StatpedMagasinet 3–2014

Et krafttak for barns og unges psykiske helse

Psykiske lidelser er folkehelseutfordring nummer én blant barn og unge, og skal vi ta utfordringen på alvor, er skolen ikke til å komme utenom.

Mer enn 150 000 barn og unge har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske vansker. Nesten halvparten − tilsvarende innbyggertallet i Kristiansand − trenger behandling (kilde: Folkehelseinstituttet). Det er såpass alvorlig at det er oppsiktsvekkende at våre folkevalgte ikke kniver om å presentere planer og tiltak for å møte utfordringene. Den krystallklare statistikken danner bakteppet for at vi i Norsk psykologforening har gjort forebygging for barn og unge til vårt politiske hovedsatsingsområde under vignetten «Barneløftet». Vi trenger flere på laget. Ansatte i barnehager og på skoler er blant de viktigste samarbeidspartnerne.

Sammenhengen mellom skoleprestasjoner og god psykisk helsehjelp er åpenbar: Får ikke elevene dekket sine hjelpebehov, lærer de ingen ting. Psykiske vansker er en av de viktigste årsaken til frafall i skolen. Forskning viser det, og vi skjønner det intuitivt: Jo flere som fullfører videregående, jo flere får jobb, høyere inntekt, bedre boforhold og holdes unna kriminalitet. Reduserer vi antall elever som dropper ut av videregående skole med en tredjedel, kan samfunnet spare fem milliarder kroner i året.(Kilde: Bufetat http://www.bufetat.no/nyheter/Mestring-pa-skolen-er-viktig-for-a-mestre-livet/)

Skal vi nå fram med riktig hjelp til rett tid og forhindre at psykiske lidelser utvikler seg til et alvorlig sykdomsforløp med dyptgripende konsekvenser for den enkelte og samfunnet, må barna fanges opp der de oppholder seg til daglig; i barnehage og på skole. Voksne som har med barna å gjøre, må kunne gjenkjenne et barn som sliter.

Til det kreves kunnskap og felles innsats fra flere yrkesgrupper. I dag faller altfor mange barn mellom to stoler i tjenesteapparatet. Som et ledd i kampen for å redusere andelen barn og unge med psykiske helseproblemer, har Psykologforeningen foreslått tre konkrete tiltak:

Sats på kompetanse. I mange barnehager og skoler i dag jobber det ufaglærte. De kan være de flotteste menneskene i verden, men har ikke nødvendigvis kunnskapen som skal til for å kunne fange opp barn i risiko for skjevutvikling. I noen tilfeller skal det svært lite til for å korrigere kursen. Da er det rett og slett uansvarlig at det ikke stilles kompetansekrav til dem som omgås barna til daglig. Myndighetene bør derfor innføre kompetansekrav til alle som jobber i barnehager og skoler. Det bør være et krav at alle skal ha relevant utdanning. Minimumskravet bør være at utdanningene skal sørge for kunnskap om barns utvikling, om tjenestetilbudet i kommunen og om samarbeidsmetodikk for barn i risikosonen. Kompetansehevende tiltak må også omfatte barnevernsbarna. Bare fire av ti som har hatt tiltak fra barnevernet, gjennomfører videregående skole. Resultatet er ofte at de ikke klarer å tilpasse seg arbeidsliv og risikerer psykiske vansker.

Rust opp skolehelsetjenesten og gjør den tverrfaglig. Lærere flest gjør en fantastisk jobb med elevene, men det finnes sterke indikasjoner på at lærerne selv savner kontakt med fagfolk innen psykisk helse. I vår publiserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) rapporten «Psykisk helse i skolen». Rapporten viser at nesten åtte av ti lærere i løpet av de siste tre årene har hatt elever med psykiske vansker, elever som de mente trengte hjelp. Nesten én av to lærere synes at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å tilrettelegge for elever med psykiske vansker, og omtrent én av tre opplever at de mangler tid og ressurser. Svaret må være at skoler (og barnehager) må ha tilgjengelig psykologisk rådgivings-, veilednings- og utredningskompetanse når personell og lærere ser at barn sliter. Tidlig innsats må til for å oppfylle skolens primærformål: Plante kunnskap og ferdigheter i unge sjeler slik at de kan bli «gangs mennesker».

Gjør psykisk helse til tema i skolen. Hvilke rammebetingelser må være på plass i et godt sosialt skolemiljø? Hva er betingelsene for en mobbefri skole? Kort sagt hvordan kan skolen bidra til å fremme god psykisk helse? Utdanning er billetten til et velfungerende liv. Jo dårligere fysisk og psykisk helse, jo større sannsynlighet er det for å falle fra i videregående. Jobber vi på tvers av faggrensene der barn og unge lever sine liv i hverdagen, er jeg overbevist om at vi kan oppnå mye.

 

Tekst: Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening. Foto: Morten Brun

Side 7 av 22