StatpedMagasinet 1–2018

I lære som flymekaniker

Sigurd har fått interessen for fly inn med morsmelken. Drømmen er å skaffe seg kompetanse til å klarere fly til avgang. Nå er han flymekanikerlærling ved Aerospace Industrial Maintenance, en bedrift som vedlikeholder fly. Fordi Sigurd er født døv, har veien dit vært tøff.

– Jeg har bare vært lærling i knappe to måneder, så læringskurven er bratt. Det er supert å være i gang med det praktiske etter flere år med teori. Og veldig morsomt å arbeide med fly som jeg har drømt om så lenge jeg kan huske, sier Sigurd Fjeld Tellefsen (20).

Sigurd har gjennom faren sin vanket i småflyhavna på Kjeller og vært i lufta siden han var tre år. Om to år er han utdannet flymekaniker og “kan signere eget arbeid på fly”, som det heter der i gården.

– Å mestre gir meg en enorm glede, mestrer du det faglige, går den sosiale delen glattere også. Som CI-bruker kan det ta litt lenger tid å få med seg de sosiale kodene og de uskrevne reglene. På Aerospace Industrial Maintenance (AIM) ble jeg godt mottatt. Harald Garder Beil, rådgiver i Statped, har vært på plassen og informert dem jeg arbeider sammen med om hvordan hørsel med CI fungerer. Ta på skulderen min, få øyekontakt – så begynner snakkingen. Da både lytter jeg og munnavleser og er sikker på at jeg får med meg alt.

Søkte mot voksne

Sigurd er vant med å være i hørende miljøer. Bortsett fra i barnehagen har det vært få rundt ham som har brukt tegnspråk og norsk med tegnstøtte. Han har gått igjennom hele opplæringsløpet uten å kommunisere med tegnspråk.

– Jeg er i tegnspråkmiljøer av og til og mestrer tegnspråk. I skolesituasjonen hadde det ikke hjulpet meg om én lærer hadde mestret tegnspråk. Utfordringen har hele tiden vært å få det sosiale livet på skolen til å fungere; bli inkludert som en av de andre. I stedet ble jeg mobbet. Jeg trakk meg tilbake og søkte meg mot voksne, hvor jeg følte meg tryggere. Det hendte at lærere ba meg gå til de hørende for å bli integrert. Jeg ble derfor ofte avvist både av læreren og de hørende medelevene. Det var tøft, forteller han. De første årene på barneskolen hadde Sigurd hjelp av en assistent. Da ble han tatt ut på gruppe sammen med elever som hadde andre utfordringer. Det var nærmest en hjelpeklasse, sier Sigurd. Han mistet relasjonen til klassen sin og opplevde det som sorg. På ungdomskolen var han tilbake til undervisning i klasserommet.

Bedre faglig og mer inkludert

– På ungdomsskolen gjorde jeg det mye bedre faglig og dermed ble jeg også mer sosialt inkludert blant de hørende. I tillegg hadde jeg noen timer én-til-én-undervisning med kontaktlærer. Da fikk jeg mulighet til faglig refleksjon sammen med lærer. Jeg utviklet meg faglig og var opptatt av å være skoleflink. Jeg ville vise at jeg mestret fagene og brukte mye tid på lekser sammen med moren min.

Da det ble interessant å snakke med de andre om fag, var de sosiale kodene lettere å oppdage. I tillegg besøkte jeg mange nye steder, folk og miljøer i fritid og ferier sammen med familien min – ikke minst med fly. Horisonten utvidet seg, og jeg opplevde å klare meg bra. Jeg fikk selvtillit og styrke til å stå i situasjoner utenfor komfortsonen. Og jeg lærte å jobbe hardt.

Kult på Kuben

Sigurd begynte på elektrolinjen ved Kuben videregående skole i Oslo (kuben.vgs.no), en skole som ikke bare har som mål å utdanne morgendagens beste fagarbeidere, men som arkitektonisk er helt åpen. Alle innervegger er i glass. En detalj, ja, men da Sigurd fikk eget lydtett pauserom ved siden av klasserommet, kunne han samtidig følge med på hva som foregikk der.

– På Kuben fikk jeg en lærer som hadde erfaring med elever som har en hørselshemming, og mye ble godt tilrettelagt. Mikrofonbruk, lydutjevningsanlegg og pauserom fungerte godt. Jeg fikk også sitte i pauserommet etter skoletid for å jobbe med lekser. På Kuben gikk det opp for Sigurd at han kunne kombinere elektronikken med flyinteressen sin, og tanken på å bli flymekaniker modnet. – Jeg fikk på alle måter fantastisk god drahjelp av læreren min på Kuben og ble veldig motivert til å gjøre mitt beste, forteller han.

Å bli flymekaniker er nemlig ingen lett sak. Det året Sigurd kom inn, måtte man ha fem i snitt for å komme inn på flyfag ved Skedsmo videregående skole (skedsmo.vgs.no) som utdanner mekanikere innen dette faget. Sikre kilder forteller at Sigurd gikk ut med skolens beste karakterer på elektrolinjen det året.

Flyfag på Skedsmo

Sigurd gikk på Skedsmo i tre år og tok fordypning og eksamen i to flytekniske fag, flymekanikk og avionikk (læren om elektronikk og instrumenter i fly). – Det hadde holdt med ett av dem, men jeg fikk ikke lærlingplass og tok like godt ett fag til, sier han lett.

For å bestå eksamen i flyfag har luftfartsmyndighetene bestemt at du må ha minst karakteren 4 i alle fag. Det hører med til historien at det kun var to av 24 elever som besto eksamener i alle fag på avionikk, én av dem var Sigurd.

– Etter det fikk jeg sommerjobb på Norrøna flyverksted i Rakkestad. Harald i Statped var en støtte for meg hele veien, og gjennom NAV fikk jeg arbeidspraksis hos Widerøe flyselskap. Det var høsten 2017, og rett før jul fikk jeg tilbud om lærlingplass på AIM. Gjett om jeg ble glad!

Tekst: Gerd Vidje / Foto: Morten Brun

Side 9 av 31