StatpedMagasinet 1–2018

Å være ung og hørselshemmet i Norden

Hva forteller nyere nordisk forskning om hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole? En ny kunnskapsoversikt fra NTNU Samfunnsforskning kaster lys over hva det innebærer å være ung og hørselshemmet i nordiske barnehager og skoler.

– Barnehagens og skolens mangel på inkluderende praksiser er grundig dokumentert i denne kunnskapsoversikten. Fremtidig forskning bør bidra til å finne svar på hvordan inkludering kan oppnås i praksis i barnehager og skoler, sier Patrick Kermit, forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Han sier det er høy grad av samstemthet blant publikasjonene som er tatt med i oversikten. De underbygger samlet at nordiske skoler og barnehager i liten grad lykkes når det gjelder å etablere inkluderende praksiser der man har hørselshemmede barn og unge sammen med typisk hørende jevnaldrende.

– Prisen for dette er det hørselshemmede barn og unge som betaler, sier Kermit. Resultatene viser at hørselshemmede barn og unge som gruppe gjør det faglig dårligere enn sine jevnaldrende i skolen.

Noen hovedpunkter:

  • Barnehagen og skolen utformer fremdeles sin faglige virksomhet med den typiske eleven som tenkt brukernorm. Den hørselshemmede eleven må dermed forholde seg til at undervisningen gis på premissene til typisk hørende elever, og den hørselshemmede eleven må tilpasse seg dette så godt han eller hun kan.
  • Forskningen bidrar i liten grad til å opplyse spørsmålet om hvordan inkluderende praksiser ser ut i virkeligheten.
  • Hørselshemmede elever har betydelige utfordringer knyttet til å oppnå sosial deltakelse og likestilling i vanlige barnehager og skoler.
  • Det er et massivt fravær av studier som dokumenterer praksisendringer for å fremme sosial inkludering.
  • Inkludering fremstår dermed stort sett bare som et annet ord for fysisk «plassering» i ordinær skole.
  • Hørselshemmede barn og unge er i praksis mer å regne som personer som er «på besøk» i sine klasser enn selvskrevne medlemmer av fellesskapet.
  • Psykologiske studier viser både høyere risiko og forekomst av psykososiale vansker blant hørselshemmede barn og unge sammenlignet med typisk hørende jevnaldrende.
  • Mange hørselshemmede barn og unge strever konstant med å forstå de voksne og henge med i jevnaldrendesamtaler hvor praten flyter fritt.

Brukermedvirkning

Det er fullstendig fravær av forskningsresultater som indikerer at hørselshemmede barn og unge opplever å bli spurt eller involvert når det gjelder hva slags rettighetsoppfyllelse de skal ha eller hva inkludering innebærer for deres del.

Voksne med manglende kompetanse utøver betydelig makt over barnas kommunikasjonsmuligheter, samtidig som de bidrar til å konstruere barnet som annerledes.

Hørselshemmede barn og unge befinner seg i en nærmest rettsløs tilstand når de som er satt til å oppfylle deres rett til opplæring i en inkluderende setting, også samtidig er de som definerer når inkludering finner sted.

Kunnskapsoversikten

Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole (samforsk.no)
Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning.
Patrick Kermit, NTNU Samfunnsforskning, 2018

Tekst: Gerd Vidje 

Side 22 av 31