StatpedMagasinet 1-2016

En åpen og inkluderende skole er et godt verktøy mot mobbing

Mæla ungdomsskole i Skien er en åpen og inkluderende skole hvor svært få elever
er utenfor det sosiale læringsfellesskapet. En fleksibel opplæring som tar hensyn til at elevene er forskjellige, er også et verktøy for å hindre og redusere mobbing.

Statpedmagasinet er på besøk, for ryktene går om at dette er en skole som har gått
fra en praksis med stort innslag av spesialundervisning til det helt motsatte. I dag får to–tre elever alternativ undervisning, og to elever på hvert trinn har spesialundervisning i enkelte fag.

For fire år siden var dette bildet helt annerledes. Da hadde om lag 20 prosent
av elevene sakkyndig vurdering som konkluderte med behov for spesialundervisning,
og mange grupper med elever fikk spesialundervisning, men erfaringen var at læringsutbyttet var lite.

Alle elever kan lære

Det var da skolen begynte på snuoperasjonen. – Vi spurte oss selv om praksisen vår førte til økt behov for spesialundervisning, sier inspektør Kim Aas og får følge av rektor Torkild Evensen og inspektør Tor Ivar Skilbred. – Vi drøftet hvor skillet går mellom tilpasset opplæring i ordinær opplæring og spesialundervisning og begynte å reflektere over hvor inkluderende vi egentlig var. Hadde vi en ekskluderende forståelse av hvordan skolen best skulle drives?

Rektor forteller om en lærerstab som var moden for endring. – Gjennom seminarer, møtevirksomhet og diskusjoner begynte vi med det grunnleggende, nemlig elev- og læringssynet. Grunnholdningen må være at alle elever kan lære og mestre. Det handler også om å vurdere hva som er elevens beste og hvordan eleven lærer best, sier rektor.

PP-tjenesten leverte veldig gode beskrivelser om vanskene til den enkelte elev.
– Så langt var vi helt enige, men konklusjonen var vi uenige i. Vi mente at vi kan
gi hjelp innenfor rammen av tilpasning, og slik er det blitt, legger Aas til. I dag har skolen et godt samarbeid med PP-tjenesten. – Vi er på samme linje, sier han.

Å løfte blikket

Å avvikle elev- og læringssynet betyr å avlære tidligere praksis og implementere noe nytt. Evensen sier at mye handler om å bruke tid, ta et skritt om gangen og utfordre lærerne til å løfte blikket, tenke fremover og ta frem visjonene. Lærere har en hektisk hverdag hvor mye handler om å planlegge for neste dag. De er vant til å jobbe i et kort perspektiv. For å gjøre en lang historie kort så endte det med at skolen omorganiserte spesialundervisningen. De sluttet med å se på tilpasset opplæring som en tredje vei og bestemte at tilpasset opplæring skal gis både i ordinær opplæring og som spesialundervisning. De ryddet opp i hva som er tilpasset opplæring og hva som ligger utenfor tilpasset opplæring i den ordinære undervisningen.

Samtaler med foreldrene

I begynnelsen ble det mange samtaler med foreldre om den sakkyndige vurderingen og om det var behov for spesialundervisning for barnet deres. De fleste foreldre delte skolens syn, og mange var glad for at skolen hadde normale forventninger til barnet deres.

– Alle foreldre fikk en oversikt over hva barnet deres fikk av tilpasset opplæring.
Det hjalp også at de fikk et løfte om spesialundervisning, hvis opplæringen ikke fungerte tilfredsstillende. Vi etablerte en egen gruppe for dem som får vedtak om spesialundervisning, med kvalifiserte folk. Og en ressursgruppe for elever som har ekstra behov for oppfølging, ekstra påfyll før en prøve for eksempel, forteller Aas.

Samkjørt ledelse

Alle tre understreker poenget med en samkjørt ledelse. Det gjelder å skape forståelse for endring og være bestemt i gjennomføringen. Holde trykket oppe og være tett
på lærerne.

– Til å begynne med banket lærere ofte på døra vår fordi de syntes samtalen og oppfølgingen av elever kunne være vrien. I stort handler det om å ta elevens perspektiv. En metode er å assosiere fritt med eleven og la eleven sette ord på det hun eller han opplever som vanskelig. Sette opp en liste og bli enige om hva man skal begynne å gjøre noe med. Det handler om å skape oversikt og systematikk sammen med eleven. Det gjør kontaktlæreren best som kjenner eleven, og ikke vi i ledelsen – selv om vi gjerne slår av en prat med dem, sier de tre i skoleledelsen.

– Det handler om å se og ha et ekstra blikk på de sårbare elevene og elever som sliter. Vise respekt, prate med dem, få dem med i prosjekter de kan utvikle seg i, tro på dem og se det positive. Læreren må være tett på. Vi kan bistå læreren, men det er læreren som må stå i det. Tidligere kom elever til oss fra barneskolen med merkelappen fortapt. Det er svært sjelden nå. Elev- og læringssynet har endret seg
radikalt de siste årene, sier Evensen.

Opplever sjelden mobbing

Vi opplever sjelden åpen mobbing på skolen. Det åpne og inkluderende læringsmiljøet vårt fungerer helt sikkert forebyggende, også i den forstand at elevene utvikler empati for medelever. Den skjulte mobbingen, som skjer på sosiale medier i fritiden og som elevene drar med seg på skolen, er vanskeligere både å oppdage og komme til livs. Elevundersøkelsene som vi gjennomfører på alle trinn hvert år, forteller at det er lite mobbing på Mæla, sier Evensen.

Side 9 av 30