StatpedMagasinet 1-2016

– Vi må ta i bruk kunnskapen

På landsbasis regner vi med at rundt 30 000 elever opplever mobbing. – Vi vet hva mobbing gjør med den enkelte. Vi vet at noen er mer utsatt enn andre. Vi vet i hvilke situasjoner det oppstår, og vi vet hva vi kan gjøre. Den kunnskapen må vi bruke, sier Gunn Iren Müller, leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

FUG er opptatt av det forebyggende arbeidet for å unngå at så mange opplever mobbing. Likevel må skolen ha et system for å avdekke, håndtere og følge opp sakene.

Forebygge

Alle barn har rett til en trygg skolehverdag hvor de kan trives og utvikle seg. Dette står i loven og gjelder for alle elever. Det gjelder på skolen og på skoleveien. For å lykkes må skolene jobbe systematisk for å skape gode relasjoner og klassefellesskap.

Forskning peker på tre hovedstrategier for arbeidet på skolen:

  1. God relasjon mellom lærer og elev
  2. Gode relasjoner og fellesskapsfølelse mellom elevene
  3. God klasseledelse med atferdsregulering (Eriksen og Lyng, 2015) (1)

Strategi 1: God relasjon mellom lærer og elev

Alle elevene har rett til å møte minst én voksen i skolen som de opplever liker dem. Hver dag. Skolens ledelse er ansvarlig for at alle ansatte arbeider med å skape gode relasjoner. Hver dag. Lærerne er profesjonelle yrkesutøvere og skal se og anerkjenne elevene sine. Hver dag.

Lærerne må gi elevene anerkjennelse for det de gjør bra, lete med lys og lykt, om nødvendig. En del av lærerprofesjonen må være at de skal finne sider ved elevene som de liker og bygge relasjonen på det. Og når relasjonen er etablert, vil elevene gjøre mye for å opprettholde den. Eleven skal kunne gå inn i skolen med verdighet og ut av skolen med verdighet, og dette skal læreren hjelpe til med. Når læreren anerkjenner eleven, er det også et viktig signal til de andre elevene om at han/hun har verdi og skal behandles med respekt. Anerkjennelse til eleven er også anerkjennelse til foreldrene. Det å se gode sider hos hverandre er et godt utgangspunkt for samarbeid om elevens videre utvikling.

Skolen må ikke glemme foreldrene som en viktig samarbeidspartner, både som enkeltforeldre, for klassefellesskapet og gjennom rådsorganene. Det å ha god dialog med foreldrene, på alle de tre nivåene, kan være avgjørende for elevenes trivsel.

Strategi 2: Gode relasjoner mellom elevene

Det er ledelsens ansvar å bygge en skolekultur hvor det er vanlig å anerkjenne og støtte hverandre. Dette må skolen ha rutiner for på individnivå, klassenivå, på trinnet og på skolenivå. For at elevene skal anerkjenne hverandre, trenger de å gjøre oppgaver sammen som gir dem positive opplevelser. På samme måte som bedrifter har teambuilding, må også klassens lærere bygge lagkultur for sine klasser.

Skolen må, gjerne sammen med elevene, utvikle et vell av aktivitetstilbud som elevene kan velge å holde på med i skolens friminutt og eventuelt også etter skoletid. Spillgrupper, kunstverksted, ballspill av ulike slag, forskningsgrupper, teatergrupper, musikkverksted osv. Det er ulike måter å organisere dette på. Elevene kan bidra gjennom trivselsgrupper, fadderordninger eller på andre måter. Skolen er ansvarlig for tilbudene og må følge opp at det finnes tilbud som er tilpasset alle elevene og som inkluderer alle.

Felles opplevelser knytter fellesskap og tilhørighet. Fellesskapsfølelse og tilhørighet gjør terskelen høyere for å stenge noen ute eller gjøre stygge ting med hverandre.

I tillegg opplever elevene at det å ha venner som stiller opp for dem, gjør dem tryggere og sterkere.

Strategi 3: Klasseledelse

Gode relasjoner er ikke nok. Læreren må ha god regi på timene sine og være en trygg voksen som kan veilede elevene, vennlig, men bestemt, hvis elevene krenker andre. Først og fremst handler det om stram regi på opplæringen enten det er i klasserommet eller på skolens aktivitetsdag. Elevenes aktivitet på skolen skal ikke være i regi av elevene selv, men i regi av en tydelig klasseleder. Om ikke læreren tar styringen, tar elevene den. De med høy sosial kompetanse vil ta dette maktrommet og bruke det, og det vil ikke nødvendigvis være til beste verken for dem selv eller for de andre barna i klassen eller på skolen. Et skrekkeksempel for mange elever og foreldre er skoleball. Ved enkelte skoler har elevene selv laget kategorier for premiering, og meningen er nok at det skal være morsomt, men resultatet er ofte at det kan være morsomt for noen, men direkte krenkende for andre.

Skolens lærere må være gode ledere. De trenger kompetanse i hvordan de kan rettlede elevene i deres atferd overfor hverandre. Læreren skal i relasjon til hele klassen ha kompetanse til å lede undervisningsarbeidet gjennom å være en synlig leder som over tid lærer elevene til selv å formulere regler og følge dem (2). Det handler om hvordan de snakker til og om hverandre og om hvordan de inkluderer eller ekskluderer hverandre i samarbeid og lek, både i timene og i friminuttene. Det er viktig at det er tilstrekkelig med voksne ute i friminuttene, som er gode på relasjoner, og at de er synlige og tilgjengelige for elevene.

Kan elevene ansvarliggjøres? Ja, det kan de. Ikke bare kan, men bør. Vi skal lære barna våre å stå opp for egne verdier og å si ifra når det blir begått urett. Skolens fellesskap er en viktig læringsarena i så måte. Elevene må få trygghet i at det nytter å si fra, at det nytter å stå sammen for de gode verdiene.

Avdekke

Selv om skolen jobber godt med forebygging, forekommer det mobbing. Derfor må skolen også jobbe systematisk for å avdekke slike forhold. Først og fremst må skolens ansatte lytte til barna og lytte til foreldrene når de melder fra til skolen om en bekymring. FUG får årlig mange henvendelser fra foreldre som opplever å ikke bli hørt.

Foreldre er sårbare på sine barns vegne. Det de trenger mest av alt, er god dialog med skolen. Når elever av en eller annen grunn ikke selv kan fortelle hjemme hva de opplever på skolen, er det ekstra viktig at skolen har rutiner for dialogen med hjemmet. I noen tilfeller må det være daglig, for andre holder det kanskje ukentlig. Dette må skole og hjem bli enige om i det enkelte tilfellet. I disse sakene vil det være til stor hjelp om Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller Statped kan veilede skolen og foreldrene om hvordan de rent praktisk kan kommunisere, hvor hyppig det bør være og hvilke ting de bør ha fokus på.

Likeverd

Foreldrene tar kontakt med skolen fordi de er redde for sine barns helse og trivsel. Noen av dem forteller at deres barn engster seg for å gå på skolen, der de opplever mobbing og krenkelser hver dag. Skolens ansatte skal kunne håndtere henvendelser fra foreldre på en profesjonell måte, først og fremst gjennom en åpen og likeverdig kommunikasjon. Flere av foreldrene som kontakter FUG forteller at skolen har sendt bekymringsmelding til barnevernet pga. høyt
fravær. I slike situasjoner vil en bekymringsmelding til barnevernet dekke skolens rygg, men ikke nødvendigvis hjelpe barnet. Dette resulterer ofte i tillitsbrudd mellom hjemmet og skolen, noe som svekker innsatsen mot mobbingen ytterligere. Det er skolens ansvar å sørge for et miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Derfor må det forventes at skolen har egne rutiner for behandling av fravær som skyldes dårlig læringsmiljø.

Hvem eier sannheten?

Når sårbare barn melder ifra om mobbing, skal vi voksne være ekstra oppmerksomme. Vi har et skjerpet krav på oss til å lytte og undersøke.

La oss ta et eksempel: Sofia har atferdsvansker og forstår ikke alltid de sosiale kodene. Hun forteller hjemme at Ivar har slått henne og at Frida har sagt stygge ting til henne. Foreldrene er usikre på hva de skal tro. De vet at Sofia, med sine utfordringer, ikke alltid forstår hva som skjer rundt henne. Foreldrene velger, slik mange foreldre for utsatte barn gjør ifølge forskning, å tro på skolens forklaring. Sofia har ingen som lytter til henne. Det gjør henne – og mange andre – ekstra utsatt.

Vi vet hvem som er mest utsatt

For å kunne avdekke krenkelser og mobbing må vi vite hva vi skal se etter. Forskning viser at sårbare barn er mer utsatt for mobbing og krenkelser enn andre barn. De barna som har tilleggsutfordringer, for eksempel autisme og depresjon, har økt sannsynlighet for å bli mobbet. Dette finnes det mer detaljert kunnskap om, og dette må PP-tjenesten og ansatte i skolen kjenne til. Vi vet også at barn med oppmerksomhetsvansker oftere er i gruppen mobbere og offer samtidig (Kloosterman mfl. 2014) (3). Samtidig vet vi at barn med slike vansker kanskje er vant til å bli ekskludert eller behandlet på krenkende måter og opplever dette som en del av hverdagen. De tenker kanskje ikke på dette som mobbing, selv om det er like krenkende for disse som for andre og sier derfor ikke ifra om dette. Andre grunner til at de ikke sier ifra, er at de ser at det ikke hjelper eller at det faktisk innebærer en risiko for at situasjonen blir verre.

Barn er ikke voksne. Vi må være ekstra sensitive i slike saker for å skape trygghet for eleven.

«Evnerike elever» klarer seg ikke selv

En gruppe elever vi i Norge har jobbet lite med, er elever med høyt læringspotensial. Det har vært lite fokus på temaet i Norge, og Janteloven gjør det vanskelig for foreldre å ta det opp med skolen. Et nasjonalt utvalg, Jøsendalutvalget, er i ferd med å utarbeide en rapport om temaet og skal avlegge sin rapport i september 2016. De avliver myten om at «flinke elever klarer seg selv» og sier at vi tvert imot finner mange av disse igjen i frafallsstatistikken for videregående opplæring. Disse elevene trenger spesiell oppmerksomhet og kan ses på som sårbare barn. De trenger å bli anerkjent for  det de kan, uten å bli eksponert. Lærerne trenger kunnskap for å møte disse på riktig måte, slik at de ikke opplever det som en trussel at eleven kan mye om et smalt tema som kanskje de selv ikke har like mye kunnskap om. Disse elevene kan være ekstra utsatt for mobbing.

Systematisk observasjon

Det er ofte vanskelig å avdekke mobbing, men vi må vite hva vi skal være ekstra oppmerksomme på, hvem vi skal ha ekstra fokus på, og vi må ta oss tid til systematisk observasjon. Kristin er ofte sammen med de andre jentene i klassen når de spiller ball, men om noen hadde observert henne over tid, ville de ha sett at hun aldri fikk ballen og gikk lei etter en tid. Mange av de barna som har tilpasset undervisning, forholder seg ofte til flere voksne ukentlig enn de andre elevene. Dette bidrar til at kontaktlæreren ofte ikke klarer å følge like
godt med på disse elevene, og de sårbare blir enda mer sårbare. Det må være et system for de voksne på skolen, hvor de som har med eleven å gjøre, kan møtes  og diskutere sine observasjoner.

Håndtere

I dag vet så og si alle hva mobbing er og hvilke former den kan ha. Det er likevel en lang vei å gå fra denne teoretiske kunnskapen til løsning av problematikken. Det oppleves for ofte at de ansvarlige voksne lett kan bli handlingslammet eller fanget i en ond sirkel av bortforklaringer, selvforsvar og skyldfordelinger.

Handlingsplikt

Opplæringsloven pålegger skolen handlingsplikt knyttet til mobbing. Den går ut på at alle skolens ansatte som blir kjent med at en elev blir utsatt for mobbing, skal undersøke saken og varsle ledelsen, og om nødvendig gripe inn.

I de fleste tilfeller er det foreldrene som melder fra om mobbing. Når lærerne varsler ledelsen om en mobbesituasjon, skal rektor agere ved å opplyse saken og i samarbeid med foreldrene fatte et enkeltvedtak knyttet til den enkelte saken. Dette dokumentet
skal sammenfatte innkommet informasjon, skolens egne observasjoner og egnede tiltak. Om skolen ikke klarer å sette i verk tiltak som virker, må skolen involvere andre samarbeidsparter som har kompetanse på området. Dette kan for eksempel være helsesøster, PP-tjenesten, Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller kommunens Beredskapsteam mot mobbing/ambulerende team, om kommunen har det (se Fakta).

Målrettede tiltak – og inkludere involverte parter

Tiltakene må være målrettede, slik at man stopper de elevene som har definisjonsmakten fra å handle negativt. Den tause majoriteten må aktiveres, slik at de tør å handle i tråd med egne verdier. Det må skapes arenaer for hyggelige opplevelser i små grupper, hvor skolen styrer hvem som er sammen. Elevene trenger ikke å bli bestevenner, men skal lære seg å forholde seg til hverandre på en hyggelig og respektfull måte. Positive opplevelser i en mindre gruppe hjelper på dette.

Tiltakene som settes inn må omfatte enkeltindividet, den aktuelle gruppen/klassen og det må kanskje også settes inn tiltak på skolenivå. Det er også viktig at skolen og foreldrene blir enige om hvor lang tid tiltakene skal prøves ut, før de sammen med eleven evaluerer situasjonen. Det er en forutsetning at skolen har dialog med
foreldrene til de involverte elevene og betrakter dem som en del av løsningen.
Om tiltakene ikke ser ut til å virke, kan foreldrene klage og be om nye tiltak.

Hvem bestemmer tiltakene?

Mia, mor til Marit, ringte FUG og lurte på om hun måtte takke enten ja eller nei til tiltakene som skolen foreslo. Skolen hadde kun foreslått ett tiltak, og det var at Mia, som opplevde å bli plaget av medelever på skolen, kunne få en ukentlig samtale med kontaktlærer eller sosiallærer. Marit ønsket ikke slike samtaler, det ville jo ikke løse noen ting. Mor var redd for at hvis hun nå godtok tilbudet, takket hun også nei til Marits rett til et trygt psykososialt miljø. I samråd med FUG tok mor kontakt med skolen igjen og ba om andre tiltak og nevnte eksempler på tiltak for klassen som vi hadde snakket om på telefonen. Skolen kom i etterkant med nye tiltak som omfattet en større del av elevgruppen, med dato for evaluering sammen med elev og foresatte.

Det er viktig og nødvendig med oppfølging av den utsatte eleven, men ukentlig elevsamtale som eleven ikke ønsker, kan påføre den svake parten enda større belastninger. Mobbing vekker negative følelser hos den utsatte, som mest av alt ønsker å beskytte seg selv og sin verdighet. Slike samtaler vil ikke alltid avdekke elevens reelle utfordringer. Barna vet som regel hva de voksne vil høre, særlig i møte med de profesjonelle. Å bli tatt ut av timene, kan oppfattes av disse barna som enda et stigmatiserende og ekskluderende tiltak.

Vanskelige samtaler

Samtaler med de involverte i mobbesaker er ofte følelsesladede, ubehagelige og skumle. Det gjelder spesielt i møter hvor foreldrene til de involverte deltar. Det er
ikke uvanlig at det oppstår negativ stemning mellom partene. Dette danner et
sårbart grunnlag for håndtering av mobbing. Det er ikke alltid enkelt å fastslå
en elevs rolle i en mobbesituasjon, om eleven er leder eller medløper. Foreldre
generelt vil kunne gå i forsvarsposisjon for å beskytte sine barn og sin egen
verdighet. Denne fasen er så kritisk at den krever en varsom, men dog tydelig
samtaleleder. Her kan skolens kommunikasjonskompetanse virkelig bli satt på
prøve. FUG anbefaler at foreldrene til de involverte ikke møtes uten skolens
representant til stede. Foreldrene bør imidlertid forstå hvilken oppførsel hos
barnet som trenger å korrigeres, til barnas beste.

Følge opp

Når skolen har satt i verk tiltak, og tiltakene ser ut til å fungere, må ikke skolen lene seg tilbake og være fornøyd. Tiltakene virker fordi vi jobber aktivt med utfordringene. Om vi ikke aktivt følger opp det gode arbeidet, er det lett for de involverte barna å gå tilbake til gammelt handlingsmønster. Oppfølging av tiltak blir derfor en like viktig del av prosessen som det å forebygge. Skolens ansatte må ikke glemme saken og gjerne legge inn flere oppfølgingssamtaler med de involverte i kalenderen sin allerede ved første møte.

Referanser

  1. Eriksen, I. M., Lyng, S. T. (2015): Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA Rapport 14/2015, Høgskolen i Oslo og Akershus.
  2. Nordenbo, S. E., Larsen, M. S., Tiftikçi, N., Wendt, R. E. & Østergaard, S. (2008): Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole – Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo, Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning . Oversettelse til norsk ved K. Sivesind, ILS, Universitetet i Oslo.
  3. Kloosterman P.H., Kelley, E.A., Parker, J.D.A., Craig, W.M. (2014): Executive functioning as a predictor of peer-victimization in adolescents with and without Autism Spectrum Disorder. Artikkel i Research in Autism Spectrum Disorders 8.

Tekst: Gunn Iren Müller

Fakta

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

FUG ble opprettet i 1976 og er lovhjemlet i opplæringsloven § 11-9. FUG oppnevnes av Kongen i statsråd for perioder på fire år og består av leder, nestleder, fem medlemmer og to varamedlemmer.

Medlemmene kommer fra ulike deler av landet og har barn i skolen. Medlemmene skal ha arbeidet aktivt som foreldrerepresentanter på skole- eller kommunenivå.

Det nåværende FUG ble oppnevnt i statsråd 18. desember 2015 for perioden 2016–2019. FUGs sekretariat består av ti ansatte og holder til i Oslo.

Les mer på www.fug.no

FUG er opptatt av

  • hjem-skole-samarbeid
  • å ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng
  • å gi kunnskap om hvordan hjem-skole-samarbeid fungerer
  • å gi kunnskap om hvordan foreldre kan støtte sine barn
  • å sette dagsorden og støtte foreldre når det gjelder sentrale tema som inneklima, mobbing, foreldremøter, skolearbeid, med mer

Beredskapsteam mot mobbing

Beredskapsteamet skal være kommunens verktøy for å løse de vanskeligste mobbesakene. Flere kommuner har etablert team, og teamene har arbeidet med konkrete saker. Erfaringene har vært gode. Beredskapsteamet skal bemannes av kommunens egne ansatte og varsles enten av elever og foreldre eller av skolen når det er en fastlåst mobbesituasjon.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har i to omganger gitt kommuner og fylkeskommuner mulighet til å delta i en skolering med mål om å etablere beredskapsteam mot mobbing.

Les mer på www.fug.no/jeg-har-hoert-om-beredskapsteam-mot-mobbing-hva-er-det.5566939.html

Sårbare barn

  • Barn med nedsatt funksjonsevne, lærevansker, sosiale og emosjonelle vansker
  • Barn med utfordrende eller ustabile hjemmemiljøer, herunder barn i fattige eller voldelige familieforhold, barn med alvorlig, kronisk syke foreldre eller søsken og noen skilsmissebarn
  • Barn med en annen kulturell, etnisk, religiøs bakgrunn eller annen seksuell orientering enn majoriteten
  • Evnerike barn som ikke blir sett

Kilde: FUG

Mobbing i barnehagen (hefte)

Forekommer det mobbing i barnehagen? Hvordan ser mobbing mellom små barn ut? Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre? Dette er spørsmål som diskuteres i heftet «Mobbing i barnehagen», utgitt av Foreldreutvalget for barnehager (FUB) i 2012.

FUB og FUG har hatt et samarbeidsprosjekt med Kristiansand kommune, UIA og Sørlandet sykehus som viser at det foregår mobbing i barnehagen. Forskningsrapporten fra studien i Kristiansand viser bl.a. at minst ett til to barn systematisk blir utestengt fra lek i hver barnehage og at hver fjerde voksen ikke tar dette på alvor. Last ned Forskningsrapporten «Hele barnet – hele løpet, mobbing i barnehagen» (2015).

Nettressurser

www.barneombudet.no

www.ung.no

www.reddbarna.no

www.barnevakten.no

www.dubestemmer.no

www.slettmeg.no

www.fubhg.no/skjer-det-mobbing-i-barnehagen.4900451-179541.html

Side 11 av 30