StatpedMagasinet 1-2016

Å møte mobbing

Hvilken type krenkelse blir eleven utsatt for? En god kartlegging og analyse øker presisjonen i tiltakene – sammen med gjennomtenkte verktøy som kan brukes i arbeidet.

Å forstå mobbingens psykologi er nødvendig for å kunne møte mobbingen på en god måte. Uansett hva vi voksne mener og føler om mobbing, er det viktig å huske at alle involverte er barn. En mobbesituasjon omfatter som regel en til tre barn som mobber, mange tilskuere og et barn som blir mobbet. Med foreldre blir det mange berørte parter, og alle må møtes med respekt. Verken mobbere eller dem som blir mobbet, skiller seg vesentlig fra andre barn når gjelder utseende, klær, dialekt eller andre ytre faktorer. Det er de indre forholdene som er bakteppe for mobbingen.

Faktorer som opplevd felleskap blant mobberne, gruppeprosesser som reduserer hemninger og øker legitimering av retten til å plage andre, kan bidra til at mobbing eskalerer. For tilskuerne kan det være belastende at det oppstår et stilltiende samtykke. Dette forklares gjerne med at det oppstår fiktive normer, som det er vanskelig å bryte ut av. I arbeid mot mobbing er det nødvendig å jobbe systematisk for å hjelpe alle barn på vei mot et godt voksenliv.

En utfordring jeg ofte møter i mobbesaker, er at det ikke er enighet om virkelighetsbeskrivelsen. Skolen og foreldrene er uenige om det eleven er utsatt for er mobbing eller ikke, og da blir det ikke satt i gang effektive tiltak. PP-tjenesten er i slike tilfeller en nødvendig tredje instans for å føre saken fremover.

PP-tjenesten har de siste tiårene gjennomgått en betydelig utvikling. Forståelsen av at vansker og god hjelp må ta utgangspunkt i det fellesskapet barn og unge er en del av, er blitt styrket. Inkludering er et kjernebegrep i en slik forståelse. Elever som opplever mobbing og andre former for krenkelser, har sjelden tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Er du er bekymret for ditt barn?

Se etter varselsignaler hos barnet. Dette kan være utsagn om slemme barn, ulike plager, redsel og plutselig manglende interesse for venner og fritidsaktiviteter. Snakk med barnet uten at det oppleves som avhør og involver barnet i hva dere vil gjøre videre.

Legg frem bekymringen for skolen, og be skolen om enkeltvedtak og grundigere undersøkelser. PP-tjenesten kan bistå skolen. Vårt mål er at ingen barn skal utsettes for mobbing!

Hva kan gjøres?

  1. Å få bukt med mobbing handler først og fremst om forbyggende tiltak. Det må skapes trygge og gode læringsmiljøer for barn og unge. Voksne må være til stede, lage gode relasjoner og snakke om mobbing. Mobbing foregår der de voksne ikke er og der de voksne ikke ser! Kvaliteten i skolens tilsyn med alle oppholdssteder for elever er avgjørende for læringsmiljøet og det fremste virkemidlet for å stoppe mobbing.
  2. Skolene må ha jevnlige elevundersøkelser med mobbing som tema. Undersøkelsene må ha som formål å avdekke faktisk mobbing. Hvem utfører mobbingen og hvor foregår den?
  3. Skolene må ha en tydelig plan for tiltakene som skal iverksettes når mobbing er konstatert. Veiledning er tilgjengelig både hos Læringsmiljøsenteret og hos Utdanningsdirektoratet.
  4. Skolen må ha gode tiltak for å følge opp elever og foreldre som har vært involvert i mobbesaken. Mobberne må ikke glemmes i denne sammenhengen.

PP-tjenesten hjelper skolen med å undersøke, avdekke og sette i verk tiltak mot mobbing. Vi bistår både elever, foreldre og skolen med kunnskap som gir økt
forståelse av mobbingens psykologi og konsekvenser av mobbing. I alvorlige
saker kan vi også tilby hjelp til å snu et negativt læringsmiljø.

Tekst: Asbjørn Langås, leder av pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten i Numedal og Kongsberg og Faglig råd for PP-tjenesten.

Side 5 av 30