Dysleksi og multimedielæring

Anette Andresen.
Anette Andresens doktorgradsarbeid undersøkte forskjeller mellom typiske lesere og lesere med dysleksi i håndteringen av multimedielæring. Foto: Eva Hongshagen.

– Det er en utbredt oppfatning at en PC løser mye av problemet med dysleksi. Slik er det ikke, slår Anette Andresen fast etter sin doktorgradsavhandling om dysleksi og multimedielæring.

Tekst og foto: Eva Hongshagen

Doktorgradsprosjektet handlet om hvordan elever med dysleksi hadde nytte av læring fra ulike medietyper på nettet, såkalt multimedielæring. Mer spesifikt var spørsmålet hvordan de klarte å tilegne seg og kombinere informasjon på tvers av nettsider og medietyper. For å svare på dette ble det opprettet tre nettsider om temaet soling og helse. Hver side ga ulik informasjon. Én ga informasjon om skadelige effekter, én om helsefremmende effekter og én hadde nøytral informasjon om soling og helse. Hver av de tre nettsidene inneholdt en video, et bilde og en tekst, alle med unik informasjon. Ved hjelp av spørsmål i etterkant så forskerne hvordan elevene klarte å integrere all informasjonen til en helhetlig oppfatning.

– Slik så vi hvilke medietyper elevene brukte informasjon fra når de svarte på spørsmål om sammenhengen mellom soling og helse. Dess flere av medietypene og sidene elevene brukte i integreringen av informasjon, dess høyere score fikk de, forklarer Andresen.

Arbeidsminne

Resultatene viste at elevene med dysleksi hadde større utfordringer med integreringen på tvers av medietyper og sider enn elevene uten dysleksi. Når elevene med dysleksi svarte på spørsmålet om sammenhengen mellom soling og helse, brukte de ikke informasjon fra tekstene – selv om forskerne gjennom en øyeskanner kunne se at alle elevene leste tekstene.

– Vi fant at forskjellen mellom elever med og uten dysleksi hang sammen med forskjeller i arbeidsminne mellom de to gruppene. Arbeidsminne er evnen til å bearbeide og lagre informasjon samtidig som du gjør noe annet. Når du skal huske fra flere kilder og sammenligne med andre tekster samtidig, blir det vanskelig å huske det du leser i tillegg. Dette slo spesielt ut hos elevene med dysleksi, sier hun.

På forhånd antok forskerne at det var mer krevende for elever med dysleksi enn elever uten å integrere informasjon på tvers av sider og medietyper. – Men at arbeidsminnet forklarte mer enn leseferdigheter, overrasket oss, sier hun.

Digitale læremidler løser ikke alt

44 tiendeklassinger deltok i undersøkelsen, og derfor må resultatene ifølge Andresen tolkes med forbehold. Likevel mener hun det er viktig for lærere å kjenne til betydningen av arbeidsminnet.

– Multimedielæring kan være krevende for elever med dysleksi, selv om lesingen kan få støtte fra bilder og video. PC-en gjør ikke alt mye lettere. Så enkelt er det ikke. Nytten av digitale verktøy er også avhengig av brukeren. Det er ikke teknologien i seg selv som gir læring, men måten den brukes på. Det må brukes riktig for å være til hjelp, presiserer Andresen.

Tettere på elevene

– Hjelp elevene når de bruker nettet, er Andresens oppfordring. – Informasjonen på nettet er mangfoldig og mer uoversiktlig enn i lærebøker. På nettet bestemmer elevene leserekkefølgen selv. Det krever navigeringsferdigheter som mange elever trenger veiledning til. De kan også trenge hjelp til å forstå at informasjonen på ulike nettsteder eller i ulike medietyper supplerer hverandre.

Andresen trekker frem strategier for leseforståelse som viktige verktøy for å hjelpe elever med dysleksi, også når de bruker digitale verktøy.

– Vi vet at forhåndskunnskap gjør det lettere å huske og lære. Snakk med elevene om hva de kan om temaet fra før og hva det nye skal handle om. Det er viktig å ha med seg når vi vet at det sannsynligvis er elever med dysleksi i alle klasserom, sier hun.

Ønsker mer forskning

Det finnes lite informasjon og få studier om elever med dysleksi og multimedielæring.

– Det er forsket mye på feltene hver for seg, men lite på kombinasjonen. Det er også en av grunnene til at dette ble temaet for doktorgradsprosjektet, forteller hun. Andresen ser flere områder hvor det er behov for økt kunnskap.

– For eksempel er det interessant å se hvordan elever med dysleksi bruker det åpne internettet til opplæring ellers. Det hadde vi ikke mulighet til i prosjektet vårt, avslutter hun.

Fakta

Anette Andresens doktorgradsarbeid undersøkte forskjeller mellom typiske lesere og lesere med dysleksi i håndteringen av multimedielæring. Arbeidet ble utført ved Universitet i Oslo.

Mer informasjon om doktorgradsarbeidet, samt lenker til artiklene avhandlingen består av, finner du her.

Side 12 av 23

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!