas ut av klasserommet for å motta spesialundervisning. Det ligger ingen bevisste intensjoner om å krenke. 
I dag finnes det mye kunnskap om virkningene av segregering, blant annet tapt selvtillit og negativt selvbilde. Dagens spesialpedagogikk står foran utfordringer med å utvikle inkluderende praksiser som minimaliserer stigmatisering.

Skolens tilbud og fritidstilbud må slutte 
å være formet med en tenkt nøytral brukernorm, nemlig den «normale» eleven eller ungdommen. Inkludering skal handle om fullt medlemskap i jevnaldergruppen og i de ulike sosiale arenaer på skolen 
og i fritiden.

Prosjektet er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning AS i samarbeid med blant annet Statped, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Professor Patrick Kermit har ledet 
arbeidet og gjennomført studien sammen med Anne Mali Tharaldsteen, Gry Mette D. Haugen og Christian Wendelborg.

Les rapporten på samforsk.no: 

En av flokken - Inkludering og ungdom med sansetap - muligheter og begrensninger 

Side 29 av 58