StatpedMagasinet 1–2014

Fra å høre til å lære til å gjøre

– Vi ble både begeistret og oppglødd av samlingene i ØLU-
prosjektet, sier Sissel Bakke Tvedten, rektor på Greveløkka skole, og Anni Rogstad, lærer på samme sted. Anni var en av 
de tre ressurslærerne som var med fra egen skole. Alle opplevde stor grad av faglig påfyll, men var også klar over at læring og kompetanseheving ikke skjer før teorien blir omsatt til praksis.

To år med samlinger for skoleledere og ressurslærere var tilbakelagt. De tre lærerne hadde prøvd ut mye mellom samlingene, presentert erfaringer og resultater, drøftet og reflektert. Og nå 
var skolen forpliktet til å videreformidle kunnskapen til resten av lærerstaben. Skape en kultur for læring på egen 
arbeidsplass med vekt på kollektive læringsprosesser.

– Her har vi en jobb å gjøre, alle må 
inn i tankegangen hvis dette skal gi resultater for elevene. Vi skulle gå fra å høre til å lære og så gjøre. Det må både støttes 
og stilles krav, tenkte jeg, sier Sissel.

Implementeringsfaser er oftest kritiske, og skolehverdagen er hektisk fra før. 
Det var en av grunnene til at Greveløkka søkte midler gjennom Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Prosjektmidler gav skolen mulighet til å bruke kompetanse utenfra. På den måten fikk alle lærerne 
ta del i kunnskapen knyttet til ØLU.

– Blant annet hadde vi en periode tolærersystem. At lærerne får diskutert tilnærming og erfaringer umiddelbart, er gull verdt, det skaper utvikling og læring. Vigdis Refsahl fra Statped var viktig for oss i dette arbeidet også. Hun fulgte oss tett, som veileder på intensive lesekurs, og gjennom lærersamlinger og forelesninger, forteller Sissel.

Leseopplæring i alle fag

Det er fire år siden Statped og Vigdis Refsahl avsluttet prosjektet med Greve-løkka skole. Nå har hele personalet fått mer kunnskap og kompetanse om lesing. Skolen har utarbeidet en felles, forpliktende leseplan for første til sjuende trinn. På den måten sikrer 
skolen at lærerne har 
felles praksis og en leseopplæring som 
bygger på ny forskning

og kunnskap. Alle lærere er leselærere, og leseopplæring inngår i alle 
fag, ikke bare i norskfaget.

– Vi er mer opptatt av teori enn før, og er blitt veldig bevisst hva vi bygger praksisen vår på. Vi 
er blitt mer kritiske til nye metoder også, vi spør gjerne etter teorigrunnlaget først, sier Anni.

Intensive lesekurs

Hamar kommune har en felles kartleggingsplan som hjelper lærerne med 
å finne ut hvor hver elev står, og med hvordan eleven trenger å arbeide for å komme videre. For å møte dem som sliter med lesingen og står i fare for å bli hengende etter har skolen intensive lesekurs som ledes av egne lesekurslærere med spisskompetanse i lesing.

Sissel understreker nytten av lesekurslærere på alle klassetrinn.

– Kontaktlærerne er lesekurslærere, og nettopp fordi vi har lesekurslærere på alle trinn, har eleven samme lærer på lesekurs som ellers. Det skaper trygghet for eleven, og det gir læreren god oversikt over hva eleven strever med som kan følges opp etter kurset, sier hun.

Anni legger til:

– Elevene synes det er stas å være 
med på lesekurs. Det er en liten gruppe, 
og følelsen av å bli sett av læreren sin er sterk. Lesekursene er et lavterskeltilbud som gjør at oppfølging og støtte kommer raskt i gang. Når PP-tjenesten tilrår det, kan elever med enkeltvedtak få en del av spesialundervisningen sin på lesekurs.

Større bevissthet i læringsprosessen

– Gjennom ØLU-arbeidet har vi fått ny bevissthet rundt hele læringsprosessen 
og forstått at vi må være tettere på elevene i prosessen. Hjelp fra lærer og samarbeid med andre er viktig for at elevene skal lykkes – for de fleste elever er det er en prosess frem til å mestre en arbeidsmåte. I dag integrerer vi lese- og læringsstratgier i undervisningen, modellerer og sørger for at elevene gradvis blir selvstendige – og kollegiet snakker om hvordan vi gjør det når vi drøfter læring og resultater, sier Anni. Og Sissel legger til: – Det er viktig å få faglig påfyll kombinert med utprøving i klasserommene. I etterkant reflekterer vi i fellesskap over erfaringene. Hva har vi erfart, og hva kan vi lære av 
det? Alle må forplikte seg til å prøve ut. 
Det trengs mye støtte, men også krav.

Å legge til rette for endring

Utviklingsprosjektet har krevd tett oppfølging fra Sissel som rektor. – Min jobb har vært å legge til rette for endring. Det handler om å gi lærerne mulighet til å øve seg i å ble bedre, til å sette kunnskapen om til praksis. Vi har prioritert mye fellestid til læringsøkter. Som leder har jeg fokus 
på det som skjer i klasserommene, være støttende for lærerne og sørge for tid til felles læring og refleksjon. Men reflekson må føre til noe. Skal vi lære både på individnivå og som skole, må planer og praksis settes inn i en helhet og være forpliktende som en del av vår felles praksis. «Slik gjør vi det på Greveløkka», sier Sissel.

Side 26 av 58