StatpedMagasinet 2–2015

Hva skal elevene lære i skolen om 20–30 år?

Ludvigsen-utvalget har sett på hvordan innholdet i skolen må endres for å kunne møte framtidas behov i arbeids- og samfunnslivet. Her er hovedmomentene.

Endringer i samfunnet i form av globalisering, ny teknologi og urbanisering skjer i et høyt tempo. Ifølge utvalget påvirker disse endringene samfunnet i større grad enn tidligere. For å kunne forberede framtidens elever på dette, foreslår Ludvigsen-utvalget fire kompetanseområder som danner grunnlaget for å fornye innholdet i skolen.

Hvis du ikkje ser videoen, så klikk her.

1. Fortsatt kjernefag

Utvalget mener at vi i framtiden fortsatt vil ha behov for fagspesifikk kompetanse som matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag og etikkfag og praktiske og estetiske fag. I tillegg mener utvalget at matematikkfaget må styrkes ved at elevene jobber med matematikk i flere faglige sammenhenger hvor matematikk er en viktig del av kompetansen. Blant annet i naturfag og samfunnsfag kommer matematikk til uttrykk gjennom beregninger, analyser, sammenligninger og statistikk. Språkfagene skal også styrkes og i tillegg bør digital kompetanse gå inn i alle fag.

2. Lære å lære

En viktig kompetanse for elever er å kunne reflektere over hva de lærer, hvordan de lærer og hva hensikten med læringen er. Dette kalles metakognisjon. Det foreslås å vektlegge metakognisjon og selvregulert læring hvor elever skal lære å ta initiativ, arbeide målrettet og regulere sin tenking og sine handlinger. Utvalget forklarer at elever som tilegner seg slik kompetanse, vil være bedre rustet til å løse problemer både alene og sammen med andre.

3. Kommunisere, samhandle og delta

Lesing, skriving og muntlig kompetanse er i dag en del av alle fag. I fremtiden vil elever i større grad måtte mestre kommunikasjon mot forskjellige mottakere og formål. Derfor foreslås det å tydeliggjøre i læreplanene hvordan lesing, skriving og muntlig kompetanse fungerer sammen som en forutsetning for elevenes læring. Målet er at elevene skal utvikle kompetanse innen samhandling og demokratisk deltakelse og kunne samarbeide på forskjellige samfunnsarenaer knyttet til demokratisk deltakelse, toleranse og sosial ansvarlighet.

4. Utforske og skape

Skolen må legge til rette for at elever får mulighet til å utvikle evne til å utforske, se nye muligheter og utvikle nye løsninger.

For å få dette til må kritisk tenking, problemløsning, kreativitet og innovasjon på plass i fagene. Med det mener utvalget at elevene skal tilegne seg kompetanse i hvordan resonnere, analysere og identifisere problemstillinger. Utvikle nysgjerrighet, fantasi og initiativ for å fremme nytenking og innovasjon.

Fornyelse av læreplaner

Utvalget mener at læreplanene i dagens skole er for omfattende. Fagstoff blir stadig lagt til uten at noe annet tas ut. I tillegg utvikler og endrer fagområdene seg raskere enn tidligere. Utvalget anbefaler at de fire kompetanseområdene og fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger gir grunnlag for prioriteringer av innhold i fagene. Da kan læreplanene legge til rette for at elevene utvikler en dypere forståelse av fagene og hvordan de kan brukes i ulike situasjoner.

Fokus på dybdelæring

Utvalget fokuserer på at elevene skal kunne utvikle anvendelig kompetanse, lære stoffet grundig og dermed få en god forståelse for faget. Forutsetninger for dybdelæring krever aktiv involvering fra elevene selv og god tid og tilrettelegging fra skolens side. For lærerne kreves det fleksible arbeidsformer for å kunne legge til rette for elevene. Utvalget foreslår også en tydeligere progresjon mellom hovedtrinnene i læreplanene slik at man kan evaluere elevenes progresjon og kartlegge hvordan elevene forstår stoffet. God progresjon i elevenes læringsforløp skaper utviklingsprosesser som muliggjør dybdelæring. 

Ludvigsen-utvalget: Statpeds høringsuttalelse

Statped arbeider for tiden med høringsuttalelsen til rapporten. – Det viktige nå er at vi setter oss inn i problemstillingene i rapporten og forbereder oss på å delta i debatten, sier Tone Mørk, direktør i Statped. – Jeg oppfordrer alle til å lese og reflektere rundt hvilke konsekvenser utvalgets anbefalinger kan ha for det spesialpedagogiske området. Det viktigste for oss er å ivareta behovene til dem som har spesielle opplæringsbehov, sier hun.

Regjeringen oppnevnte i juni 2013 Ludvigsen-utvalget for å vurdere hva elever vil ha behov for å lære i et perspektiv på 20–30 år. Hovedspørsmålene som utvalget svarte på er:

• Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videreutdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

• Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene?

• Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

Utvalget leverte i slutten av 2014 delinnstillingen NOU: 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Delinnstillingen er et kunnskapsgrunnlag og en analyse av utviklingen av fagene i grunnopplæringen, fagsammenligning med andre land og utredninger og anbefalinger knyttet til framtidige kompetansekrav. Hovedinnstillingen ble levert i juni 2015 med sammenligning av dagens læreplaner, kompetansemål og fagstruktur opp mot de kompetansebehovene som ble belyst i første delutredning.

Mer om utvalget på: http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole

Side 27 av 31