StatpedMagasinet 3–2014

Brukerhistorie: Grensesprengende i Askøy

De fryder seg over økt kompetanse og god utvikling hos alle barna i barnehagen. Skogen barnehage, Askøy PPT og foreldre tok med åpne armer imot tilbudet om å delta i prosjektet «Vi sprenger grenser».

Det er tidlig morgen i Skogen barnehage i Askøy. Henrik kommer sammen med pappa Manuel og storesøster Lene Marie og er i et strålende humør. Frokosten er allerede inntatt hjemme, så når ytterklær og sko er skrellet av, går ferden inn til Camilla Dale Urke som er pedagogisk leder i barnehagen. Hun sitter med to andre barn på fanget allerede, men jammen blir det ikke plass til Henrik også. I hendene holder Camilla et nettbrett hvor kommunikasjonsverktøyet «Pegasus» er installert, og hun har en liten sangstund med noen av melodiene som finnes i programmet.

«En elefant kom marsjerende, bortover edderkoppens fine spinn» lyder det fra nettbrettet. Og så stilner sangen. Ivrige barnehender trykker raskt på skjermen – de vet godt at det vil få sangen til å fortsette. «Syntes at veien var så interessant, at han ville ha med seg en annen elefant!»

Henger litt etter

Henrik er to og et halvt år og har en kromosomfeil han så langt er alene om i hele verden. På det grovmotoriske ligger han ett år etter sine jevnaldrende, mens avstanden er enda litt større når det gjelder språklige ferdigheter. Henrik er derfor avhengig av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Foreldrene til Henrik er begge musikere, og det ser ut til at Henrik har arvet interessen for musikk. Så selv om ordforrådet fortsatt er begrenset til noen få ord som «lalle», «hallo» og «brum», kan Henrik mange melodier. Og akkurat nå er det sangen om elefanten bortover edderkoppens fine spinn som fenger mest.

Kjærkommen invitasjon

Skogen barnehage er Statped vests pilotbarnehage i prosjektet «Vi sprenger grenser». Prosjektet skal bidra til å øke forventninger, bevissthet og kompetanse om læring og utvikling hos barn og elever med store, sammensatte lærevansker og utviklingshemming. Forskning viser at mange i denne gruppen i dag møtes av for lave forventninger, og at de ikke får gode nok muligheter til å utvikle seg.

– Endelig var det noen som grep fatt i utfordringene våre. Og da tenker jeg ikke bare på Henriks behov, sier Linda Kjørsvik Larsen, barnehagestyrer i Skogen barnehage. – Prosjektdeltakelsen og alt vi får tilført av kompetanse, er med og utvikler alle barna. «Vi sprenger grenser» kom på et veldig riktig tidspunkt for vår del. Vi har hatt barn med spesielle behov før og kan det generelle, men påfyll og spesialisering er kjærkomment. Nå ønsker Linda at barnehagen skal dele kunnskapen og erfaringene sine med andre.

– Planen er at vi skal være en hospiteringsbarnehage for andre som har lyst til å komme og lære. Vi har også lyst til å starte en «Foreldrecafe» med faglige innlegg og erfaringsutveksling, forteller den engasjerte styreren.

Må tidlig inn med ASK

Behovet for påfyll og kompetanseheving var også motivet for at pedagogisk-psykologisk tjeneste i Askøy (Askøy PPT) ble med i «Vi sprenger grenser». Nina Jarlind er saksbehandler for Henrik og PPT sin representant i den regionale prosjektgruppa. – Vi har ikke vært gode i ASK, og det var noe vi har hatt lyst til å lære mer om lenge før «Vi sprenger grenser» ble aktuelt. Via prosjektet har hele PPT-kontoret, som består av tolv personer, fått mer kompetanse i ASK gjennom to egne kursdager, og flere skal vi ha. Til og med vår kontoransatte har deltatt fordi hun er så god i IKT og har satt seg inn i de tekniske løsningne. Vi hadde også med oss folk fra PPT i naboregionene Fjell, Sund og Øygarden, forteller Nina. Til våren har PPT planer om å danne et nettverk for pedagoger med ASK-brukere.

Nina synes prosjektdeltakelsen har vært nyttig. – Jeg deltar når barnehagen har observasjon og veiledning fra Statped i prosjektet, og jeg har lært mye om systematikken med bildekommunikasjon. Jeg ser at vi må inn på et mye tidligere tidspunkt enn det vi har gjort for barn som trenger ASK, konstaterer Nina.

Et magisk øyeblikk

I «Pegasus» er det mange morsomme oppgaver. Hele barnehagegruppa er ivrige og har slett ikke gått trett av nettbrettet ennå, selv om de har sittet konsentrert en time allerede. Titt tei-leken skaper mye latter, og det er bildet av Henriks mamma som forsvinner fra skjermen for plutselig å dukke opp igjen. Stemningen stiger ytterligere når Camilla kommer med såpeboblene. «Blåse såpebobler» lyder det fra nettbrettet. Camilla blåser, og ungene spretter rundt og klapper til boblene med hendene så de sprekker. Henrik ler høyt idet en stor såpeboble treffer kinnet hans og sprekker. Men så blir det plutselig nok. Henrik skyver igjen døra til et av de små rommene og viser tydelig at han ønsker litt alenetid. Etter noen minutter går døra opp igjen, og så durer han rundt med gåvogn. For knapt et år siden lå Henrik på gulvet, og ingen visste om han noen gang ville kunne gå. Nå småløper han!

Camilla Urke forteller at Henrik ga en utrolig respons første gang de tok i bruk nettbrettet. – Tidligere strevde vi med å få blikkontakt, men da så han meg rett i øynene. Et magisk øyeblikk! Og han forstod raskt dette med årsak–virkning. Trykket han på skjermen, ville sangen fortsette. Først brukte han hele håndflata, men etter hvert som finmotorikken kom på plass, kunne han bruke pekefingeren. Og det beste av alt, nettbrettet fenger hele barnehagegruppen, sier Camilla begeistret. Hun forteller at de hele veien har spunnet videre på de små tegnene Henrik har gitt. – Når han for eksempel begynte å synge på deler av melodier på stellebordet, så grep vi fatt i det og jobbet videre med sangen. Nå håndleder vi ham til å gjøre bevegelser til sangene i håp om at han vil vise mer interesse for tegn-til-tale.

Symbolkort

Det er klart for utetid, og for en utenforstående ser det ut som et salig kaos i garderoben når alle småtrollene skal ha på seg ytterklær, luer, sko og votter. Men kort tid etter står de ferdig påkledd og klare til å ta i bruk de flotte utearealene. Henrik spankulerer litt rundt før han bestemmer seg for å slå seg sammen med noen andre venner på karusellen. Det kiler i magen når de voksne gir karusellen fart, og det går rundt og rundt. Etter en stund tar Camilla frem symbolkortene til Henrik og spør om han har lyst til å prøve seg i klatrestativet. Det kommer ikke et ord fra Henrik, men hele kroppsspråket uttrykker klart at han akter å fortsette på karusellen mens han peker på karusellsymbolet. Med symbolkortene kan Henrik være med på å påvirke hverdagen sin selv om han ennå ikke kan uttrykke seg verbalt.

Litt mer hjelp, og litt mer tid

Gerd Meland og Manuel Hofstaetter er Henriks foreldre. De så ingen grunn til ikke å takke ja da tilbudet om å bli med i prosjektet kom. – For oss var det et stort pluss at noen endelig grep tak, og at fagfolk kunne fortelle oss hvordan vi skulle jobbe med Henrik. På det tidspunktet hadde Henrik ennå ikke fått en spesialpedagog, forteller Gerd.

Hva kan man forvente av en gutt som er helt alene med sin diagnose, og hvor starter man opplæringen? Hadde han hatt Downs syndrom, for eksempel, hadde det vært en utviklingstrapp å sammenligne ham med. Men akkurat det synes Gerd også er en fordel.

– Når vi ikke har noen andre barn med samme diagnose å sammenligne ham med, så finnes det heller ingen grensesetting for hva han kan lære. Vi har det utgangspunktet at han skal kunne lære det meste, men med litt mer hjelp og litt mer tid.

Pappa Manuel er også ambisiøs på sønnens vegne. – Mitt ønske er at han skal lære seg å kommunisere slik at vi kan ha en samtale med ham ut over det helt grunnleggende. Vi ønsker at han skal lære seg å lese og skrive, selv om det blir enkelt og med skrivefeil. Målet er at Henrik en dag skal bli selvstendig, skjønt akkurat nå liker vi ikke tanken på at han en gang skal flytte fra oss, sier Manuel og smiler.

«Hade»

Når ettermiddagen kommer er Henrik og de andre barna slitne etter en begivenhetsrik dag. Små bein har tilbakelagt store avstander, og mange nye inntrykk er fortært. Ute begynner det å skumre, og da er det deilig å slappe av på en madrass og bli lest for. Barna ligger stille og hører på og har en god avslutning på en fin dag.

«Hade», sier plutselig Henrik idet han ser at jeg som har vært på besøk for å skrive, tar på meg jakka og skal gå. Jo visst ligger det et kommunikasjonspotensial der, og med mange gode hjelpere rundt seg ligger alt til rette for at Henrik skal få utvikle sitt potensial.

 

Tekst: Lene Fjellstad. Foto: Sveinung Wiig Andersen / Lene Fjellstad 

ANITA SANDE er regional prosjektleder for «Vi sprenger grenser» i Statped vest og har hatt stort fokus på kommunikasjon og samspill i pilotbarnehagen i Askøy.

– Vi har jobbet mye med personalet for å utvikle grunnleggende kommunikasjon hos barn som ikke responderer som forventet. Vi har også gitt dem redskaper, deriblant «Pegasus», for at Henrik skal kunne kommunisere. Vi har også sett på hvordan vi skal spre dette til hele barnehagen. En del av det grafiske materiellet vi bruker,

vil også være nyttig for noen av de andre barna med mindre utfordringer, for eksempel konsentrasjonsvansker. Det kan også støtte språkforståelsen hos de minste i småbarnsavdelingen, mener Sande.

Hele barnehagen har vært samlet til en fagdag for å lære mer om ASK og noe av det grafiske materiellet som allerede er i bruk.

Prosjektlederen har også lært mye.

Intensjonen med «Vi sprenger grenser» er å teste ut forskjellige arbeidsformer som så skal evalueres. Dette skal få konsekvenser for hvordan Statped i fremtiden jobber mot denne målgruppen.

– I dag klarer vi ikke å bruke ressursene effektivt nok, mener Anita Sande.

Vi sprenger grenser

Mange elever med lærevansker og utviklingshemminger møtes i dag med for lave forventninger og får ikke gode nok muligheter til å utvikle seg, ifølge Stortingsmelding nr. 18 (2011–2012) «Læring og fellesskap». Derfor har Kunnskapsdepartementet tatt initiativet til programmet «Vi sprenger grenser». Programmet skal bidra til å øke forventningene, bevisstheten og kompetansen om læring og utvikling når barn og elever har store sammensatte lærevansker og utviklingshemminger. Slik skal deres faglige og sosiale utbytte i barnehage og skole økes.

Statped har fått i oppgave å gjennomføre piloter knyttet til barnehage, skole og foreldreopplæring samt følgeevaluering knyttet til pilotene. Det skal være piloter i alle Statpeds fire regioner (sørøst, vest, midt og nord).

Les mer om «Vi sprenger grenser» og se film om bruk av «Pegasus» på www.statped.no/pegasus.

Side 18 av 22