StatpedMagasinet 3–2014

– Vi vet ikke hvordan Karsten klarer seg videre

Dette er et blikk inn i historien til Karsten, som har et svært sammensatt vanskebilde. Blikket er fra en rådgiver i Statped, og historien viser hvor komplekse vanskene kan være.

Da Karsten er tre år, henvises han til PP-tjenesten for utredning, og han får en sakkyndig vurdering. Det gjelder en medfødt nakkefeil og mulige vansker knyttet til dette. Barnehagen bekymrer seg etter hvert for språkutviklingen hans. Da han fyller seks år, tar PP-tjenesten språktest, og det lages en ny sakkyndig vurdering. Språkutviklingen går svært langsomt, og PP-tjenesten tar flere språktester og evnetest. Disse viser at han har normale resonnerende evner, men store vansker med verbale prøver.

Ny sakkyndig vurdering gjøres rett før Karsten blir ni. Han får språktrening hos logoped, men har ikke utbytte av den ordinære opplæringen i skolen, og PP-tjenesten tilrår spesialundervisning. Skolen føler seg usikre på om lærevanskene skyldes språkvansker, konsentrasjonsvansker eller liten omsorgsevne i hjemmet. Gutten begynner å bli utagerende, men mor ser ingen slike vansker hjemme. Far er fraværende, og skolen vet ikke grunnen. Barnevernet er inne i saken, men taushetsplikten hindrer informasjonsutveksling.

Karsten henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for konsentrasjons- og lærevansker. Han er ni år, går i fjerde klasse og har for det meste all opplæring alene med lærer. Han kan nesten ikke lese, skrive eller regne. Spørsmålet er om gutten kan ha ADHD. BUP tar en ny evnetest hvor Karsten også denne gangen skårer normalt på resonnerende tester med bildestøtte. Han har svake verbale forutsetninger, lavt arbeidsminne og tempovansker. Han sjekkes for epilepsi, men resultatet er normalt. BUP har ikke avdekket om genetiske faktorer knyttet til ADHD, språkvansker eller andre typer lærevansker ligger til grunn. På bakgrunn av evnetesten antyder BUP at vanskene kan skyldes spesifikke oppmerksomhetsvansker, men avslutter saken uten at dette er avklart.

Sint og venneløs

Senere viser det seg at far nesten ikke kan lese eller skrive, at mor har svak omsorgsevne, og at gutten har vært svært sen før han kunne sitte, krabbe, gå og bli renslig. Han snakket ikke før han var fire år, er mye alene, er uten venner, er mye sint og kan være truende og uregjerlig på skolen.

Skolen føler seg fremdeles usikre på hans evnemessige forutsetninger. Har han generelle lærevansker, og har han lese- og skrivevansker? Hvorfor er han ikke som andre? Karsten er litt ustelt, lager mange lyder, har tics og virrer med hendene. Han husker ikke det han lærer, har lite empati, dårlig blikkontakt og er stort sett bare opptatt av seg selv og sine spesielle interesser.

Lærerne er usikre på hvilke forventninger de kan stille til gutten. Hvordan skal de tilpasse opplæringen?

Forstår ikke gutten

Lærere bekymrer seg som oftest for atferd og dårlig læringsutvikling. Der elever er både urolige, ukonsentrerte og uoppmerksomme, er skolen etter hvert flinke til å fange opp og tenke på ADHD. Det er annerledes der problematikken er mer sammensatt, eller der symptomene ikke er typiske. Det er mange jenter med ADHD som ikke virker kroppslig urolige, men fikler, plukker på ting, skravler eller drømmer seg vekk. Disse er som regel ikke et problem for omgivelsene sine, men de lærer dårlig, de er underytere og strever mer med skolearbeidet enn andre jenter. Et gap mellom evnenivå og skoleprestasjoner tyder som oftest på at noe er galt. En elev som er urolig og har dårlig arbeidsminne, sosiale problemer og språkvansker, kan tolkes i retning av ADHD, men det kan også bety vansker i autismespekteret. Gode observasjoner og beskrivelser fra lærerne er uvurderlig informasjon for en fagperson som skal bistå i det videre utredningsarbeidet.

PPT søker Statped

Da Statped startet utredning av Karsten, var han snart ti år. Inntrykket var en gutt med et komplekst og svært sammensatt vanskebilde. Nå var han ikke lenger alene med lærer. Skolen ville at han skulle lære seg å være sammen med andre. Han kan fremdeles verken lese, skrive eller regne, selv om han er mindre utagerende. Skolen beskriver en type atferd som kan virke både skremmende og urovekkende. Han forstår ikke sosiale signaler, deltar ikke i andres sorger eller gleder og klarer ikke å føre en samtale. De andre elevene tar hensyn til ham, han blir ikke mobbet, men han har ingen venner. Far er stort sett ute av bildet, barnevernet er fremdeles inne. Mor ser ikke problemene som lærerne rapporterer om. Skolens største fortvilelse er usikkerheten om på hvilket nivå de kan forvente mestring.

I oppstartmøte med Statped får alle anledning til å fortelle om Karstens fungering, bekymringer og håp, og om hvilke forventninger de har til Statped. Det er PP-tjenesten som søker om bistand. Mye utredning er allerede gjort, men flere spørsmål gjenstår. Hva er det som hindrer denne gutten i å lære på linje med andre? Saksbehandleren i PP-tjenesten er alltid Statpeds nærmeste samarbeidspartner.

PP-tjenesten er kommunens sakkyndige instans, og det er de som møter spørsmål og fortvilelse fra skolen og de foresatte.

Ofte har det vært flere hjelpeinstanser inne i bildet, og da må Statped klarlegge hva som er gjort og og de foresatte. Ikke sjelden er disse instansene ønsket inn i saken ved oppstart og avslutning. Det hender også at de må på banen igjen. Det kan bli behov for videre utredning, behandling, medisinering og bistand til familien.

Ny testing og vurdering

Karsten presterer svært lavt faglig og har nå store sosiale samhandlingsvansker. Tidligere evnetesting har ikke anvendt den type test som er best egnet for å avdekke generelle lærevansker. Å kjenne til elevens evnenivå med størst mulig sikkerhet gir bedre muligheter for å veilede lærerne. Ny testing ble derfor gjennomført. Hypotesen om mulig ADHD ble forfulgt gjennom flere vurderingsskjemaer, intervjuer, observasjon og testing. I tillegg ble uvanlig og urovekkende atferd kartlagt, også dette gjennom vurderingsskjemaer og intervjuer, både med mor og med skolen. All testing og kontakt med lærere, mor og samarbeidspartnere blir gjort på skolen som Karsten går på.

Henvist til Habiliteringstjenesten

Etter utredningen fra Statped blir Karsten henvist til habiliteringstjenesten i fylket for videre utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelser. Det betyr at det kommer enda en instans inn i bildet. Verken PP-tjenesten eller Statped stiller medisinsk funderte diagnoser, og i dette tilfellet ble henvisning til habiliteringstjenesten vurdert som viktig for å få en avklaring. En riktig diagnose gjør det enklere for kommunen å forstå behovet for tiltak og å lage gode planer. Barnevernet kom også mer på banen, og det ble laget en ansvarsgruppe og en individuell plan.

Statpeds bidrag

Statped sitt bidrag er ofte å tydeliggjøre og bidra til å forstå hva som hindrer god læringsutvikling hos et barn. Men når så er gjort – hva så? Kanskje føler våre brukere og samarbeidspartnere at de står igjen på land når båten legger fra?

Da skal vi i Statped være sikre på at vi har lagt igjen et livbelte som gjør dem mer svømmedyktige. Vi skal ha bidratt til å ansvarliggjøre de etater som har plikt til å sette i verk tiltak.

Fem måneder fra oppstart deltar Statped i et tverrfaglig møte. Nå er resten opp til kommunen. Og vi vet ikke hvordan Karsten klarer seg videre.

 

Tekst: Anne-Lise Farstad. Foto: iStock

ANNE-LISE FARSTAD er seniorrådgiver i Statped sørøst, avdeling for sammensatte lærevansker. Hun har lang erfaring i å utrede barn og unge som har nevropsykiatriske vansker, og i å veilede skoler og PP-tjenester.

Foto: Morten Brun

Side 14 av 22