StatpedMagasinet 2-2019

Utvikler inkluderende mattebøker

Portrett av Oliv Klingenberg.
Oliv Klingenberg forteller at bøkene har en struktur som blir gjentatt for hvert tall som introduseres. – En kjent struktur gir riktige forventninger til hva fingrene skal møte på,sier hun. (Foto: Eva Hongshagen).

Over flere år har blinde elever på første trinn stått uten lærebok i mate-matikk. Det har Oliv Klingenberg tatt initiativ til å gjøre noe med. 

Tekst og foto: Eva Hongshagen

Oliv Klingenberg, seniorrådgiver og synspedagog i Statped, har tatt doktorgrad om blinde barn og matematikkopplæring. Doktorgraden gir grunnlag for utviklingen av nye matematikkbøker til blinde barn på første trinn.

– Elever får matematikkbok før de har lært å lese. Derfor er matematikkbøkene visuelle og billedbaserte. Det gjør at bøkene Statped har laget for blinde barn, har vært annerledes enn bøkene resten av klassen arbeider med. Det står i kontrast til Statpeds ønske om at læring skal skje sammen med andre barn, sier Klingenberg.

Tredelt prosjekt

Læremateriellet som nå utvikles for barn på første trinn, skal bestå av tre deler.

– Vi skal tilby alle blinde elever en bok på lik linje med øvrige elever, vi skal lage aktiviteter for matematisk tenkning som kan gjøres uten syn og vi skal tilby støtteressurser for lærere, som i utgangspunktet kan lite om hvordan elever uten syn lærer, sier hun. 

Håpet er å ferdigstille arbeidet til skolestart høsten 2020, men endelig sluttdato er ikke fastsatt.

Pågående prosjekt

Det første målet om å utvikle lærebøker har kommet langt. Klingenberg har samarbeidet med rådgiverne i Statped som produserer punktskriftbøker for elever fra første til sjuende trinn.

Hun forteller at et mål med bøkene er at de skal være så enkle som mulig å produsere. Det innebærer at punkskriftbøkene blir en lesebok med tall og regnestykker som lages etter et system som kan brukes uansett leverandør av originalboka.

– Et annet mål er å ta inn så mye læring som mulig i boka. Dette er elever som i tillegg til det matematiske også må lære å bruke fingrene i «lesemodus», slik at de opphøyde punktene kan kjennes igjen som tall og regnetegn, forteller Klingenberg.

– Fingrene må være i bevegelse for å gjenkjenne det som leses. Dette forsøker vi å hjelpe elevene til å mestre ved å bruke en metodikk i bøkene som er anbefalt av forskere på taktil lesing. Veldig kort betyr dette at eleven fører fingrene langs en linje før fingrene møter på selve tallet som skal leses, forklarer hun.

Gruppebilde av Tove Riseth, Oliv Klingenberg, Else-Karin Henriksen og Mette Eid Løvås.De nye mattebøkene er et prosjekt Oliv Klingenberg (nummer to fra venstre) gjør i samarbeid med ansatte i Statped som blant annet produserer punktskriftbøker. Her sammen med Tove Riseth, Else-Karin Henriksen og Mette Eid Løvås.

Gjenkjennelige strukturer

Et annet mål er å skape gjenkjennelige strukturer.

– Når seende barn slår opp på ei bok-side, ser de hele boksida med en gang. De kjenner igjen det visuelle og ser fort hva som skal gjøres. Barn som leser taktilt, får avgrensede biter under fingertuppene, sier Klingenberg, og fortsetter:

– Det har vi løst ved å lage en struktur som blir gjentatt for hvert tall som introdu-seres. En kjent struktur gir riktige forvent-ninger til hva fingrene skal møte på. Dette skaper også selvstendighet. Eleven slipper at læreren må fortelle hva du skal gjøre.

Fire sider per tall

Den gjenkjennelige strukturen, som også sørger for kontinuerlig fingerbevegelse, er løst ved at for hvert nytt tall som introduseres, er det fire sider i punktskriftboka. De fire sidene har samme oppsett fra tall til tall.

På den første siden lærer eleven å lese selve tallet. På den andre siden er tallet sammen med andre symboler, slik at eleven skal finne igjen tallet. På den tredje siden skal eleven øve på å lese alle tallene som er lært så langt og på den fjerde er det laget en skriveoppgave med tallet. Denne strukturen kan benyttes i mattebøker på ørste trinn uavhengig av forlag. 

Et annet grep for økt inkludering er samsvar i sidetall mellom den blinde elevens bok og øvrige elevers bok.

– Sidetallet nederst på midten er sidetall i punktskriftboka, mens sidetallet til høyre er sidetallet i den visuelle boka. Så når læreren sier til klassen «slå opp på side 22», kan den blinde eleven finne samme side i sin egen bok uten særskilt beskjed, sier Klingenberg.

Sekvensiell læring

Klingenberg understreker forskjellen i å lære grunnbegreper som stor og størst eller først og sist for barn med og uten syn.

– For seende barn er betydningen av ordene stor og størst så tydelig til stede. De ser to ting samtidig og sammenligner. Bare at vi peker på det ene, gjør det tydelig at noe annet er større. Dette er mer krevende å lære for et barn som ikke ser. Ja, du kan holde noe i hånda og så holde noe større, men du må huske størrelsen på den første når du sammenligner med den andre. Det er en vesentlig forskjell, sier hun, og forklarer videre:

– Det samme gjelder ord som først og sist. Først handler om at du ser en helhet. Ser du noen stå i kø for å vaske hender, står noen først, noen sist og noen midt imellom. Som blind må du tenke deg denne helheten. Det betyr at alle grunnbegreper må læres på en helt annen måte. Vi kaller dette sekvensiell læring.

Sette tall på tallinje

Taktile bilder er en løsning som gjerne benyttes, men dette kan også være utfordrende.

– Å forstå et taktilt bilde kan sammenlignes med strekkoden på varer du handler. Det ligger masse informasjon i både strekkoden og i de taktile linjene, men du må kode ut alle detaljer og sette dem sammen til en helhet, sier hun.

Oliv Klingenberg viser frem læringsoppgaver til tallet seks.

Klingenberg viser videre til oppgaver der man bruker farger for å lære regning.

– For eksempel kan du ha fem røde kuler og to blå. Du ser syv, men du får samtidig vite at det består av fem og to. I punktskrift kan vi illustrere antallet ved å skrive sju fulle punktskriftceller. Oppdelingen illustreres ved å lage et større mellomrom mellom de fem første og de to siste. Når eleven har lært å bruke begge hender i lesingen, vil han kjenne at det er fem og to, samtidig som det er syv, sier Klingenberg. 

Nye læringsaktiviteter

Bøkene er så godt som ferdig, og Klingenberg og kollegaene er godt i gang med å diskutere mulige løsninger for aktiviteter som bidrar til mattelæring. Først må gruppa kartlegge hvilke aktiviteter som er typiske på første trinn.

– Oversikten bruker vi til å skissere nye aktiviteter som gir samme forståelse ikke-visuelt. Målet er å dekke opp det som er typiske aktiviteter når et barn begynner å forstå og tenke matematisk. Det er også viktig at aktiviteten kan gjøres sammen med hele klassen, fordi vi tror på at elever lærer bedre sammen, sier hun, og fortsetter:

– Vi tror at lyd kan trekkes mer inn i dette, for eksempel kan man klappe eller lage rytme i tall. Det kan også være behov for fysisk materiell for å gjøre aktiviteten, og da ser vi for oss en eske som følger med boka.

Side 7 av 18