StatpedMagasinet 2–2014

Å lære å lære

Barn og ungdom i dages barnehage og skole må forberedes på konstante endringer, drevet frem av ny teknologi, globalisering og et stadig økende kunnskapstilfang. Det viktigste og mest verdifulle de kan lære, er å lære å lære.

Å lære barn å tenke selv, stille spørsmål og være nysgjerrige, er av verdi for hvert menneske og legger samtidig grunnlaget for et Norge som vil skape verdier og være godt å bo i, også om 30–50 år. Konkurransen om kunnskap i en globalisert verdensøkonomi blir stadig mer utfordrende.

Vi står midt oppe i en digital omveltning som påvirker oss på alle livsområder. Med mobiltelefonen kan vi betale bussbilletter, utføre banktjenester, lytte til musikk og laste ned applikasjoner som diagnostiserer sykdom. Med telemedisin kan leger behandle pasienter hundrevis av kilometer unna, og på Internett kan verdensledende forskningsarbeid lastes ned med noen tastetrykk. Det er bare begynnelsen.

På skolen er likevel det meste som før: Klasserommet anno 2014 – med kritt, tavle, svamp og gangetabell – er ikke så ulikt klasserommet i 1914. Det er et tankekors at skolen – institusjonen som har som oppgave å forberede neste generasjon på livet – i så liten grad er påvirket av de drivkreftene som preger livet til generasjonen som i dag fyller klasserommene. 

Store muligheter for skreddersøm

Bruk av kunnskap vil bli stadig viktigere enn selve tilegnelsen av den. Selv om mye stoff fremdeles må inn med «pugging», er det ikke lenger nødvendig å terpe Pythagoras når all verdens kunnskap allerede er tilgjengelig via nærmeste skjerm. Derfor må vi frigjøre tid og tilpasse klasserommene til læring som tar utgangspunkt i den enkelte elev. Nye verktøy og metoder vil kunne løfte og gi opplevelse av mestring for alle elever, uavhengig av utgangspunkt. Digitale læremidler favoriserer ikke «sterke» elever, slik enkelte ser ut til å tro. Brukt sammen med digitale systemer som holder oversikt over og systematiserer de enkelte elevene sine aktiviteter og resultater, kan dette bli et viktig verktøy for lærerne i å følge opp og tilrettelegge for den enkelt elev. Digitale læremidler kan også tilpasses forskjellige læringsstiler avhengig av om eleven har sin styrke i det auditive, visuelle eller taktile. Dette vil være særlig viktige for elever med spesielle behov og kan bidra til at hver enkelt elev får realisert sitt potensial.

Trenger et realt kompetanseløft

Lærerens rolle vil dreie seg stadig mer om å tilrettelegge for barnas læring, ikke ulikt en moderne kunnskapsleder i næringslivet som skaper mening, mestring og motivasjon for sine ansatte. Skal læreren kunne fylle denne rollen, er det nødvendig med et realt kompetanseløft innen IKT i lærerutdanningen. Spesielt innenfor pedagogisk bruk av IKT, digitale læremidler og systemer. 

Vi vet mye – gjør det som virker

Når vi vet så mye om hva som fremmer læring, og vi vet hvilke utfordringer som ligger i fremtidens arbeids- og samfunnsliv, er det merkelig at vi ikke gjør mer av det som virker. Det er dette den politiske debatten om skolen bør handle om. Vi vet at barn lærer på ulikt vis og i ulikt tempo. Nye læringsverktøy muliggjør nettopp dette: opplæring hvor hver elev kan møte utfordringer og få innhold og oppgaver tilpasset sitt nivå, samtidig som vi beholder kvalitetene som ligger i et felles læringsmiljø.

Et eksempel på innovativ læringsteknologi er det norskutviklede mattespillet Dragonbox, som møter hvert enkelt barn på egne premisser. Barn lærer matte i sitt eget tempo og på en engasjert måte, med skreddersydde utfordringer avhengig av ferdighetsnivå. Verktøy som fremmer læring på nye måter er altså tilgjengelige, spørsmålet er hvorfor vi venter med å ta dem i bruk. 

Må investere bredt i digital kompetanse

Å investere bredt i digital kompetanse er grunnleggende for å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Norge trenger skoler som ligger i front når det gjelder innovativ pedagogisk bruk av digitale verktøy. Dessverre er eksemplene i dag altfor få. Skal vi endre dette, trenger vi et nasjonalt kompetanseløft blant lærere og ledere i skolen samt i lærerutdanningene, både når det gjelder digital systemforståelse og pedagogisk bruk av læringsteknologi og digitale læremidler. Oppdaterte verktøy må ikke forbeholdes enkelte elever på enkelte skoler, men være tilgjengelig for alle.

Tekst: Håkon Haugli.

Side 7 av 40