StatpedMagasinet 2–2015

Alle skal med

I idretten er en idrettsutøver med nedsatt funksjonsevne først og fremst en idrettsutøver, ikke først og fremst en funksjonshemmet. Det er en ambisjon som også burde gjelde for resten av samfunnet.

 En åpen og inkluderende organisasjon er formålsparagrafen til norsk idrett. Skal den ha noen mening må den fylles med konkrete bevis for at den er sann. Vi kan ikke snakke om idrett for alle og bare ha et tilbud til de aller beste. Vi kan ikke fronte toppidrett og OL uten samtidig å løfte funksjonshemmedes idrett og Paralympics. Norsk idrett kan ikke ha idrettsglede for alle som visjon, og kun vise det i praksis for noen. Fellesskap og likeverd er to av idrettens verdier. De forplikter oss alle.

Alle bør kjenne seg hjemme

Jeg er opptatt av at alle mennesker skal ha samme muligheter ut fra egne forutsetninger og ønsker – samme sted, i samme organisasjon. I tillegg til ord må det være handling. I tillegg til ønsker må det være resultater. Inkludering betyr samfunnsoppdragelse i form av å normalisere det som «de andre» ser på som spesielt. Inkludering i idretten betyr også at den skal være arena for dialog og forståelse. Det betyr at det enkelte medlem som har behov for en tilpasning, ikke skal betale mer enn medlemmer som ikke har behov for tilpasning, for den samme opplevelsen eller det samme utstyret. Samfunnet får dette tilbake gjennom helsefremmende aktiviteter og sosial aksept.

Norges idrettsforbund er én organisasjon for alle som vil drive idrett i Norge – alle. Vi skal være paraplyorganisasjonen for toppidrett, breddeidrett, ungdomsidrett og barneidrett, for funksjonshemmede og for utviklingshemmede. Alle bør kjenne seg hjemme i norsk idrett. Min ambisjon er å få til nettopp det.

En lang vei å gå

Jeg har selv erfart at ord ikke er nok. Den gode vilje er heller ikke tilstrekkelig. Som i idretten må skole og samfunn sørge for at alle får plass. Det er lovhjemlet universell utforming, det er lagt til rette for en rekke ordninger som gjør det enklere for mennesker med andre behov å kunne gå på de samme skolene, studere ved de samme universitetene, bli ansatt de samme stedene og realisere seg selv og sine ambisjoner (nesten) helt uavhengig av forutsetninger. Men jeg ser at det er en lang vei å gå – både når det gjelder ressurser og når det gjelder gamle vaner og innarbeidete kulturer.

Hvorfor tennes flammen i forkant av De olympiske leker, men slukkes før Paralympics begynner? Hvorfor er det ikke konkurranseklasser for mennesker med funksjonsnedsettelser på alle idrettsarrangement? Det vil ikke være deltakere i alle idretter over alt, men mulighetene må finnes og det må bli naturlig å tenke sånn.

En seier underveis

Etter et langsiktig og tydelig press fra idrettsorganisasjoner og andre, foreslo den forrige regjeringen å oppheve aldersgrensen på 26 år for støtte til aktivitetshjelpemidler. Det har nå Stortinget vedtatt. Det er en stor seier ikke bare for dem som omfattes av ordningen, men for hele idretten og for hele samfunnet, som på denne måten har lagt til rette for mer aktive liv og bedre helse for flere.

En kilde til egen mestring

Dersom norsk idrett skal bli enda bedre i sitt inkluderingsarbeid, kreves det et godt samarbeid mellom idretten, rehabiliteringsinstitusjoner og det offentlige. Rekruttering av mennesker med funksjonsnedsettelse til idretten krever et aktivt informasjonsarbeid. Det er vanskelig å nå frem med tilbudene våre til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette skyldes kanskje at institusjonene ikke alltid tenker på idrett og fysisk aktivitet som en kilde til opplevelse av egen mestring og som en sosial arena.

Vi vet at tilpasning er det som skal til for at funksjonshemmede skal ha den samme aktive innstillingen til livet som alle andre idrettsutøvere. I idretten opplever vi konkurranse og mestring, aktivitet og samhold. Gjennom idretten ser vi at mennesker trives når de blir tatt på alvor, når de blir stilt krav til og når de får anledning til å prestere på et nivå de behersker.

Tekst: TOM TVEDT ble valgt til idrettspresident i juni. Han har lang erfaring fra norsk idrett. Tvedt har to voksne barn som er blinde.

Side 5 av 31