StatpedMagasinet 2–2015

Ny direktør i Statped sørøst

Engasjert pedagog med tilpasset kunnskap i sekken

Jo Fiske, nytilsatt direktør i Statped sørøst, brenner for det spesialpedagogiske fagfeltet.

– Det er her innsatsen virkelig kan gjøre den store forskjellen, sier han, og legger til: – Den må starte tidlig!

De siste fem årene har Fiske vært direktør for oppvekst og utdanning i Asker kommune. Der samlet han alle enhetene sine under ett tak, fra jordmortjeneste til ungdomstjeneste. Hensikten var å gi befolkningen tidlig og samordnet hjelp.

Han formulerer det «riktig innsats til riktig tid», og det lyder kjent for medarbeiderne i Statped.

Øvelse må til

– Min tanke var og er at samhandling og flerfaglig samarbeid er å snakke sammen, ha samme språk, respektere hverandres kompetanse og jobbe mot det samme målet. Det er ikke nok å være under samme tak, med det er første skritt. En god porsjon stahet og tålmodighet må til, for samhandling krever øvelse og trening, og det kan ta tid før resultatene blir tydelige.

Jo Fiske snakker av egen erfaring. For fem år siden hadde Asker kommune en spesialundervisning over landsgjennomsnittet. Det var mange elever som sleit på skolen og bekymringsfull atferd var utbredt. Det var da kommunen bestemte seg for å samle troppene under samme tak, for å si det enkelt. Blant mange tiltak satset kommunen på barnehagene.

– Vi gjorde noe med det vi egentlig hadde visst veldig lenge: Det er tidlig i livet vi må ta tak i problemene. Viktige grep var å legge til rette for samhandling mellom fagfolk og mellom fagfolk og foreldre, og vi ga de ufaglærte tilbud om utdanning – blant annet. Etter fire–fem år kom resultatene, forteller han.

I dag har kommunen Fiske kommer fra en mer treffsikker spesialundervisning, og det er en god reduksjon, spesielt i ungdomsskolen.

– Jeg unner alle opplevelsen av det flerfaglige møtet hvor tiltak til et barn med en antatt diagnose diskuteres. Hvordan man lag på lag avdekker et situasjonsbilde helt ulikt det man først trodde – nettopp fordi fagfolk med forskjellig ståsted samarbeider. Og hvor foreldre deltar som ressurspersoner. Det handler om å være nysgjerrig på hva andre tenker og være åpne for at problemet kan ha bakenforliggende årsaker. I Asker kommune tok vi med barnevernet i det flerfaglige arbeidet. Det viste seg å være klokt, for fagfolk i barnevernet tør ofte å spørre om det andre kvier seg for.

Flerfaglig innsats til riktig tid er en ressurskrevende arbeidsform der og da, men det lønner seg på alle måter på sikt. For den enkelte og for samfunnet. Spesialpedagoger i barnehage og skole sier det og forskningen viser det samme, slår Fiske fast.

En annen erfaring Fiske trekker frem er å ikke evaluere utviklingsarbeid for tidlig.

– Det tar fire–fem år før ny praksis setter seg i en organisasjon og man ser resultater. Evaluerer man for tidlig, kan man tro at det som er satt i gang, ikke virker og man gir opp. Det er viktig å bruke tid til å reflektere i prosessen og bruke følgeforskning. Utviklingsarbeid bør alltid ha følgeforskning. Det skaper trygghet i organisasjonen, man justerer ikke i blinde, det skaper større engasjement og ikke minst legitimitet.

Kartlegging er helt ufarlig

I dag er det mye diskusjon rundt kartlegging av barn i barnehagen.

– Kartlegging er ikke farlig. Hvordan skal vi vite hva barnet trenger eller hva som virker, hvis vi ikke observerer? Det er et godt redskap, særlig i dagens situasjon med mangel på faglærte i barnehagene. Kartlegging handler ikke om å rangere barn. Det er viktig for å vite hva man skal se etter, det er observasjon satt i system, en metodikk. Det kan ta flere år før barnehagene får dekket behovet for faglært arbeidskraft, og det kan vi ikke vente på. Det handler om tidlig innsats. At man kommer tidlig i gang med observasjon, setter inn flerfaglig trykk og får med foreldrene til barnet. Det ideelle er at alle snakker sammen for å sikre at man har den sammen opplevelsen og jobber mot det samme målet. At man ser mulighetene og ikke henger seg opp i diagnosen. Alle har ressurser og noe å strekke seg etter.

Variert bakgrunn

Jo Fiske ser tilbake på et variert arbeidsliv, forskjellig type arbeid i by og bygd. Han vokste opp i Surnadal i Møre og Romsdal hvor faren produserte møbler. – Erfaringene fra å vokse opp i møbelfabrikken preger meg fortsatt. Der arbeidet jeg i skoleferier og lærte at folk er ulike. At det som inspirerer noen, kan være problematisk for andre. Det er lurt å ha med seg når man arbeider med mennesker, sier han.

Interessen for pedagogikk ble vekket da Fiske begynte som lærervikar i skolen, og ble satt til å undervise elever som sleit mest. Akkurat det kan man si mye om, men ikke nå, er vi enige om.

– Jeg ville bli lærer og tok lærerutdanning i Trondheim, fordypning i matematikk på Universitetet i Trondheim og kom til Bærum i 1990. Der arbeidet jeg med spesialundervisning, mest alene med enkeltelever og med små grupper. Å ha fire autister i én gruppe, for eksempel, forsterker problematikken og de lærer ikke av å være sammen. Dette er over 20 år siden nå. I dag vet vi at disse elevene må få tilpasset undervisning i gruppe eller alene og samtidig være inkludert og føle seg hjemme i et større fellesskap.

Godt rykte

Senere har Fiske hatt jobber i skoleverket på flere nivåer. Inspektør og rektor i 15 år til sammen i Bærum. En kort periode var han områdedirektør i Oslo. Med inspektør-stillingen kom interessen for ledelse i fullt monn og det har blitt en del BI-studier om ledelse etter hvert. Jo Fiske har ord på seg for å være dyktig og resultatorientert. Velkommen til Statped!

Jo Fiske er direktør i Statped sørøst.

Alder: 54 år

Sivil Status: gift

Bor: Haslum i Bærum

Tekst: Gerd Vidje

Side 29 av 31