StatpedMagasinet 2–2014

Viktig å vite hva som virker

Å forske på hva som fører til at flere fullfører videregående skole i yrkesfagene, bidrar til å oppfylle Statpeds samfunnsmandat om at flere barn, unge og voksne får sjansen til å delta aktivt i utdanning, arbeid og samfunnsliv. På andre året deltar Statped i INVESTT-prosjektet, som nettopp skal finne ut mer om dette.

Frafall i skolen er et problem i mange europeiske land. Kunnskap om hva som fungerer og ikke er helt avgjørende for å snu utviklingen. Derfor har EU alliert seg med flere land for å lete etter suksessfaktorer. Se faktaboks om INVESTT.

Statped leder og koordinerer den norske delen av prosjektet, hvor også Universitetet i Stavanger og Gand videregående skole i Sandes deltar. – INVESTT åpner for spennende og lærerike sammenligninger i Europa, sier den norske prosjektkoordinatoren, Marit Mjøs i Statped vest. – Slik kan vi se og foreslå forbedringer både i undervisningen og på systemnivå. INVESTT har et design som passer godt for Statped fordi det i hvert land er lagt opp til et trekantsamarbeid mellom et praksisfelt, et forskningsmiljø og et veiledningsmiljø. Hos oss er det Gand videregående skole, Universitetet i Stavanger og Statped vest, sier hun.

Delegasjon på ekskursjon

Før sommerferien var Gand videregående skole vertskap for et prosjektseminar med fagfolk fra alle de fem deltakerlandene i INVESTT. Mjøs nevner spesielt de mange fasettene i diskusjonen når spesialpedagoger, forskere og skoleledere fra ulike europeiske land diskuterer hva som er inkluderende opplæring.

– De andre fire landene er primært opptatt av tilpasning av undervisningen i klasserommet, såkalt Universal design for learning. Når vi i Norge snakker om tilpasset opplæring, fokuserer vi på skolen som organisasjon, skolesystemet og hvilke rammefaktorer som må til for å oppnå en bedre inkludering i opplæringen. Vi ser at de andre landene i prosjektet har flere kompetansenivåer etter endt videregående opplæring. Og ikke minst et næringsliv som er innstilt på å ta imot ungdom som ikke er topp kvalifisert, men som kan tilstrekkelig til å utføre det arbeidsgiveren er ute etter, i ordinært lønnet arbeid. I samfunnet vårt aksepterer vi i mindre grad redusert kompetanse for å bli ansatt, sier Mjøs.

Mindre segregerte tiltak

– I prosjektet har vi valgt å ta med elevene i utvidet praksis fordi de er blant dem som strever mest på skolen, og som har størst risiko for å falle fra og heller ikke få en ordinær jobb etterpå. Det gjøres ved at enkeltelever følger vanlige læreplaner og oppnår karakterer, samtidig som vi prøver ut to-pluss-to-modellen også for disse elevene. To-pluss-to-modellen er vanlig lærlingordning med to år på skolen og to år i praksis.

Erfaringene så langt viser at to-pluss-to-modellen kanskje er vel ambisiøs. Vi håper at i år to av prosjektet, som vi er inne i nå, vil vi få til glidende overganger mellom ordinære klasser og klasser med utvidet praksis, sier Mjøs. Med Gand som samarbeidspartner får EU-prosjektet rikelig anledning til å lære om hvordan forskjellige tiltak fungerer.

Jobb er viktigst

Selv om tallmaterialet er magert fra INVESTT ennå, mener Stein Erik Ohna, forsker fra Universitetet i Stavanger, at man trygt kan hevde at elevene i utvidet praksis ble outsidere tidlig i skoleløpet.

– De dårlige erfaringene fra grunnskolen står i sterk kontrast til dagens situasjon. Elevene rapporterer om økt trivsel og gode relasjoner med lærere og andre elever. De er motiverte, og det viktigste for dem nå er få seg ordinært arbeid, sier Ohna. Han peker på et dilemma: Det problematiske med utvidet praksis og opplæringsavtaler og kompetansebevis er å utforme opplæring universelt innenfor skolesystemet. De ordinære redskapene i opplæringssystemet, som to-pluss-to-modellen med undervisning på skolen og bedriftskontrakter, passer ikke for de svakeste elevene. Samtidig må opplæringssystemet møte elevene der de er, sier forskeren.

Tekst: Ståle Tvete Vollan

Side 36 av 40