StatpedMagasinet 3–2014

Brukerhistorie: – Jeg vil bli sett som den jeg er

Å bli akseptert, å bli sett som den jeg er – det har vært den største utfordringen min. ADHD-en er en del av meg, men den sier ingenting om hvem jeg er. I dag føler jeg meg sterk, og jeg setter pris på den ekstra energien jeg har, sier Frida Gillebo fra Kråkstad i Akershus.

Og den ekstra energien tar 19-åringen ut på skolearbeid og hestesport. Den ambisiøse ungjenta er konkurranserytter i Mounted Games, hvor hun har både NM- og EM-titler.

– Å kommer hjem til gården og til hestene betyr utrolig mye for meg. Det å ikke passe inn overalt har nok påvirket valgene mine. Det har gjort meg sterk, noen lærere har gitt meg selvtillit og styrke, og det samme har moren min. Hun har alltid stilt opp for meg.

Urolig, energisk og blid

– Frida var urolig allerede som baby. Hun sov dårlig og ble tidlig veldig kreativ. En blid unge, glad i mennesker og dyr. Hun holdt på med alt mulig, var høyt og lavt, lekte mange leker på en gang og ble aldri sliten. «Jeg tror jeg må hjem for å slappe», sa vennene hennes etter å ha lekt med Frida en stund, forteller Anett Mikkelsen, moren til Frida.

Anett satte aldri spørsmålstegn ved Fridas energiske væremåte. – Frida er et aktivt barn, tenkte jeg, det er ikke noe rart ved det, sier hun.

Men da Frida begynte på skolen, kom ADHD-en for en dag. Læreren hennes opplevde at Frida var ukonsentrert og oppfattet beskjeder dårlig. Hun var umoden og ble hengende etter faglig.

– Jeg husker at jeg var frustrert, sier Frida. Hun var sju år og minnes den gode læreren som holdt på med videreutdanning i spesialpedagogikk. Hun så lærevanskene til Frida og sørget for at pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) raskt kom på banen. På andre trinn søkte PP-tjenesten bistand på Torshov kompetansesenter (nå en del av Statped sørøst).

Blandede følelser

– Å få hjelp fra Statped var en lettelse, men det var også skremmende. For alvor gikk det opp for meg at det feilte ungen min noe. Det lå en sorg i det. Vi ble med i prosjektet «Skravlebøtter og dagdrømmere» (se side 43), og fikk tett oppfølging fra Anne-Lise Farstad i Statped. Frida ble svært grundig utredet – og ikke minst medisinert, forteller mor.

Anett, som har to A4-permer stappfulle med Frida-saker, viser frem testskjemaer (qb-test) som er mål på aktivitet, oppmerksomhet og impulskontroll med og uten medisiner, og med ulike doser medisin. Med tilpasset dose medisin viser testen et tilnærmet normalt nivå.

– Dette overbeviste meg nesten om at medisinering er riktig. Bare nesten, for jeg møtte mye motstand mot å gi Frida medisin. Til slutt var det en lege som spurte meg om jeg ville unnlatt å gi ungen medisiner om hun hadde hatt astma. Eller nektet henne briller ved dårlig syn. Det avgjorde saken.

Vi brukte tid på å prøve ut flere typer medisin. Vi forsøkte også mye alternativt, fra homeopati til økologisk kosthold, uten særlig hell. En type medisin gjorde at Frida mistet seg selv. Hun ble stille og passiv, og all kreativitet forsvant. En annen type dempet nesten helt uroen og ubehaget hennes, og hun forble den glade «pippijenta» vår. Kreativ som få, alltid mye på hjertet og stadig engasjert i noe.

Enkel tilrettelegging på barneskolen

– Med medisin opplevde vi endringer allerede etter en uke. Likevel er medisin en bi-ting når det gjelder å legge til rette for at et barn skal trives og ha det bra. Gjennom hele skolegangen til Frida har det vært lite å hente hos PP-tjenesten. Hun fikk riktignok noen ekstratimer, men de ble aldri brukt etter vårt ønske. Frida hadde behov for én-til-én-undervisning eller undervisning i liten gruppe. Det fikk hun aldri. Heller ikke assistenthjelp. Frida roet seg og konsentrerte seg bedre med musikk på øret. Jeg foreslo metoden brukt ved individuelt arbeid på skolen, men ble ikke hørt. Det som reddet opplæringen på barneskolen, var en voksen, erfaren lærer som så hver elev, Fridas evner til å stå på og oppfølgingen hjemme. De som strevde, fikk ekstra hjelp med blant annet lekseplaner, og Frida ble ikke irettesatt verbalt, kun med koder som de avtalte seg imellom, sier Anett. Frida skyter inn:

– Jeg verken var eller er god til å sitte stille, så læreren lot meg hjelpe til med småting i løpet av timen, som å hente kritt eller gå ærend til lærerværelset. Så fikk jeg utløp for uroen min.

Først lekser – så hest

Frida forteller at ungdomsskolen begynte veldig bra med en supergod kontaktlærer som fikk frem det beste hos elevene sine.

– Hun sluttet dessverre etter ett år, og det ble tøffe tak for Frida, sier Anett.

– Jeg ble stemplet som annerledes, og jeg fikk slengt etter meg at jeg både er gal og en «ADHD-unge». Jeg skilte meg ut fordi jeg ikke likte å sminke meg og heller ikke spilte håndball. Det var nemlig håndball som var det store da. Hest, som var og er min store lidenskap, var ikke populært, sier Frida. Hun ble tøff i form og klar i tale.

– Det var det ikke alle som likte, sier hun.

Heldigvis dukket det opp en god faglærer. Frida hadde ingen spesiell tilrettelegging, men fikk et godt og fortrolig forhold til faglæreren. Han tok seg alltid tid til å høre på Frida og var en god samtalepartner. Både mor og datter blir myke i stemmen med tanke på ham.

På hjemmebane var det gjennom hele barne- og ungdomsskolen klare rammer for å få hverdagen til å fungere og motivere til innsats. Og ikke minst en tilstedeværende og omsorgsfull mor. Det var ikke snakk om å sette seg på hesteryggen før leksene var gjort.

– Å ri var gulrota. Frida fikk sin første hest da hun var ti år, og det har betydd svært mye for henne, også for oss som familie. Med Frida som aktiv rytter reiser hele familien innenlands og utenlands på stevner. Vi er en aktiv familie, vi gjør mye sammen og sitter lite i sofakroken, for å si det sånn, sier Anett.

En ambisiøs ungjente

Tilrettelegging ble heller ikke nødvendig da Frida begynte på Natur videregående skole i Oslo. Det er en naturbruksskole hvor undervisningen og læringen foregår mest ute. Motto for skolen er «praksis læres best ute i det virkelig livet», og det passet Frida godt. Der valgte hun agronomlinje og tar nå et fjerde påbyggingsår på Drømtorp videregående skole for å skaffe seg generell studiekompetanse.

– Dette året blir stritt og krever ekstra mye av meg. Motivasjonen er på topp, og jeg skal klare det. Det sosiale livet på skolen prioriterer jeg ikke nå, det tar jeg ut blant venner i hestemiljøet. Jeg bruker flere timer hver dag i stallen og til å trene hestene mine, sier hun.

Den selvstendige, flinke jenta, som har en vilje av stål, er allerede på vei over tunet mot stallen.

 

Tekst: Gerd Vidje. Foto: Morten Brun

Fakta

ANNE-LISE FARSTAD er seniorrådgiver i Statped sørøst. Hun har fulgt Frida og familien hennes gjennom prosjektene «Skravlebøtter og dagdrømmere» og «Sånn er livet – 7 år etter».

Hun kommenterer: Frida gir gode eksempler på hva som er viktige tiltak for jenter med ADHD. Først og fremst er det å bli fanget opp i tidlig skolealder helt vesentlig for å få en avklaring på vanskene og hjelp før eleven har mistet for mye læring i skolen. Foresatte er de første som ser problemet, og deres bekymringer må tas på alvor av lærer og PP-rådgiver. Deretter må det søkes rett bistand i hjelpeapparatet.

En diagnose åpner veien for medisinering der det er nødvendig. Læreren må passe på at jenter med ADHD har oppmerksomheten sin på undervisningen, og at de ikke blir sittende og drømme, fikle eller skravle. Guttene er ofte mer urolige og forstyrrende, noe som gjør det lettere å se når de faller ut. Ellers er ikke tiltak for jenter med ADHD veldig annerledes enn for gutter. Det å bli sett og likt for den du er på tross av at du har ADHD, er det aller viktigste for en elev som ofte er vant til å møte motgang og bli irettesatt.

Fakta

Mounted Games er konkurranse på ponnier utført i høy fart og med høy presisjon av ryttere i ulike aldersgrupper. Det er ponnistafett hvor flere lag rir mot hverandre og spenningen ikke er over før siste rytter er i mål. Gjør hestene feil, må rytterne rette opp disse for å få godkjent et race, samme effekt som i en skiskytter stafett. Det er moro for deltagerne og fantastisk underholdende for publikum. Under store ridestevner hvor flere grener deltar, er det ikke uvanlig at Mounted Games kåres til det mest spennende og underholdende bidraget.

Side 13 av 22