StatpedMagasinet 1–2014

Økt læringsutbytte (ØLU) med bistand fra Statped

Det er de voksne som sitter på skolebenken når det er snakk 
om systemarbeid i skolen. Skoleeiere, skolesjefer, skoleledere, lærere og ansatte i PP-tjeneste er på plass.

I en årrekke har Vigdis Refsahl i Statped sørøst, avdeling språk/tale, hatt ansvar for systemarbeid for å øke læringsutbyttet for elevene rundt om i norske kommuner. I korthet går det ut på at Vigdis veileder, foreleser, inspirerer og motiverer skoler og PP-tjenester til å bruke arbeidsmåter som styrker lesing og læring i skolen. Et viktig mål er er at elever med lesevansker 
opplever mestring og ikke gir opp skolen, samtidig som arbeidet styrker lesing og læring hos alle de andre elevene.

Endring er krevende

Hensikten er at utviklingsarbeidet skal føre til konkrete endringer hos lærerne, i deres pedagogiske praksis og daglige samarbeid. Endringer som krever ledelse, 
tett oppfølging og – ikke minst – tid. Se faktaboks om ØLU, side 54.

– Jeg bidrar med kompetanse. Skoleledelsen legger til rette for at det faktisk 
er mulig å gjennomføre endringer, som å skape læringsarenaer for lærerne og følge praksisen deres tett opp i hverdagen. 
En viktig faktor for å lykkes er at skoleledelsen deltar selv hele veien, også når jeg holder kurs om lesing og leseundervisning.

Kommunen eier prosjektet, skolesjef eller skolefaglig ansvarlig trekker i trådene sammen med PP-tjenesten og meg. PP-tjenesten er helt sentral i utviklingsarbeidet da deres oppgave er å følge opp og veilede skolene underveis og etter at Statped har avslutter sin deltakelse, 
presiserer Vigdis.

Målet for PP-tjenesten er å utvikle egne strategier for systemarbeid og samtidig legge et bedre grunnlag for det individuelle arbeidet. I bunnen ligger en avtale om 
systemarbeid mellom Statped og den enkelte kommune eller fylkeskommune.

Tidlig innsats

– Kjernen i arbeidsmåtene jeg foreleser om og veileder i, handler om forebyggende og avhjelpende tiltak for elever med dysleksi / lese- og skrivevansker og integrert bruk av lese- og læringsstrategier 
i fagopplæringen. Endringene gjelder for alle lærerne i en kommune, men i ØLU-arbeidet er det noen lærere som fungerer som ressurslærere når det gjelder lesing og lesevansker. Et sentralt mål for skolene er å fange opp og iverksette tiltak for elever som er i ferd med eller har sporet av fra en god leseutvikling.

Tidlig innsats forebygger at barna 
mister grep om lesing og læring i fagene. Det hindrer ikke de bakenforliggende vanskene som enkelte kan ha, men det gjør at disse vanskene ikke får større plass enn de må, hverken faglig eller følelsesmessig.

Frafall begynner tidlig

– Jeg møter ofte ungdom i videregående skole som har gitt opp, de synes selv at 
de ikke er i stand til å lære og forteller at skolen ble vanskelig på fjerde trinn. Når en elev i videregående sier til meg: «Jeg har ikke åpnet en bok siden jeg gikk i sjette» tyder det på tidlige nederlagsopplevelser. Vi ser at frafallet i videregående skole for en del elever begynner tidlig, allerede på fjerde–femte trinn. De gir opp emosjonelt og mister pågangsmotet fordi de ikke opplever mestring og egenutvikling. Grunnskole og videregående skole 
må derfor samarbeide og skape gode læringsmiljøer hvor barn og unge ser 
sin egen utvikling i forhold til seg selv, 
ikke til de andre – og opplever at de er 
bra nok. Og at de er viktige deltakere 
både i det faglige og sosiale fellesskapet.

Vigdis trekker frem fire faktorer fra forskning på personer som har sluttet i videregående skole, og som man antar bidrar til å hindre frafall (Nævland, HiB). Disse er opplevelse av mestring, mening, selvregulering (evne til å løse et problem) og sosial tilhørighet.

Bygger stein på stein nedenfra

– Media slår ofte opp at utviklingsarbeid 
i skolen sliter ut lærerne og oppfattes som nok et krav fra skolesjefer. Hva er din kommentar?

– Utviklingsarbeid får langt bedre grobunn når det starter nedenfra og tar utgangspunkt i opplevde behov, samtidig som det ledes ovenfra og får støtte av fagfolk utenfor skolene. Lærerne må få delta i prosessen fra start, og det må legges opp systemer for oppfølging og 
tid for ny læring.

Tabben mange gjør, er å starte for fort med et nytt utviklingsarbeid uten at lærerne klarer å se det i sammenheng med andre ting de skal gjøre og hva det kan bety for egen praksis. Da vil de raskt føle seg overlesset og yte motstand. Motivasjon og selvregulering gjelder ikke bare 
for barn og unge, men også for voksne, noe vi tar hensyn til i systemarbeidet. Det handler om å styrke kommuner, skoler og PP-tjenste som lærende organisasjoner, med felles fokus og gjennomtenkte strategier for endring.

Når en kommune eller skole skal satse på lese- og læringsstrategier, er det blant annet viktig å finne felles faktorer med andre sentrale utviklingsområder, som for eksempel matematikk, læringsmiljø, elevvurdering og så videre. Alt dette må ses i en sammenheng, og det som er spesielt og nytt, må gis fokus over lang tid slik at det får grobunn i systemet som helhet. Skolehverdagen er så hektisk at det er umulig for lærerne å følge opp flere nye ting samtidig.

Erfaringer fra Hamar kommune

I Hamar har Statped hatt ØLU-samarbeid gjennom flere år.

– De har gjort sitt beste for å følge opp det arbeidet jeg har bidratt til å initiere – med gode resultater. Som skoleeier kan man ikke slippe taket på et utviklingsarbeid som er satt i gang selv om andre temaer presser seg på som ønskede og nødvendige.

Mitt råd til Hamar var fem års tydelig satsing på lesing og læringsstrategier og deretter en varig intergrert praksis på den enkelte skole. Skolesjefen fulgte rådet og ventet med nye prosjekter til ØLU hadde festet seg i systemet. Likevel går ikke alt smertefritt. Varighet, med skiftende skoleledere og nyansatte på skoler og 
i PP-tjenesten, er en utfordring, ikke bare 
på Hamar, men i alle kommuner.

– Dra til Hamar, foreslår Vigdis. – Vi 
har hatt og har stadig et veldig godt samarbeid. De er gode til å følge 
opp og er et lysende eksempel i godt systembasert arbeid, sier hun. StatpedMagasinet fulgte oppfordringen.

Side 25 av 58