StatpedMagasinet 2–2014

Et hus som passer for alle

Da Statsbygg skulle renovere et av elevhjemmene ved A.C. Møller skole og barnehage i Trondheim, valgte de å prøve ut løsninger for universell utforming og tilrettelegging langt utover dagens krav. Resultatet er blitt et hus som passer for alle.

Det er snart skolestart, og utenfor ett av elevhjemmene er det hektisk byggeaktivitet. En ny, universelt utformet adkomstvei skal på plass, og ved bruk av ulike typer materialer, ledelinjer og lys skal det bli enkelt for alle å finne frem uavhengig av funksjonshemning. Odd Morten Mjøen, rektor ved A.C. Møller skole, tar imot meg ved det renoverte elevhjemmet. Han forteller at Statsbygg undersøker om det er mulig å bruke lukt ved inngangspartiet, slik at elever med nedsatt syn kan finne frem til riktig elevhjem ved hjelp av luktesansen. Og ettersom temaet på elevhjemmet er «skog», har Statsbygg tenkt at barnålslukt eller lignende kunne være passende. – Vi ønsker også å utfordre hørselssansen ved inngangen ved å bruke et «lydfyr» som sender lyd, for eksempel fuglekvitter, når en person nærmer seg, sier Mjøen. Med andre ord, her skal du finne frem ved bruk av alle sanser.

Et sosialpedagogisk tilbud

Hovedinngangen er en skyvedør med døråpner plassert i rullestolhøyde. Døråpneren har en sensor som reagerer på kroppsvarmen fra hånda. En annen detalj er risten foran døren. Den er finmasket slik at førerhunder ikke skal sette fast potene sine.

Det første vi kommer til, er en romslig gang. Store fargekontraster mellom dørkarm og dør skal hindre at noen støter på skarpe kanter. Og et lekkert stråtapet dekker den ene veggen. Det ligger en tanke bak den også. – Taktil, smiler Mjøen, og stryker hånden over den ruglete overflaten.

Skolen har et sosialpedagogisk botilbud for helårselever og til elever som er på deltidsopplæring. Det innebærer at elevene skal få utvikle seg i tegnspråklig samhandling gjennom lek, mestring og positive opplevelser. – Vi prøver å utnytte de periodene elevene er her, og ettermiddagene brukes til ulike aktiviteter. Dette er en viktig sosial arena hvor elevene møter andre barn og unge som bruker tegnspråk, forteller Mjøen, og viser vei inn til allrommet. 

Hyggelig og innbydende

Det store oppholdsrommet har kjøkken, en spisestuedel og to rause sittegrupper. Det åpne allrommet gjør det lett å få oversikt, noe som er viktig når man bruker tegnspråk og er avhengig av å se hverandre for å kunne kommunisere. Det første som slår meg, er hvor koselig og lekkert alt ser ut. Det er lite institusjonspreg over allrommet.

– Jeg er glad for at du synes det, for det er viktig for oss at det skal være hyggelig og innbydende å være her. Mjøen viser rundt og forteller om lyssettingen i rommet. Godt lys er viktig når det brukes tegnspråk. Lyset kan reguleres etter behov, og taklampene har opaliserte glasskupler for et dimmet og jevnt spredt lys. Han peker på store, hvite søyler midt i rommet som er kledd med brune skinnremser for å skape kontrast og bli mer synlige. Listverket er også i skinn av samme årsak, og ikke så vondt å støte på sammenlignet med skarpe lister i tre. Kjøkkenbenk og overskap er hev- og senkbare, så rullestolbrukere kan arbeide i passende høyde og nå ting i overskapene. Det hele er kronet med spesialtilpassede møbler og tekstiler i grønne farger, som er tro mot skogstemaet og skaper en lun atmosfære. 

Botilbud uavhengig av funksjonsnedsettelse

I dag er elevhjemmene knyttet til A.C. Møller skole og deres elever med døvhet. Men det er ikke en ensartet gruppe. Flere har i tillegg nedsatt syn, noen bruker rullestol, og enkelte er lysømfintlige. Det er en utfordring å utforme et elevhjem som skal ta hensyn til alle behov.

– Statped er midt i en stor omorganisering, og vi har fått flerfaglige regionsentre. Det har vært viktig å få på plass et botilbud til alle elever uavhengig av funksjon. Resultatet er et hus med mange fleksible løsninger, sier Mjøen, og viser hvordan modulsofaen kan deles opp for å gjøre plass for rullestolbrukere i TV-kroken.

Mjøen viser videre til badet. Her er det god plass slik at rullestolbrukere skal kunne snu seg 360 grader uten problem. Og igjen er det lite som minner om spesiell tilrettelegging, bortsett fra toalettet. Behovet for kontraster og taktile holdepunkter er finurlig pakket inn i lekkert design. Dusjhodet kan senkes og heves ved å dra i ei snor, og frittstående vasker er montert i en rullestolvennlig høyde. – Elevhjemmet var i utgangspunktet et ferdig bygg som ikke skulle bygges ut. Det har gjort valg av løsninger mindre, og derfor er det blitt noen kompromisser. For eksempel måtte vi minske vaskerommet for å kunne gjøre gangen stor nok. Videre ser vi at kravene endrer seg med årene, og med fem soverom i hvert elevhjem blir det knapt med ett bad.

Likevel er vi svært fornøyde med resultatet. Vi er glade for at Statsbygg valgte å lage sitt utstillingsvindu i universell utforming nettopp her ved A.C. Møller skole, sier Mjøen, og fortsetter: – Dette er et hjem som er tilrettelagt for et godt miljø for de som bor her. Huset er et flott utgangspunkt for å skape det fellesskapet vi ønsker å tilby elevene våre.

Tekst: Lene Fjellstad

A.C. Møller skole i Trondheim

Skolen har fire elevhjem, fire frittstående små hus, og nå er ett av dem renovert og universelt utformet. Hvert hjem/hus består av et stort allrom med kjøkken og stue, fem soverom, bad, vaskerom og et kontor for ansatte med seng for hvilende nattvakt. Skolen har 65 deltidselever og 13 heltidselever. Deltidselevene følger undervisningen på sin kommunale nærskole, men tilbringer mellom to og tolv uker i året på A.C. Møller skole for å lære tegnspråk i et tegnspråklig miljø. Elevene overnatter på elevhjemmene fra femte trinn.

Bransjen henger etter

Tore Høiem fra Statsbygg har ledet pilotprosjekt med elevhjemmet.

– For oss har dette vært svært nyttig, og vi har fått mye kunnskap som skal komme nye prosjekter til gode. Elevhjemmet er et bygg som vi vet har brukere med spesielle behov, derfor var det en god pilotkandidat. Vi har også benyttet oss av kompetansen til rådgivere i Statped i prosessen, spesielt på synsområdet når det gjelder mobilitet. Vi har lært masse, forteller Høiem, som allerede har fått mange henvendelser om å presentere prosjektet. Det som kanskje har overrasket Høiem mest, er bransjens manglende kunnskaper om universell utforming.

– I konkurranseutlysninger vektlegger vi alltid universell utforming og får forsikringer fra leverandører at dette er noe de kan. Men vi oppdager gang på gang at de mangler kunnskap, og gjør ting slik det alltid har vært gjort, sier Tore Høiem.

Innen utgangen av 2025 skal alle arbeids- og publikumsbygg i Statsbyggs portefølje, totalt 700–800 bygg, være universelt utformet i så stor grad som mulig. 

Side 29 av 40