StatpedMagasinet 1-2016

Når mobbingen blir digital

Norge topper listen over barn som blir mobbet i Europa. Hele 31 prosent oppgir å bli mobbet, og mobbing på nett er økende. Barn med spesielle behov kan se ut til å være spesielt utsatt.

Det handler om å sende sårende eller stygge meldinger, legge ut ufordelaktige bilder eller filmer, lage falske profiler, hatgrupper, faceraping eller digital utestengelse. Digital mobbing har mange ansikter. Elisabeth Staksrud, forsker ved Universitetet i Oslo, er en av landets fremste eksperter på digital mobbing. Hun sier at det spesielle med digital mobbing, er at man aldri slipper unna.

– Mobbing på nettet forsvinner ikke, når du går hjem fra skolen. Den som mobbes får ingen frirom, men blir eksponert for mobberen døgnet rundt. Mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt, møter man dem i anonymt i alle digitale former.

Mer synlig – men mindre synlig for voksne

Og nettopp dette at den digitale mobberen lettere kan være anonym, gjør at digital mobbing er vanskeligere å få tak på enn ordinær mobbing. – Paradokset er at den digitale mobbingen er mer synlig enn vanlig mobbing, men likevel ofte mindre synlig
for foreldre, lærere og andre voksne, sier Staksrud. Den digitale mobbingen er også mer ekstrem i den forstand at man våger å si mer på nettet. I det digitale rommet er liksom alt lov. Digitale verktøy er blitt allemannseie, og terskelen for å la seg friste til å mobbe er lavere og dermed blir flere rammet. Mange får også tilgang til å se hvem som er mobbeofferet. Dette kan føre til at flere kan føle seg fristet til å «henge seg på».

Digital ekskludering

Det er likevel en klar sammenheng mellom ordinær mobbing og digital mobbing. Digital mobbing starter ofte på skolen. De som mobbes ansikt til ansikt på skolen, er også mer utsatt for digital mobbing. Samtidig er det en trend at digital isolering er blitt en ny form for sosial ekskludering. Når noen ikke får delta i de digitale rommene, oppleves det som sosialt ekskluderende.

Staksrud påpeker at de som sliter «i virkeligheten» med hjem, skole og venner, også er de som er mest utsatt for digital mobbing. De som har liten erfaring med Internett, som for eksempel ikke har tilgang til nettet hjemme, er de som er mest utsatt.

Barn med spesielle behov utsatt

Forskning og undersøkelser (1,2,3) viser at barn med spesielle behov kan være ekstra utsatt for digital mobbing. Generelt viser forskning at denne elevgruppen både er mer sårbar og har mindre å møte mobbing med. Vi vet også at viktige beskyttere for alle barn når det gjelder mobbing, er venner og et godt sosialt nettverk, opplevelse av tilhørighet i miljøet og gode relasjoner til voksne. Mange barn med spesielle behov har større utfordringer med å få venner.

Staksrud påpeker at barn med psykiske vanskeligheter som ensomhet, depresjon og atferdsproblemer har en tendens til å bli passive.

– Disse barna håper at problemet vil gå over av seg selv, men klarer ikke å gjøre noe konkret for å hjelpe seg selv eller be om hjelp fra andre. Fordi dette er psykiske vanskeligheter som også kan komme som følge av å bli utsatt for mobbing, er det derfor svært viktig at voksne, foreldre, lærere og andre tar et konkret, særlig og eksplisitt ansvar for å lære disse barna hva de kan gjøre, sier Staksrud.

80 prosent av barn med utviklingshemning opplever mobbing

En kartlegging foretatt av britiske «Equality and human Rights Commission» fra 2010 (4), viser for eksempel at åtte av ti elever med utviklingshemning oppgir å ha blitt mobbet i skoletiden. Over 8o prosent av barn med moderat eller alvorlig stamming rapporterte det samme.

I en artikkel av psykologspesialist Oddbjørn Hove (5), viser han til forskning på psykisk lidelse hos personer med utviklingshemning. Denne forteller at de som har blitt utsatt for mobbing, har fire ganger så stor risiko for depresjon sammenlignet med dem som ikke har vært utsatt for dette. Personer som i utgangspunktet opplever ensomhet og har en negativ sosial selvoppfatning, har større risiko for å utvikle depresjon enn de som ikke har disse psykologiske vanskene. Mobbing kan være en ytre bekreftelse på at personens negative egenopplevelse er «riktig», sier Hove.

En annen undersøkelse fra 2014 (2) viser at barn i vanskeligstilte familier oftere eksponeres for digitale medier og oftere er alene når de er på nettet. Sosialt vanskeligstilte barn er i faresonen i dobbel forstand. På den ene siden lider de av foreldrenes sosiostrukturelle problemer og på den andre siden bruker de media meget intensivt.

En undersøkelse fra 2011 (6) viser at over 40 prosent av foreldre til barn som har ulike psykiske utfordringer, sier de er svært bekymret for deres barns sikkerhet på nettet. Disse barna har likevel ikke større risiko enn gjennomsnittet, men 12 prosent har hatt ubehagelige erfaringer på nett og er mer utsatt for konsekvensene av dette.

Referanser

  1. Naylor, P., Dawson, J., Emerson, E. & Tantam, D. (2011): Prevalence of Bullying in Secondary School by SEN type: Analyses of Combined NPD and LSYPE Data Files. End of Reward Report to ESRC. ESRC: Swindon.
  2. Paus-Hasebrink, I., Sinner, P. & Prochazka, F. (2014): Children’s online experiences in socially disadvantaged families.
  3. Shriver & Timothy mfl. (2011): Walk A Mile In Their Shoes. Bullying and the Child with Special Needs. A Report and Guide from AbilityPath.org.
  4. Tippett, N., Houlston, C. & Smith, P. K. (2010): Prevention and response to identity-based bullying among local authorities in England, Scotland and Wales. Equality and Human Rights Commission 2010.
  5. http://naku.no/node/887
  6. Livingstone, S., Görzig, A. & Ólafsson, K. (2011): Disadvantaged children and online risk.

Fakta om digital mobbing

  • Digital mobbing og digital trakassering er når noen hetser, trakasserer, latterliggjør eller ydmyker noen gjennom kommentarer, bilder eller film i digitale rom.
  • Digitale plattformer har skapt en ny mobbearena. Mobbingen kan spre seg svært raskt og få stort omfang.
  • Digital mobbing kan også være bruk av faktiske eller manipulerte tekstmeldinger, bilder, video eller lydfiler.
  • Digital mobbing kan foregå åpent eller gjennom falske profiler eller identitetstyveri og formidles direkte til den det gjelder eller til andre.
  • Digital mobbing kan også være at personer isoleres eller utestenges fra arenaer som chatterom og digitale sosiale møterom eller blir systematisk unntatt fra venneforespørsler eller «likes».
  • Digitale krenkelser, ofte kalt «netthets», kan inngå som en del av et mobbeforløp.
  • Krenkelser, som grov hets eller sjikane, er ofte knyttet til politisk tilhørighet, oppfatninger, religion, seksualitet, etnisitet eller landsbakgrunn og er svært vanlig blant barn og unge.
  • Det er lett for digitale mobbere å være anonyme.
  • Offeret, som ikke vet hvem som plager, er i en særlig maktesløs situasjon.
  • Å slippe å se offerets reaksjoner kan gjøre at flere er med og at mobbehandlingen blir alvorligere enn hvis du så offeret ansikt-til-ansikt.

 (Kilde: «Rapport 2016:3 Digital mobbing» Folkehelseinstituttet)

Les mer

Nettressurser om mobbing

Slettmeg.no er en råd- og veiledningstjeneste for dem som føler seg krenket på nett. På slettmeg.no kan du få hjelp til å få slettet digital informasjon om deg på nett. Slettmeg.no kan ikke foreta sletting eller kreve at noe skal slettes fra nett, men kan hjelpe deg å komme i kontakt med dem som har lagt ut opplysningene, eventuelt tjenesten hvor opplysningene ligger. De kan også bistå med teknisk hjelp og gi råd om hvordan en best bør gå frem for å få fjernet opplysningene. Du kan kontakte slettmeg.no på e-post hjelp@slettmeg.no eller ringe på telefon 911 29 392.

www.korspahalsen.no er et sted der barn og unge under 18 år kan ringe, maile eller chatte og ta opp det de er opptatt av. På korspåhalsen.no får du snakke med en voksen du kan stole på og som ikke kan se hvem du er. Om du har lyst til å snakke med en voksen, kan du gjøre det på mange måter. Du kan kontakte korspåhalsen.no enten via mail, chat eller forum. På mail og forum må du være innlogget, det trenger du ikke med chatten. Chatten er åpen mandag til fredag fra kl. 14–22. Du kan også ringe på telefon 800 333 21 som er åpen mandag–fredag kl. 14–22. Det er gratis å ringe, og ingen kan ikke se nummeret ditt.

www.snakkommobbing.no er en chattetjeneste fra Blå Kors. Her kan du stille spørsmål om mobbing eller snakke med fagfolk om du har blitt mobbet. Tjenesten er åpent fra kl. 16–21 søndag til torsdag. Ung.no fra Bufdir inneholder informasjon om mobbing, blant annet om skolens ansvar om du blir mobbet og hva du kan gjøre som en venn. Her kan du også lese historier fra noen som har opplevd mobbing og sende inn spørsmål via en spørsmål- og svartjeneste.

Brukhue.com er Norges største skoleturné mot nettmobbing. Siden 2009 har Bruk Hue-turneen besøkt 700 skoler og snakket med 200 000 barn og 40 000 foreldre om digital mobbing og nettvett. Fra høsten 2015 vil Bruk Hue tilby et eget foredrag for mellomtrinnet (6. og 7. trinn). Bruk Hue er utarbeidet av Telenor, Røde Kors ved Kors på halsen, Barnevakten og Medietilsynet. Målet er å forebygge nettmobbing ved å engasjere og bevisstgjøre barn, unge og voksne om nettvett.

Mobbing er vondt bygger på kampanjen «Bruk Hue» og er et nettsted med informasjon om mobbing som også er tilgjengelig på norsk tegnspråk. Statped har oversatt nettstedets historier, sanger og tips til tegnspråk. Dette er nå å finne på «mobbing er vondt». Her er det også tre kortfilmer om mobbing på tegnspråk samt en liste med noen av tegnene som brukes i historiene og filmene.

Tips til voksne

  1. Snakk med barna dine! Spør: «Hvordan har du det på nettet i dag?»
  2. Det er barnets egen opplevelse som bestemmer hva som er mobbing. Hvis et barn opplever at det ofte blir plaget, er denne opplevelsen riktig.
  3. Ta alle situasjoner og meldinger om mobbing alvorlig.
  4. Skap forståelse hos barn og ungdom om at du som voksen er en relevant ressurs og at det å be om hjelp vil bli oppfattet som positivt.
  5. Erkjenn og vær forberedt på at digital mobbing kan være svært ille og at det kan være av en art som gjør det ekstra vanskelig, for ikke å si umulig, å fortelle det til en voksen.
  6. Erkjenn at det er ingen vinnere – og at de som mobber også må få hjelp.
  7. Fortell barn og unge at de må dokumentere og lagre materiale når de blir utsatt for mobbing og trakassering via internett og mobiltelefon.
  8. Kunnskap om digital mobbing handler både om kunnskap om hva det er og hvordan det skjer – men også kunnskap om når det skjer og med hvem – og hvordan vi skal forhindre at det skjer og hvordan vi skal hjelpe dem som har opplevd det.
  9. Vi bør i særlig grad være oppmerksomme på dem som mobber andre ansikt til ansikt, ikke bare for at de ikke skal også mobbe andre via nettet, men også fordi de i står i særlig fare for å bli mobbet av andre på nettet.
  10. Som et ledd i utviklingen av håndteringskompetansen hos barna er det viktig at man har et opplegg i skolen og hjemme hvor man jevnlig repeterer og minner om både forventninger til hvordan man skal oppføre seg mot andre på internett og hva man kan gjøre om noen oppfører seg dårlig mot deg.
  11. Det er det å bli tilsendt sårende og ekle meldinger på internett som er det største digitale mobbeproblemet om vi tar selve mobbemetoden som utgangspunkt. Dette er det mulig å gjøre noe med, både når det gjelder de som sender slike meldinger– og når det gjelder de som mottar dem.
  12. Lær barna om konflikthåndtering og enkle grep som å bli enige om «ikke å være venner mer på Facebook». Da vil de kunne komme seg unna situasjoner, mens den ennå er på konfliktnivå og før det blir «mobbing».
  13. Tren barna i mulige digitale mobbescenarioer og hvordan de skal reagere på dette. Skap en mental portefølje av konstruktive handlingsalternativer.
  14. Lær barn hvordan de kan bruke proaktive håndteringsstrategier på nettet (som å slette meldinger, blokkere folk som plager dem og å be om hjelp), da dette har en positiv effekt og er med på å hindre skade.

(Utvalg fra «Digital mobbing», Staksrud 2013)

Tekst: Sveinung Wiig Andersen

App for å hindre mobbing

Appen «Stopp mobbing i skolen» skal bidra til å hindre mobbing. Ved å laste den ned kan barn og foreldre ved et tastetrykk få praktiske råd og informasjon om hvordan du kan stanse mobbingen i skolen.

Appen beskriver hva mobbing er, hva norsk lov sier om mobbing og inneholder råd om nettvett og mobbing på nettet samt lenker til mer informasjon og hjelpetelefoner. Den viser hvordan du kan klage på mobbing og tilbyr utfylte klager til skoler og fylkesmenn tilsendt på e-post.

Det er Stavanger Aftenblad som står bak gratis-appen som er utviklet i samarbeid med Barneombudet, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Redd Barna, Fylkesmannen i Rogaland, Medietilsynet med flere. Den er tilgjengelig både
i App Store og Google Play.

Professor Sigrun Karin Ertesvåg ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, mener appen er et nyttig verktøy for både elever og foreldre. – Skoler og kommuner som arbeider systematisk, målrettet og samstemt over tid, er de som lykkes i arbeidet mot mobbing. En app alene kan selvsagt ikke løse utfordringene i arbeidet mot mobbing, men appen er et viktig supplement som gjør tilgangen til informasjon og hjelp enkel, sier Ertesvåg.

Side 18 av 30