StatpedMagasinet 2–2014

Europa ser til tilrettelagt opplæring i Norge

For elevene i utvidet praksis på Gand videregående skole i Sandes er frafall uaktuelt. Nå kommer Europa til Rogaland for å lære om de norske modellene for inkluderende opplæring.

Seks karer arbeider på en byggeplass ved en enebolig i utkanten av Sandnes. To arbeidsledere gir beskjeder, og arbeidslaget diskuterer hvordan de skal løse det neste byggetrinnet. En ny garasje på tomta er nesten ferdig oppført, men i dag skal et verktøyskjul få nytt tak. Oppdragsgiveren er en huseier og en entreprenør. Drømmeboligen er i ferd med å bli realisert.

Plutselig forsvinner karene inn i garasjen, og vi oppdager at den fungerer som et provisorisk klasserom. Her tar arbeidskarene målinger, de prøver ut materialer, beregner vinkler og bruker stikksaga med godt håndlag. Det skrives tall på plank og papir, de måler igjen og bruker mobiltelefon som kalkulator. Så går de tilbake for å bygge skjulet ferdig. Det er elever fra Gand videregående skole, utvidet praksis i bygg- og anleggsteknikk, som er i aksjon – i skoletiden. Her kan elever som strever, og som lettere lærer gjennom praksis, søke om utvidet praksis i stedet for vanlige opplæringskontrakter eller lærekontrakter. Les om ordningen med utvidet praksis her.

Får jobb etterpå

− Vi har nesten ikke frafall her, sier Lars Astrup og Per Sigve Hansen, henholdsvis lærer og kontaktlærer på bygg- og anleggsteknikk. De kan bare huske ett tilfelle de siste årene der en av deres elever ikke fikk jobbtilbud etter endt skolegang på utvidet praksis. Her er reglene like for alle, og det er ingen forskjellsbehandling ut fra diagnoser som elevene måtte ha med seg. Og selvjustisen er velutviklet. 
− Elevene våre bygger moralen selv, på stolthet og ryktet sitt som håndverkere, sier Lars.
− Vi har nesten ikke frafall her, sier Lars Astrup og Per Sigve Hansen, henholdsvis lærer og kontaktlærer på bygg- og anleggsteknikk. De kan bare huske ett tilfelle de siste årene der en av deres elever ikke fikk jobbtilbud etter endt skolegang på utvidet praksis. Her er reglene like for alle, og det er ingen forskjellsbehandling ut fra diagnoser som elevene måtte ha med seg. Og selvjustisen er velutviklet. − Elevene våre bygger moralen selv, på stolthet og ryktet sitt som håndverkere, sier Lars.

Klart og tydelig

− Å være tydelige uten å heve stemmen er vår filosofi. Vi gir klare beskjeder, for eksempel om når bilen kjører om morgenen, og påpeker om du kommer for sent på jobb, bryter sikkerhetsreglene eller sluntrer unna, sier Per Sigve og Lars. De er opptatt av å være konsekvente og forutsigbare, men det skal være høyt under taket. Det er rom for å være annerledes og å være seg selv. Samarbeidet mellom lærer og elev er basert på gjensidig respekt. Det bygges relasjoner mellom lærer og elev, mellom elevene og til oppdragsgivere og entreprenører.

 − Ikke sjelden opplever vi gutter som kommer med hetta langt ned i ansiktet, og som ender som stolte arbeidskarer med høyt hevet hode. Vi starter med små knopper som vokser seg til å bli store og flotte roser, sier de to erfarne lærerne. Og legger til: – Men da må du bruke mer enn to timer!

Fører til kompetansebevis

De to tilbudene i utvidet praksis innen teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk trekker flest gutter. På helse- og oppvekstfag er det litt mer blanding. For alle tre fag er elevutplasseringer i bedrift ikke vanlige praksisplasser i en to-pluss-to-modell eller vanlig lærekontrakt, men enkle avtaler om utvidet arbeidsplasspraksis som fører til kompetansebevis. Det kalles grunnkompetanse og innebærer at eleven kan utføre deler av en jobb. 

Mer plass, tid og praksis

Mindre teori og mer praksis er en del av den inkluderende opplæringen på Gand. Selv om læreplanen tilpasses, er det fortsatt elever som trenger mer plass, tid, praksis og mer arbeidsrelatert utdanning.

Dette er styrken i utvidet praksis, sier avdelingsleder Elisebet Viga, ansvarlig for INVESTT-prosjektet på Gand. – Elever i utvidet praksis kan søke seg over til ordinære klasser med opplærings- eller lærlingekontrakt og oppfylle kompetansemålene for videregående opplæring. Men det skjer dessverre sjelden, medgir hun.

Tekst: Ståle Tvete Vollan. 

Utvidet praksis på Gand videregående skole

  • Alle elever i utvidet praksis har individuelle opplæringsplaner i alle fag på grunn av spesielle behov for tett oppfølging og sosial trening.
  • Elevene søker om inntak til utvidet praksis i særinntaket.
  • Elevene i utvidet praksis kan søke seg til ordinære klasser med opplærings- eller lærekontrakter og oppfylle kompetansemålene i skolen.
  • I utvidet praksis kan elevene velge mellom teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag.
  • Skolen har en ordning med opplæringsavtale: skolene kjøper plass til elevene i bedrifter lokalt. Elevene får kompetansebevis etter endt praksis. Fritaket fra kompetansekrav i skolefagene er mulig fordi elevene har individuell opplæringsplan i alle fag.
  • Teori er én dag i uken hvor elevene får individuell veiledning i egne klasserom. Ingen lekser. Resten av uken bruker elevene sine teoretiske kunnskaper til å løse praktiske oppgaver i bedriftene.

GAND står for:

  • G = Glede og stolthet
  • A = Ansvar og samhold
  • N = Nytenkning og innovasjon
  • D = Deltakelse

Kilder: skoleporten.udir.no og Gand.vgs.no 2013

Side 35 av 40