StatpedMagasinet 2-2019

Matematikkvansker - forståelse,utredning og tiltak

Kompetanseutvikling bidrar til systemendringer som er til hjelp for mange barn og unge som strever med matematikk. Statped arbeider for tiden med to prosjekter i Vestfold. De handler om kompetanseutvikling gjennom teori og praksis med elevsaker.

Tekst: Irina Jensø

Lederne av PP-tjenestene i Vestfold meldte våren 2018 inn behov for kompetanseutvikling i matematikkvansker for skole og PPT. Siden det var et sterkt ønske om satsing både i grunn- og videregående skole, ble det to parallelle prosjekter. Bente Sigstad er PP-rådgiver i Holmestrand og Sande kommune. Hun deltar i grunnskoleprosjektet og sitter også i arbeidsgruppen som planlegger samlingene.

Sigstad forteller: «Som rådgiver i PP- tjenesten møter jeg ofte elever som strever spesielt mye med matematikk. Skolene etterspør utredning av matematikkvansker, da de ofte føler at de har forsøkt alle de tiltak de kjenner til uten at eleven har forventet progresjon. Mange av disse elevene er fra ungdomsskoletrinnene, noen fra mellomtrinnet. Ved å delta i dette prosjektet håper jeg å få en bedre forståelse for hvordan matematikkvansker defineres, hvordan vi kan avdekke og ikke minst hvordan vi skal tilrettelegge for god læring. Overfor skolene ønsker jeg å bidra med gjenkjenning av mulige vansker på et tidlig tidspunkt. Tenk å kunne sette i gang med gode og effektive tiltak før vanskene har fått satt seg!»

Prosjektet for videregående skole har så langt bare hatt én samling. Kjersti Lekve er leder for Vestfold fylkeskommunale PPT. Hun forteller at alle fylkets PP-rådgivere og samtlige videregående skoler i Vestfold er med i prosjektet i tillegg til voksenopplæringen og en privatskole. Lekve opplever at prosjektet har fått en god start og håper satsingen både skal føre til økt kompetanse om matematikkvansker og styrke samarbeidet mellom PPT og skolens matematikklærere. Som hun uttrykker det: «Det er flott at vi får hjelp av ekspertene til å drive systematisk kompetanseheving over tid fremfor et enkeltkurs.»

Mer kunnskap

Målet med kompetanseutviklingen er at deltakerne skal få økt kunnskap om ulike former for matematikkvansker og hvordan disse kommer til uttrykk, en bredere kompetanse i kartlegging og utredning av matematikkvansker samt kunnskap om gode tiltak i møte med ulike utfordringer i matematikkfaget. Det legges særlig vekt på å sikre elevenes medvirkning samt å utarbeide gode rutiner for planlegging og evaluering, da vi ser at dette er områder som ofte får for lite oppmerksomhet. 

Kompetanseutvikling

Deltakerne er delt inn i casegrupper bestående av én PP-rådgiver og to lærere som samarbeider om en elev med vansker i matematikk. Gruppene skal følge sin elev tett opp gjennom hele prosjektperioden  (2018–2019). Formålet med denne kombinasjonen av teori og arbeid med lokale eleveksempler er at den nye kunnskapen lettere skal bli en del av etablert praksis.

Sigstad sier det slik: «Prosjektet legger stor vekt på drøftinger av lokale eleveksempler, og vi er delt inn i diskusjonsgrupper. Dette gjør at vi følger flere eleveksempler, ikke bare vårt eget, gjennom hele prosjektperioden og gjennom utredningsforløpet og igangsetting av tiltak. Med en slik organisering følger vi teoretisk kunnskap inn i ulike praktiske settinger. Dette oppleves som svært nyttig.»

Faglig innhold

Prosjektet er organisert som fire heldags samlinger med en kombinasjon av teori og gruppedrøftinger rundt de lokale eleveksemplene og med arbeidsoppgaver som skal gjennomføres mellom samlingene. Opplegget tilpasses deltakernes kompetanse, behov og forventninger samt lokale rammebetingelser. Statpeds kursholdere kan kontaktes mellom samlingene for drøfting av eleveksemplene og veiledning på arbeidsoppgavene.

Sigstad sier følgende om de to første samlingene i grunnskoleprosjektet: «Den første samlingen ga større kunnskap om teorien bak matematikkvansker, ulike typer matematikkvansker og kjennetegn på disse. Jeg har også fått noe innsikt i mulige bakenforliggende årsaker til matematikkvanskene. Dette styrker kunnskapen om hvordan vi kan forstå den enkelte elevs vansker med matematikk. På den andre samlingen var temaet kartlegging og utredning av matematikkvansker. Her ble det satt fokus på hvorfor vi kartlegger samt gitt en innføring i gode kartleggingsrutiner og aktuelt kartleggingsmateriell. Dette var både spennende og nyttig, og nå gjelder det bare å få gode rutiner og erfaring i bruken av disse.»

Tiltak for elever som strever

Tredje samling vil ta for seg hvordan opplæringen bør se ut for barn og ungdommer som strever i matematikk. Det er nok den samlingen deltakerne ser mest frem til, siden de har gitt uttrykk for et stort behov for gode tiltak for elever som strever i matematikkfaget. Det vil bli presentert generell teori om tiltak i matematikk, med vekt på betydningen av dialog med eleven, å skape helhet i opplæringssituasjonen samt å sikre en systematisk utprøving av valgte arbeidsmåter. Deretter vil det bli lagt frem forslag til konkrete tiltak for utvalgte eleveksempler basert på resultatene fra kartleggingen og utredningen som var arbeidsoppgave etter samling to. Deltakerne vil deretter samles i drøftingsgrupper for å legge planer for utprøving av tiltak for de resterende elevene. Arbeidsoppgaven før siste samling vil være å gjennomføre og evaluere disse tiltaksplanene.

Evaluering og justering av tiltak

Fjerde og siste samling skal ha hovedfokus på evaluering og justering av tiltak. Erfaringer fra utvalgte eleveksempler vil bli drøftet i plenum, og gruppene vil få anledning til å drøfte videreføring av tiltaksplanene for sine elever.

Lederne i PPT og skolelederne blir invitert til denne av samlingen, slik at de kan delta i evalueringsarbeidet og være med i planleggingen av hvordan kompetansen skal spres og opprettholdes etter prosjektperioden. En mulig løsning kan for eksempel være at det etableres nettverk for kompetansespredning og erfaringsdeling innen matematikkvanskefeltet. Dette kan opprettholdes også etter prosjektperioden. 

God evaluering så langt

Fortløpende evaluering er viktig. Etter hver samling får deltakerne tilsendt et kortfattet evalueringsskjema. I tillegg vil de bli bedt om en grundigere evaluering etter at prosjektet er avsluttet. Så langt er tilbakemeldingene på det faglige innholdet svært gode, noe som tyder på at vi møter et reelt behov hos tjenestene.

FAKTA

Statped har de siste par årene hatt matematikkvansker som et av sine satsingsområder. Satsingen skyldes at en stor andel av dagens elever går ut av skolen med svært mangelfull kompetanse – og ofte manglende vurdering – i matematikkfaget (Akselsdotter & Nygaard, 2018). Det er derfor viktig å arbeide for at skolen og PP-tjenesten har tilstrekkelig kompetanse om hvordan de kan kartlegge, forstå vanskene og tilrettelegge for elever som strever i matematikkfaget.

Prosjektene i Vestfold er utarbeidet i samarbeid med Jeanette L. Bauer og gjennomføres sammen med Jan Arne Handorff. Begge er seniorrådgivere i Statped.

Side 11 av 18