Digitalisering og særskilte opplæringsbehov

– Elever har hatt ulike opplevelser av hjemmeskole og fjernundervisning, erfarer Elisabeth Øverland, Yuliya Haugland og Aud Mork Bredesen i Statped. 

Glade og sure fjes ser dame på skjerm

Hva lærte vi av koronasituasjonen når det gjelder barn og unge med særskilte opplæringsbehov? Og hvilke spesialpedagogiske utfordringer og muligheter gir digital undervisning?

Statped-rådgiverne Elisabeth Øverland og Yuliya Haugland har sammen med
avdelingsleder Aud Mork Bredesen oppsummert noen erfaringer. De trekker fram to grupper som representerer erfaringer i ytterpunktene.

Positive erfaringer for de stille og følsomme

Den ene gruppa består av elever som er stille og forsiktige og følsomme for støy i

klasserommet. De opplever mye stress ved å være på skolen.

– Disse elevene har hatt en rolig og fin periode med mulighet til å konsentrere seg om skoleoppgavene. Det har vært godt og trygt å kunne ta pauser når de selv trenger det, og å slippe å forholde seg til en del sosiale settinger. De har «blomstret» og funnet motivasjonen for skolearbeid. De foresatte har sett at barna mestrer mer enn ellers. Nå uttrykker de engstelse for at de vil miste denne «nye» skolehverdagen, og at skoleopplegget på nett skal bli begrenset og kanskje forsvinne helt.

Krevende hjemmeskole for elever som trenger mye støtte

Den andre gruppa består av elever med svake selvstyringsfunksjoner som en del
av vanskebildet.

– Disse har behov for tett støtte fra voksne for å komme i gang med oppgaver og konsentrere seg over tid, og de har behov for faste rutiner og strukturerte dager. Flere av disse elevene har hatt det vanskelig. Mange av dem har ikke fått det individuelt tilpassede opplæringstilbudet de har rett til, og har måttet forholde seg til klassens generelle plan, forklarer rådgiverne.

Noen har ikke hatt den nødvendige dialogen med læreren gjennom perioden, og mange foresatte har følt at de har måttet tvinge barnet sitt gjennom alle skoleoppgavene. Dette har ført til negative samspillsituasjoner.

– Vi kjenner til flere barn som har sagt at de aldri vil lese mer, aldri gjøre matte mer, og at de ikke vil tilbake på skolen igjen. Noen foresatte har også lærevansker selv, og dette kan gjøre det vanskelig for dem å være gode veiledere for sine barn, sier Øverland, Haugland og Mork Bredesen.

Tett dialog med eleven og de foresatte

Felles suksessfaktor for elever med spesielle behov har vært at læreren er tilgjengelig for eleven på digitale plattformer. Læreren har hatt jevnlig dialog med eleven og foresatte med tanke på å lage et godt strukturert digitalt opplegg som ivaretar elevens interesser, læringsstiler, styrker og vansker. Eleven har hatt mulighet til å påvirke
innhold og arbeidsformer, og elevens stemme har blitt hørt. Opplegget har vært tilpasset underveis etter innspill og tilbakemeldinger fra eleven og foresatte.
Foresatte har fått veiledning om hvordan de kan støtte barnets digitale læring på en god måte.

Grunnleggende behov i læring

I en læringssituasjon har alle elever samme grunnleggende behov for 

  • å forstå
  • å oppleve mestring
  • å få anerkjennelse
  • å oppleve mening og sammenheng
  • å oppleve tilhørighet og sosial samhandling med andre

A. Hauge, 2005

Hjemmeundervisning og elever med særlige behov

Idébank om bruk av digitale ressurser

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!