StatpedMagasinet 2-2019

Fundamentet for et godt liv legges i barnehagen

Gruppebilde av Nina Nordmark, Cecilie Holen, Arnfinn Vartdal og Hans Edvard Pilskog.
Fra venstre: Nina Nordmark, rådgiver i PPT, Cecilie Holen, pedagogisk rådgiver, Arnfinn Vartdal, kommu-nalsjef og Hans Edvard Pilskog, pedagogisk veileder i kommunen. (Foto: Giske kommune).

Allerede under lek i sandkassa er det viktig at barn med autisme blir sett og får hjelp til å lære mestringsstrategier. Barn med autisme fungerer ofte godt faglig, men trenger veiledning i hvordan de skal mestre det sosiale samspillet. Slik får de til å delta i arbeids- og samfunnsliv som voksne.

Tekst: Anne Rognes

Giske kommune har i flere år jobbet målrettet i skolen for å hjelpe denne sårbare elevgruppen. Nå inkluderer arbeidet også barnehager og helse. Slik kan elever med høytfungerende autisme lykkes i voksenlivet med støtte av prosjektet Teknologi og arbeidslivskompetanse (TALK). 

– Mye av suksessen i prosjektet ligger i en klar prioritering fra vår side, slår kommunalsjef Arnfinn Vartdal fast.

Den viktigste suksessfaktoren er at arbeidet er utviklet, eies og gjennomføres i skolene i tett samarbeid med PP-tjenesten. I løpet av et skoleår er det fem samlinger som skal heve kompetansen til lærerne som jobber med elevgruppen. De tar i bruk nye verktøy, har gruppearbeid og prøver ut tiltak mellom samlingene. 

– Og vi jobber selvfølgelig kunnskapsbasert, presiserer Hans Edvard Pilskog, pedagogisk veileder i kommunen. 

Holdningsendring hos de voksne

– Vi må være åpne på at elevgrupper med autismespekterforstyrrelser utfordrer skolen, mener Vartdal og Pilskog. De presiserer at nøkkelen ligger hos de voksne. – De voksne må være villige til å endre praksis og stille spørsmålet: Hva kan vi gjøre for dette barnet?

I tillegg til å gi lærerne det de trenger av kompetanse og verktøy, er det også avgjørende at de riktige lærerne jobber med elevgruppen. Lærerne må ha god relasjonskompetanse i tillegg til god grunnkompetanse og spesialpedagogikk. Den riktige læreren har også lang erfaring fra skolen og er trygg i rollen og på det han kan. Barna kan gi ærlige tilbakemeldinger, for eksempel «du er den dårligste læreren jeg har hatt». Det er viktig at læreren ikke lar seg stresse av en slik beskjed.

– Samarbeidet med Statped har vært av stor betydning, rådgiverne har bidratt med struktur og fremdrift i arbeidet, mener Nina Nordmark, PPT-rådgiver, og Cecilie Holen, pedagogisk rådgiver i barnehage. – Med sin spisskompetanse innen autisme og systemforståelse har de vært en god og viktig samarbeidspartner. Den pedagogiske analysemodellen har sikret gode drøftinger og utvikling av tiltakene i prosjektet.

Gevinst for den enkelte

– Hvis jeg skulle gi andre kommuner ett argument for å gjøre det samme som oss, trekker jeg fram kostnadene, først og fremst de menneskelige, men også regnet i kroner og øre. Det å ha gode systemer som loser alle elever gjennom et skoleløp til et godt voksenliv er meget verdifullt, understreker Pilskog. 

Starter i sandkassen

Jo tidligere vi tar fatt på arbeidet med å gi disse barna verktøy for å mestre hverdagen, jo større er sannsynligheten for at de vil stå skoleløpet ut og komme i arbeid.

I barnehagen er det viktig å ha noen å være sammen med for å trives. Da unngår barna å lære seg negative strategier som er vanskelig å snu senere. Det er grunnen til at også barnehagene nå er godt i gang med prosjektet.

Oppmerksomhet i barnehagen kan også bidra til at overgangen til skolen blir smidigere – en god forberedelse til skolestart har stor verdi. Så mange som 40–50 prosent av denne barnegruppen er utsatt for mobbing og krenkelser i skolen.

– Det må vi ta på alvor, fastslår Pilskog.

Læreren er rollemodell

Når medelevene ser at lærerne godtar mangfold i elevgruppen, er det den beste inkluderende praksis. Da blir det naturlig for alle elever å ta hensyn og fungere godt sammen.

Tiltak som gjør det enklere å mestre det sosiale samspillet:

  • Snakk med eleven om hva han har behov for.
  • Lag struktur i skolehverdagen og gjør den forutsigbar.
  • Lag dagsplan i samarbeid med eleven.
  • Sørg for å ha et ledig rom hvor eleven kan ta pauser og hente seg inn.
  • Lag tilpasset friminutt etter behov.

Fra og med skoleåret 2020–2021 legges materialet fra prosjektet på Giske kommunes nettsider.

Side 16 av 18