StatpedMagasinet 2-2019

Slik lages punktskriftbøkene

En stabel med bøker
En lærebok kan bli til flere permer når den konverteres til punktskrift. Konverteringen krever både teknisk og pedagogisk tilretteleggign. (Foto: Eva Hongshagen).

Du tror kanskje punktskriftbøker er en ren oversettelse, en ord for ord-omlegging fra originalboka? Så enkelt er det ikke.

Tekst: Eva Hongshagen

Statped står for produksjon av punktskriftbøker til elever i både grunnskole og videregående skole. I fjor ble det produsert rund 200 nye og reprodusert 350 punktskriftbøker i Statped. Punktskriftbøker produseres både på papir og i elektronisk form til leselist.

– Å konvertere en lærebok til punktskrift er mer enn et teknisk spørsmål. Det handler også om pedagogisk tilretteleg-ging, sier Egil Yttersian.

Han er en av de seks rådgiverne ved avdeling for læringsressurser og teknolo-giutvikling (SLoT) i Statped som står for produksjonen av punktskriftbøker til skole-elever fra første til sjuende trinn. Yttersian deler kontor med Morten Skjærvold, Else-Karin Henriksen og Tove Riseth. På nabokontoret sitter illustratør Heidi Tangen, og noen kontordører lenger bort har råd-giver Tore Johnny Bråtveit sin plass.

Til sammen har de seks mer enn 100 års erfaring i å produsere punktskriftbøker.

Beskrive uten å svare

Lang erfaring kommer godt med når lærebøker for seende skal tilrettelegges for blinde elever gjennom punktskrift.

– Lærebøker i barneskolen er fulle av illustrasjoner, bilder og andre visuelle inntrykk. Vår oppgave er å tilrettelegge bøkene slik at elever som ikke ser, får samme utgangspunkt for å lære som seende, sier Riseth.

Det er lettere sagt enn gjort.

– De fleste oppgavene på de laveste trinnene er knyttet til visuelle inntrykk. Da må vi beskrive bilder, men unngå å løse oppgaven. Beskrivelsene må dessuten være korte og komprimerte – fordi elevene er nybegynnere i lesing – men fremdeles gi mening og ha med det som er nødvendig for oppgaven, sier Henriksen.

Endret rekkefølge

En annen utfordring er rekkefølgen av elementene i læreboka. Yttersian beskriver en omlegging fra visuell til lineær layout.

– I originalboka er bilder, tekst og andre elementer spredd rundt på sidene. Seende elever kan orientere seg ved hjelp av øynene. Slik er det ikke for blinde. Punktskriftboka leses lineært, fra første punkt på første linje til siste punkt på siste linje. Alle elementer må komme løpende etter hverandre. Da må vi tenke på hvilken rekkefølge som gir mening, sier han.

Tove Riseth, Tore Johnny Bråtveit, Else-Karin Henriksen og Mette Eid Løvås står rundt et avlangt bord fylt av punktskriftbøker og annet materiell.
Tove Riseth, Tore Johnny Bråtveit, Else-Karin Henriksen og Mette Eid Løvås i rommet der den praktiske delen av punktskriftbokproduksjonen foregår. (Foto: Eva Hongshagen)

Vanskelighetsgrad

I punktskrift kan forskjellige elementer identifiseres ved hjelp av ulike virkemidler. Det kan for eksempel brukes tegn og bokstaver i grupper på tre, rammer, innrykk av tekstområder eller blanke linjer. Dette er fastsatt i en standard vedtatt av Offentlig utvalg for punktskrift (OUP).

– For de yngste elevene må det likevel tilrettelegges ytterligere for å gjøre teksten overkommelig. For eksempel brukes kortere og færre linjer eller blanke baksider. Så går det gradvis mot standarden fra fjerde trinn, sier Henriksen.

Likevel kan det være behov for individuell tilpasning uavhengig av trinn. Det kan være elever som har behov for annen tilrettelegging på grunn av sammensatte vansker.

Erfaringskompetanse

Utfordringene ved produksjon av punktskriftbøker er ikke alltid like lett å løse. Da er det behov for både kreativitet og pedagogisk kompetanse.

– Lærebøker er ulike. Som regel kan tidligere løsninger gjenbrukes i en annen form, men innimellom må vi finne nye, fordi det er helt nye oppgaver som vi ikke har vært borti før, sier Henriksen, og fortsetter:

– Erfaringene vi har opparbeidet gjennom årene, er avgjørende for å finne gode løsninger. Erfaringene er også grobunn for nye ideer. Samtidig har vi et tett, godt og viktig samarbeid med rådgiverne fra fag-området syn i Statped. De er bindeleddet mellom oss og elevene.

Lite miljø

Det anslås at det på landsbasis er en til fire elever per trinn som er punktskriftbrukere. I motsetning til bøker som masseproduseres, lages punktskriftbøkene på bestilling.

– Når vi får en bestilling på lærebøker til en elev på første trinn, vet vi at dette er en elev vi skal følge i det videre skoleløpet med punktskriftbøker. Miljøet er lite. De blir våre barn på en måte, sier Yttersian med et smil.

Når en bestilling kommer, må Statped få tak i originalboka fra forlaget som har gitt den ut. 

– Produksjonen begynner med skanning av originalboka. Deretter starter tilretteleggingen med tanke på leserekkefølgen, sier Yttersian.

Klipp og lim-produksjon

Å produsere en punktskriftbok kan ta alt fra noen dager til flere uker. I tillegg til ren punktskrift, kan det også være behov støttemateriell som «svell», tegneplast eller «ploppe-ark».

– Dette er eksempler på taktile illustrasjoner eller verktøy for oppgave- løsing. «Svell» lages på en spesiell type papir, der sorte områder varmebehandles og heves. Tegneplast kan brukes til å besvare oppgaver som handler om å tegne figurer. «Ploppe-ark» er et ark av plastikk med en rekke halvkuleformede plastknapper som kan brukes i avkrys-ningsoppgaver. De kan trykkes ned – og eventuelt opp igjen om du har svart feil, forteller Riseth.

Både tegneplast og «ploppe-ark» lages med vakuumpresse. Disse og andre tillegg til boka må lages fra gang til gang. 

– Denne delen av produksjonen er en «klipp-og-lim-jobb», side for side og perm for perm. For de mest kompliserte bøkene har vi en mal vi kan følge ved reproduksjon, forteller Henriksen.

– Produksjon av matematikkbøker står i en særstilling. Her er det gjerne behov for en del tilleggsmateriell, og den pedagogiske tilretteleggingen kan være mer krevende, sier hun.

Korrektur ved høytlesning

Som bøker ellers må også alle punktskriftbøker korrekturleses. Bråtveit er selv punktskriftbruker og korrekturleser flere av bøkene, men ikke alene.

– Alle bøker korrekturleses sammen med en seende som ser hva som står i originalboka. Korrekturleser leser høyt for motleser som følger med i originalboka, forteller Bråtveit.

De to korrekturleserne kan også drøfte de pedagogiske endringene som er gjort. Det er en siste sjekk for å se om tekst og illustrasjoner er hensiktsmessig tilrettelagt og at de gir mening.

Digitalisering

De første årene på skolen er det en overvekt av punktskriftbøker på papir. Etter hvert får elevene flere og flere bøker digitalt. 

Mette Eid Løvås, avdelingsleder i SLoT, sier det også i fremtiden er behov for begge formater.

– Man må lære å beherske leslist, men det vil fortsatt være behov for lærebøker på papir. Det finnes visuelle elementer som er utfordrende å lese digitalt. Et eksempel på det er tabeller. På papir kan du orientere deg på hele arket, men digitalt blir det lest linje for linje, sier hun.

Statped utforsker også andre muligheter for å tilrettelegge læringsressurser for blinde elever.

– For eksempel kan det være lyd- eller musikkillustrasjoner som følger boka. Her er det mange muligheter og et stort utviklingspotensial, avslutter avdelingslederen.

Fakta

  • Statped tilrettelegger lærebøker for elever med synsnedsettelse i grunnskole og videregående skole
  • Bestillingsfrist for punktbøker er 20. januar.
  • Det anslås at mellom én til fire elever per trinn i norsk skole er punktskriftbrukere.
  • roduksjon av en punktskriftbok tar alt fra noen dager til flere uker.
  • I 2018 produserte Statped rundt 200 nye og reproduserte om lag 350 punktskriftbøker.

Side 12 av 18